الأسماء في صفحات التنقل
Flower chafers are a group of scarab beetles, comprising the subfamily Cetoniinae. Many species are diurnal and visit flowers for pollen and nectar, or to browse on the petals. Some species also feed on fruit. The group is also called fruit and flower chafers, flower beetles and flower scarabs. There are around 4,000 species, many of them still undescribed.
Twelve tribes are presently recognized: Cetoniini, Cremastocheilini, Diplognathini, Goliathini, Gymnetini, Phaedimini, Schizorhinini, Stenotarsiini, Taenioderini, Trichiini, Valgini, and Xiphoscelidini.[1] The tribe Gymnetini is the biggest of the American tribes, and Goliathini contains the largest species, and is mainly found in the rainforest regions of Africa.
Adult flower chafers are usually brightly coloured beetles, often metallic, and somewhat flattened in shape. The insertions of the antennae are visible from above, while the mandibles and labrum are hidden by the clypeus. The elytra lack a narrow membranous margin and are truncate to expose the pygidium. The abdominal spiracles are diverging so that several lie on the abdominal sternites with at least one exposed. The fore coxae are conical and produced ventrally, while the mid coxae are transverse or only slightly oblique. The mesothoracic epimera is visible from above. The tarsi are each equipped with a pair of simple (not forked) tarsal claws of subequal size.[2][3]
A feature possessed by adults of many flower chafers, especially Cetoniini, is lateral emargination of the elytra.[4]
Larvae are stout-bodied and very hairy with short legs. The head is partly covered by the prothorax. Each antenna has the apical segment as wide as the penultimate segment. The galea and lacinia are used to form a mala. The anal cleft is transverse. The mandible has a ventral stridulating area. The labrum is symmetrical with a deeply pigmented notch on each side of the midline.[2]
Adult cetoniines are herbivorous, being found on flowers (from which they consume nectar and pollen), tree sap and rotting fruit. Larvae generally live and feed in decaying plant matter (including decaying wood) or soil. In captivity, cetoniine larvae will feed on soft fruit.[2][3]
Many species in the tribe Cremastocheilini are known to be predaceous, feeding on hymenopteran larvae or soft-bodied nymphs of Auchenorrhyncha. Spilophorus spp. have been noted feeding on the nesting material and excrement of South African passerine birds,[5] while Spilophorus maculatus has been recorded feeding on Oxyrhachis sp. nymphs[6] and Hoplostomus fuligineus is known to feed on the brood of honey bees in South Africa and the pupae of the wasp Belonogaster petiolata. Campsiura javanica feeds on the larvae of Ropalidia montana in southern India.[7] Cremastocheilus stathamae feeds on ants of the genus Myrmecocystus.[8]
In terms of movement, adults are considered some of the best flyers among beetles. They can hover above and land on flowers or fruit. When threatened by predators, they escape by either performing a rush take off or by falling toward the ground and then flying before impact. Many cetoniines fly with their elytra closed, as their hindwings can unfold and slide out under the elytra during flight (thanks to the emargination of the elytra).[4]
Larvae of some taxa can crawl on their backs using their tergal folds, which are covered in strong bristles. Others crawl on their legs.[2][4]
The tribes of subfamily Cetoniinae, with some notable genera also listed, are:[9]
Subtribus Cetoniina
Subtribus Euphoriina
Subtribus Leucocelina
Subtribus Aspilina
Subtribus Coenochilina
Subtribus Cremastocheilina
Subtribus Cymophorina
Subtribus Genuchina
Subtribus Goliathopsidina
Subtribus Heterogeniina
Subtribus Lissogeniina
Subtribus Macromina
Subtribus Nyassinina
Subtribus Oplostomatina
Subtribus Pilinurgina
Subtribus Spilophorina
Subtribus Telochilina
Subtribus Trichoplina
Subtribus Trogodina
Subtribus Dicronocephalina
Subtribus Goliathina
Subtribus Ichnestomatina
Subtribus Rhomborhinina
Subtribus Blaesiina
Subtribus Gymnetina
Subtribus Lomapterina
Subtribus Schizorhinina
Subtribus Anochiliina
Subtribus Chromoptiliina
Subtribus Coptomiina
Subtribus Doryscelina
Subtribus Euchroeina
Subtribus Heterophanina
Subtribus Heterosomatina
Subtribus Pantoliina
Subtribus Parachilina
Subtribus Stenotarsiina
Subtribus Cryptodontina
Subtribus Incaina
Subtribus Osmodermatina
Subtribus Platygeniina
Subtribus Trichiina
Subtribe Microvalgina
Subtribe Valgina
Flower chafers are a group of scarab beetles, comprising the subfamily Cetoniinae. Many species are diurnal and visit flowers for pollen and nectar, or to browse on the petals. Some species also feed on fruit. The group is also called fruit and flower chafers, flower beetles and flower scarabs. There are around 4,000 species, many of them still undescribed.
