الأسماء في صفحات التنقل
Antennae 1 rather short; antenna 2 has no setae; flagellum 2-articulate. Pereopods 3-4 absent; pereopod 5 uni-articulate; pereopods 6-7 normal. Gills on pereonites 3 + 4.
Caprellid, “Ghost” or “Skeleton” shrimps, so called for their skeletal appearance. Amphipod crustaceans, easily distinguished by the elongate stick-like body form and reduction of the abdominal appendages. Head is generally fused with pereonite 1. Pereopods on first 2 segments (pereonites) are most flexible and called gnathopods; gnathopods 2 being the largest, used in defense, feeding and substrate attachment. In many species pereopods 3 and 4 may also be reduced or absent. Gills on pereonites 3 + 4, rarely on pereonite 2. Pereopods 5 - 7 much smaller than 1 + 2, used for clinging to the substratum. In females, brood plates (öostegites) develop on pereonites 3 + 4. Much remains to be learnt about their biology, ecology and in many cases changing distributions.
Parvipalpina er en av i alt minst 88 slekter innenfor familien av spøkelseskreps, en type tanglopper som er maritime krepsdyr.[1]
Larvene er planktoniske. Voksne individer er ofte små - de har to store antenner og to små antenner. Denne slekten tilhører muligens underfamilien Caprellinae (Leach, 1814), selv om en slik gruppering er omstridt og lite sikker. Det er flere måter å fremstille fylogenien over denne gruppen, som kan defineres inn i enten en overfamilie eller familie.
Slekten består (2013) av bare en anerkjent art. Den er funnet sørvest for Island, på dyp ned til 1.500 meter.[2]
Gruppens systematikk er beskrevet på ny i 2003.[3] En moderne oppdatering av systematikken gis nedenfor i lys av 2013-revisjonen med basis i WoRMS-databasen.[4]
Parvipalpina er en av i alt minst 88 slekter innenfor familien av spøkelseskreps, en type tanglopper som er maritime krepsdyr.
Larvene er planktoniske. Voksne individer er ofte små - de har to store antenner og to små antenner. Denne slekten tilhører muligens underfamilien Caprellinae (Leach, 1814), selv om en slik gruppering er omstridt og lite sikker. Det er flere måter å fremstille fylogenien over denne gruppen, som kan defineres inn i enten en overfamilie eller familie.
Slekten består (2013) av bare en anerkjent art. Den er funnet sørvest for Island, på dyp ned til 1.500 meter.
