Tropiduchidae

Mückenzikaden (Tropiduchidae) sind eine weltweit mehr als 380 Arten umfassende Gruppe der Zikaden innerhalb derer sie zu den Fulgoromorpha gestellt werden. Ihr Verbreitungsschwerpunkt liegt in den Tropen und Subtropen. Derzeit werden zwei Unterfamilien unterschieden: Elicinae und Tropiduchinae. In Europa kommen nur Vertreter der Tropiduchinae mit zwei Gattungen mit 3 Arten vor: Ommatissus binotatus, Sechspunkt-Mückenzikade (Trypetimorpha occidentalis) und Vierpunkt-Mückenzikade (Trypetimorpha fenestrata)^[1], die letzteren zwei Arten kommen auch in Teilen von Mitteleuropa vor.^[2] Omatissus lybicus ist im Nahen Osten ein bedeutender Schädling der Dattelpalme.

Einzelnachweise

1. ↑ Tropiduchidae in der Fauna Europaea, Stand: 2. März 2015.
2. ↑ W.E. Holzinger: Vorläufiges Verzeichnis der Zikaden Mitteleuropas (Insecta: Hemiptera: Fulgoromorpha et Cicadomorpha); Preliminary checklist of the Auchenorrhyncha (leafhoppers, planthoppers, froghoppers, treehoppers, cicadas) of Central Europe, Stand 2003 ([1] (Seite nicht mehr abrufbar, Suche in Webarchiven) Info: Der Link wurde automatisch als defekt markiert. Bitte prüfe den Link gemäß Anleitung und entferne dann diesen Hinweis. ; PDF; 122 kB), abgerufen am 8. Mai 2007

Tropiduchidae is a family of planthoppers in the order Hemiptera. There are at least 160 genera and 600 described species in Tropiduchidae.^[1][2][3]

See also

• List of Tropiduchidae genera

References

Los tropidúquidos (Tropiduchidae) son una familia de insectos hemípteros del suborden Auchenorrhyncha. Hay 170 géneros y 600 especies en la familia. Su hábitat suele ser las partes bajas de bosques tropicales húmedos. Se alimentan preferentemente de monocotiledóneas.^[1]​^[2]​^[3]​

Algunos géneros

• Eilithyia - Isporisa - Sogana - Varma^[4]​
• Lista de géneros

Referencias

Lecturas adicionales

• Ross H. Arnett (30 de julio de 2000). American Insects: A Handbook of the Insects of America North of Mexico. CRC Press. ISBN 978-0-8493-0212-1.
• Bartlett C, Adams E, Gonzon A (2011). «Planthoppers of Delaware (Hemiptera, Fulgoroidea), excluding Delphacidae, with species Incidence from adjacent States». ZooKeys.

Tropiduchidae Stål, 1866, è una Famiglia comprendente insetti dell'Ordine dei Rincoti Omotteri, È uno dei più piccoli raggruppamenti all'interno della Superfamiglia dei Fulgoroidei.

Descrizione

I Tropiduchidae sono insetti dal corpo slanciato, generalmente di colore verdastro, giallastro o bruno. Il capo presenta la regione frontale prolungata in avanti e carenata lateralmente, con ocelli disposti sotto e davanti agli occhi e con antenne provviste di flagello filiforme.

Le ali anteriori hanno il clavo non granulato e con nervatura clavale terminante in corrispondenza del suo vertice. Il mesonoto presenta una struttura trasversa che separa uno sclerite posteriore di forma triangolare e stretta, simile ad uno scutello.

Le zampe posteriori hanno il secondo tarsomero breve e terminante con due spine apicali, una per lato.

Sistematica

I Tropiduchidae sono rappresentati da circa 380 specie ripartite fra 136 generi^[1], principalmente diffusi nelle regioni tropicali.