Twelve tribes are presently recognized: Cetoniini, Cremastocheilini, Diplognathini, Goliathini, Gymnetini, Phaedimini, Schizorhinini, Stenotarsiini, Taenioderini, Trichiini, Valgini, and Xiphoscelidini. The tribe Gymnetini is the biggest of the American tribes, and Goliathini contains the largest species, and is mainly found in the rainforest regions of Africa.
Gullbasser (Cetoniinae eller Cetoniidae) er store, oftest praktfullt fargerike, metallglinsende biller. I Norge finnes 3 arter, de fleste i denne gruppen er fra varmere land.
Middelsstore til svært store (5-120 millimeter) biller, gruppen omfatter noen av verdens største biller i den afrikanske slekten Goliathus. Kroppen er litt flattrykt og kantete, hos mange blank og metallisk, sjelden påfallende hårete. Hodet er mer eller mindre skovlformet, kan ha et horn i midten, antennene ganske korte og bladformede. Beina er middels kraftige, føttene (tarsene) ofte nokså lange. Flygevingene er temmelig store, gjerne mørkt fargede. Larvene er C-formede, tykke, bleke og tynnhudete, med tre par korte bein i forenden og en stor hodekapsel.
En del gullbasser, deriblant de norske artene, kan fly med lukkede dekkvinger i stedet for å måtte ha dem sperret opp og ut til sidene. Det kommer av at dekkvingenes kant på siden har en utskjæring som gir plass for vingebevegelsene, som bildet oppe til høyre viser. Larvene utvikler seg gjerne i muld eller annet råtnende plantemateriale.
De voksne av mange arter besøker ofte blomster i godt vær men holder seg skjult når det er overskyet.
Larvene lever ofte av vedmuld inne i hule trær, men noen holder til for eksempel i maurtuer.
Det finnes bare tre arter av gullbasser i Norge. De er nokså forskjellige og enkle å holde fra hverandre. Tre tre artene er:
På Baltikum finnes det to arter til som er relativt nært beslektet med de norske artene, og som teoretisk sett kan komme til å dukke opp i Norge- Disse er Oxythyrea funesta og Tropinota hirta.
Cetoniinae, Valginae og Trichiinae blir gjerne ført sammen i familien Cetoniidae. Den systematiske inndelingen innen gruppen Scarabaeoidea varierer sterkt mellom ulike publikasjoner. I artikkelen om Scarabaeidae har vi valgt å regne Cetoniinae som én underfamilie av Scarabaeidae, og Trichiinae og Valginae som egne underfamilier. Et annet alternativ som er fulgt under er å regne Cetoniinae som en underfamilie, og Trichiinae (som Trichiini) og Valginae (som Valgini) som undergrupper av denne.
Gullbasser (Cetoniinae eller Cetoniidae) er store, oftest praktfullt fargerike, metallglinsende biller. I Norge finnes 3 arter, de fleste i denne gruppen er fra varmere land.
Guldbaggar (Cetoniidae)[1] är en familj av skalbaggar och ingår i överfamiljen Scarabaeoidea. Vissa auktoriteter behandlar guldbaggar som underfamiljen Cetoniinae inom familjen bladhorningar.[1] Enligt Catalogue of Life omfattar familjen Cetoniidae över 4 300 arter,[1] och de flesta förekommer i varmare områden, särskilt Afrika.