In Europa è rappresentata solo la sottofamiglia dei Tropiduchinae con i generi Omatissus e Tripetymorpha, entrambi presenti anche in Italia. La specie di maggiore interesse economico è Ommatissus binotatus, associata alla palma da datteri e presente in Sicilia e nella penisola iberica oltre che in Nordafrica. In Nordafrica e in Medio Oriente è presente anche Ommatissus lybicus, altra specie dannosa alla palma da datteri.

Note

Bibliografia

• Ângelo Moreira da Costa Lima. XXIII. Homópteros in Insetos do Brasil. Tomo 2. Escola Nacional de Agronomia, 1940. (in portoghese).
• Stephen W. Wilson, Keys to the families of Fulgoromorpha with emphasis on planthoppers of potential economic importance in the Southeastern United States (Hemiptera: Auchenorrhyncha) (PDF), in Florida Entomologist, vol. 88, n. 4, pp. 464-481. URL consultato il 4 settembre 2008 (archiviato dall'url originale il 6 dicembre 2010).

Tropiduchidae er en familie av sikader, og en del av gruppen Fulgoromorpha.

Utseende

Små til middelsstore, ofte grønne sikader. Kroppen er middels slank og en tanke flattrykt. Et kjennetegn på familien er at den bakre delen av mesonotum (den midtre ryggplaten) er skilt fra resten av platen ved en fin fure. De kan minne om familien Delphacidae, men mangler en stor, bevegelig spore på leggene. Hodet er forholdsvis lite, noen ganger er pannen langt framtrukket. Denne har to lengdelister. Fasettøynene er noe utstående, forholdsvis små og gjerne mørke på farge. Både pronotum og mesonotum har tre lengdelister. Vingene er velutviklede, vanligvis glassklare, med et markert, gjerne lyst, årenett. Beina er middels lange og kraftige. Nymfene kan minne om nymfene til Delphacidae, men noen har en kvast av vokstråder som stikker ut fra bakkroppsspissen.

Levevis

Som de fleste sikader lever de av plantesaft. Både nymfene og de voksne suger plantesaft over bakken. De kan leve på en rekke ulike plantegrupper, både bregner, gress og siv, palmer og tofrøbladete planter. De fleste av artene lever enten på enfrøbladete planter eller på treaktige, tofrøbladete planter. Familien er mest vanlig i skog, men arter forekommer i et vidt spenn av miljøer fra halvørken til tropisk regnskog. Enkelte arter er regnet som skadedyr, blant andre Numicia viridis på sukkerrør og Ommatissus lybicus på daddelpalmer.

Utbredelse

Tropiduchidae finnes over hele Jorden i varm-tempererte og tropiske områder. I Europa finnes det bare tre arter, som nordligst er funnet i Østerrike. Fra USA er det bare kjent to arter.

Systematisk inndeling

Totalt sett blir familien delt inn i over 100 slekter.

• Nebbmunner (Hemiptera)
  • underorden Plantesugere (Homoptera) (parafyletisk)
    • gruppe Sikader (Auchenorrhyncha)
      • delgruppe Fulgoromorpha
        • familien Tropiduchidae
          • underfamilien Tropiduchinae
            • slekten Ommatissus – i Europa:
              • Ommatissus binotatus Fieber, 1876
            • slekten Pelitropis
              • Pelitropis rotulata van Duzee – finnes i USA
            • slekten Tangia
              • Tangia breviceps (Metcalf & Bruner) – finnes i USA
            • slekten Trypetimorpha Costa, 1862 – i Europa:
              • Trypetimorpha fenestrata Costa, 1862
              • Trypetimorpha occidentalis Huang & Bourgoin, 1993

Kilder

• Liang, A.-P. (2003) A New Genus of Tropiduchidae (Hemiptera: Fulgoroidea) from China and Vietnam, with Description of Eggs. The Florida Entomologist 86: 361-369. [1]
• Fauna Europaea, utbredelsesdatabase over europeiske dyr
• Om australske arter

Eksterne lenker

• (en) Tropiduchidae i Encyclopedia of Life
• (en) Tropiduchidae i Global Biodiversity Information Facility
• (en) Tropiduchidae hos Fossilworks
• (en) Tropiduchidae hos Fauna Europaea
• (en) Tropiduchidae hos NCBI
• (en) Tropiduchidae hos ITIS
• (en) Kategori:Tropiduchidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Tropiduchidae – detaljert informasjon på Wikispecies
• FLOW – Fulgoromorpha Lists On the Web
• Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.
• Tropiduchidae på Tree of Life
• Bildegalleri over noen asiatiske arter

Латинское название Tropiduchidae Stål, 1866^[1]

Систематика
на Викивидах

Изображения
на Викискладе

ITIS 109181 NCBI 66049

Tropiduchidae (лат.) — семейство равнокрылых насекомых. Встречаются всесветно, главным образом, в тропиках^[2].

Описание

Средней величины, обычно слегка дорсовентрально уплощенные и внешне разнообразные цикадовые насекомые. Полифаги и олигофаги однодольных, таких как злаки, пальмы и др. Для СССР указывалось 2 рода и 4 вида^[3][4] В странах умеренного климата размеры средние (длина тела от 7 до 9 мм)^[5].

Классификация

Около 600 видов и 166 родов^[2]. В Европе представлены, в том числе, родами Omatissus и Tripetymorpha (подсемейство Tropiduchinae).

• Роды: Achilorma — Acrisius — Aethomyctus — Afroelfus — Alcestis — Alcumena — Alleloplasis — Alphesiboea — Amaclardea — Amapala — Antabhoga — Arenasella — Aripoa — Athestia — †Austris — Bananellodes — Barunoides — Biruga — Busas — Caffrommatissus — Camerunilla — Catullia — Catulliaria — Catullioides — Chasmacephala — Cixiopsis — Clardea — Colgorma — Conchyoptera — Cuneoceps — Cyphoceratops — Cyrtomycta — Danepteryx — Daradacella — Daradax — Daradaxoides — Diagrynia — Diambon — Dichoneura — Dictyobia — Dictyonia — Dictyonissus — Dictyotangia — Dictyssa — Dictyssonia — Dioxyomus — Duriopsis — Durium — Dyctidea — Eilithyia — †Emiliana — Eodryas — Epora — Eporiella — Eucameruna — Eutropistes — Exphora — Ficarasa — Fritzruehlia — Gaetulia — Gamergomorphus — Gamergus — Garumna — Garumnella — Gergithomorphus — Grynia — Haliartus — Heinsenia — Idiomyctus — Indogaetulia — Ingoma — Inkewana — Intandela — Isporisa — Isporisella — †Jantaritambia — Johannesburgia — Kallitambinia — Kallitaxila — Kazerunia — Kirongoziella — Laberia — Ladella — Ladellodes — Lagoana — Lavora — Leptotambinia — Leptovanua — Leusaba — Macrovanua — Manganeutes — Mesepora — Misodema — Monopsis — Montrouzierana — Neaethus — Neocatara — Neommatissus — Neorudia — Neotangia — Neotaxilana — Neotaxilanoides — Neotylana — Nesotaxila — Nesotemora — Neurotmeta — Nubithia — Numicia — Nurunderia — Obedas — Oechalina — Oligaethus — Ommatissus — Osbornia — Ossoides — Paragamergomorphus — Parahydriena — Paralasonia — Paricana — Paricanoides — Paruzelia — Peggioga — Pelitropis — Peltodictya — Pseudoclardea — Pseudogergithus — Pseudoparicana — Pseudotangia — Pucina — Remosa — Rhinodictya — Riancia — Rotunosa — Sakina — Salona — Scenoma — Scolopsomorpha — Siopaphora — Sogana — Spathocranus — Stacota — Stenoconchyoptera — Stiborus — Sumbana — Swezeyaria — Tambinia — Tangella — Tangia — Tangidia — Tangiopsis — Tangyria — Tauropola — Teramnon — Thaumantia — Thymbra — Trienopa — Tropiduchodes — Tropiduchus — Trypetimorpha — Turneriola — Ubis — Vanua — Vanuoides — Varma — Zema

Примечания