Genom sin lilla kullriga kropp samt sina ovan platta täckvingar, som lämnar bakkroppens spets obetäckt, skiljer sig familjen från övriga bladhorningar. I Afrika finns en mängd guldbaggar som strålar av praktfulla, metallglänsande färger och ibland når betydande storlek, som de väldiga goliatbaggarna.
En del guldbaggar, däribland de i Sverige förekommande arterna gräsgrön guldbagge (Cetonia aurata) och olivgrön guldbagge (Potosia cuprea), utmärker sig genom att kunna flyga med slutna täckvingar, i stället för som hos andra skalbaggar, med täckvingarna utspärrade åt sidorna. Det beror på att täckvingarnas kant på yttersidan nära basen är försedd med en utskärning, genom vilken flygvingarna kan fällas ut.
Larverna är stora och tjocka, till färgen vitaktiga, med gulbrunt, starkare kitinpansrat huvud.
Till sitt levnadssätt är guldbaggarna blombesökare, som i hetaste solgasset flyger omkring, men vid mulen väderlek sitter trögt stilla på den blomma eller blomsamling på vilken de slagit sig ner. De äter företrädesvis frömjölet och ståndarna, men även kronbladen. Dock lockas de, liksom så många andra insekter, även av utsipprande trädsaft, och vissa tycks till och med uteslutande hämta sin näring därifrån. Larverna lever i multnande trä, några även bland multnande stackmaterial i myrstackar. När dessa skalbaggar känner sig hotade avsöndrar de från bakdelen en gulvit illaluktande vätska som försvar.
Följande lista i alfabetisk ordning följer Catalogue of Life:[1]
Den här artikeln är helt eller delvis baserad på material från Nordisk familjebok, Guldbaggar, 1904–1926.
Wikimedia Commons har media som rör Guldbaggar.
Wikispecies har information om Cetoniidae.
Guldbaggar (Cetoniidae) är en familj av skalbaggar och ingår i överfamiljen Scarabaeoidea. Vissa auktoriteter behandlar guldbaggar som underfamiljen Cetoniinae inom familjen bladhorningar. Enligt Catalogue of Life omfattar familjen Cetoniidae över 4 300 arter, och de flesta förekommer i varmare områden, särskilt Afrika.
Cetoniinae là một phân họ bọ cánh cứng Scarabaeidae. Một số loài sống ban ngày và lấy mật và bào tử phấn của hoa. Một vài loài cũng ăn trái cây. Có khoảng 4.000 loài, nhiều trong số chúng vẫn chưa được miêu tả.
Phân họ Cetoniinae gồm các chi:[1]
Phân tông Cetoniina (Leach, 1815)
Phân tông Leucocelina
Phân tông Cremastocheilini (Burmeister & Schaum, 1841)
Tông Goliathini
Tông Gymnetini
Tông Heterorrhinini
Tông Schizorhinini
Tông Trichiini (Fleming, 1821)
Tông Valgini (Mulsant, 1842)
Khác
Bài viết liên quan đến họ côn trùng Scarabaeidae này vẫn còn sơ khai. Bạn có thể giúp Wikipedia bằng cách mở rộng nội dung để bài được hoàn chỉnh hơn. Cetoniinae là một phân họ bọ cánh cứng Scarabaeidae. Một số loài sống ban ngày và lấy mật và bào tử phấn của hoa. Một vài loài cũng ăn trái cây. Có khoảng 4.000 loài, nhiều trong số chúng vẫn chưa được miêu tả.
Семейство насчитывает около 4000 видов. В фауне России как минимум 33 вида[1].
Семейство насчитывает около 4000 видов. В фауне России как минимум 33 вида.
Подсемейство Cetoniinae Leach, 1815 триба Cetoniini триба Cremastocheilini триба Goliathini триба Gymnetini триба Heterorrhinini триба Schizorhinini род Anelaphinis Kolbe 1912 род Caelorrhina род Conradtia род Epitrichius Tagawa, 1941 род Heteroclita Burmeister, 1842 род Ischnostomiella Krikken, 1978 род Lansbergia Ritsema 1888 род Protoclita Krikken, 1978 род Pygora род Rhabdotis род Rhomborrhina Hope, 1837 род Stalagmosoma
.jpg)
