Gwyfyn sy'n perthyn i deulu'r Geometridae yn urdd y Lepidoptera yw adain ddeifiog, sy'n enw benywaidd; yr enw lluosog ydy adenydd deifiog; yr enw Saesneg yw Scorched Wing, a'r enw gwyddonol yw Plagodis dolabraria.[1][2] Mae i'w ganfod drwy Ewrop.
Lled yr adenydd ar eu heithaf ydy 28–32 mm; mae'r blaenadain yn 16–19 mm. Hed rhwng Mai a Gorffennaf a hynny mewn un cenhedlaeth.
Coed collddail ydy prif fwyd y siani flewog, yn enwedig: derw, coed bedw a phren helyg.
Gellir dosbarthu'r pryfaid (neu'r Insecta) sy'n perthyn i'r Urdd a elwir yn Lepidoptera yn ddwy ran: y gloynnod byw a'r gwyfynod. Mae'r dosbarthiad hwn yn cynnwys mwy na 180,000 o rywogaethau mewn tua 128 o deuluoedd.
Wedi deor o'i ŵy mae'r adain ddeifiog yn lindysyn sydd yn bwyta llawer o ddail, ac wedyn mae'n troi i fod yn chwiler. Daw allan o'r chwiler ar ôl rhai wythnosau. Mae pedwar cyfnod yng nghylchred bywyd glöynnod byw a gwyfynod: ŵy, lindysyn, chwiler ac oedolyn.
Gwyfyn sy'n perthyn i deulu'r Geometridae yn urdd y Lepidoptera yw adain ddeifiog, sy'n enw benywaidd; yr enw lluosog ydy adenydd deifiog; yr enw Saesneg yw Scorched Wing, a'r enw gwyddonol yw Plagodis dolabraria. Mae i'w ganfod drwy Ewrop.
Lled yr adenydd ar eu heithaf ydy 28–32 mm; mae'r blaenadain yn 16–19 mm. Hed rhwng Mai a Gorffennaf a hynny mewn un cenhedlaeth.
Der Hobelspanner (Plagodis dolabraria), auch Eichen-Striemenspanner, Schwarzfleckspanner[1], Streifenspanner[2] oder Brandstriemenspanner[3] genannt ist ein Schmetterling (Nachtfalter) aus der Familie der Spanner (Geometridae).
Die Falter erreichen eine Flügelspannweite von 28 bis 33 Millimetern[4] (28 bis 32 mm[5]). Ihre Flügel sind weißlich grau bis gelbbraun gefärbt und haben ein Muster mit vielen, parallel angeordneten, leicht gebogenen, feinen, dunklen Strichen. Auf der Innenseite der Vorderflügel ist ein kleiner dunkelbrauner, auf den Hinterflügeln ein größerer, violettbrauner, stark verwaschener Fleck erkennbar. Sie bilden, gemeinsam mit dem dunkelbraunen Bereich am Hinterleibsende in Ruhestellung der Flügel einen waagerechten Strich. Der Hinterleib ist sonst hell gelbbraun, man kann mehrere, schwarze Punkte darauf und umgrenzend auf den Flügeln erkennen. Der Kopf ist dunkelbraun. Zeichnung und Farbe der Flügel variiert nur wenig. Die Falter der 2. Generation sind meist deutlich kleiner als die Falter der 1. Generation. Durch die maserartige Querstreifung ist der Falter unverwechselbar. Typisch ist außerdem eine flache Einbuchtung am Außenrand von allen vier Flügeln.
Die Eier sind gelbgrünlich und haben eine glatte Oberfläche.[6]
Die Raupen werden ca. 30 Millimeter[2] (40 mm[7]) lang. Sie sind dunkelbraun gefärbt und sehen aus, wie ein kleines Ästchen (Mimese). Auf dem achten Segment haben sie einen Höcker.[6]
Die rotbraune Puppe ist relativ schlank. Der Kremaster zeigt zwei längere Borsten und je zwei seitliche kurze Borsten.[6]
Die Art kommt von der Iberischen Halbinsel und den Britischen Inseln im Westen über Mittel- und Osteuropa bis nach Ostasien vor. Im Süden Europas ist die Art auf den Mittelmeerinseln über die Balkanhalbinsel bis nach Kleinasien verbreitet. Im Osten erstreckt sich das Areal über Sibirien bis nach Japan. Im Norden bis weit nach Fennoskandien.
Die Tiere leben vor allem in Laub- und Mischwäldern, kommen aber auch in verbuschten Gegenden und Gärten vor. Sie sind in Mitteleuropa weit verbreitet und häufig.[2] In den Mittelgebirgen steigen sie bis auf 1.200 Meter, in den Südalpen sogar bis auf 1.600 Meter. Die Art ist im Verbreitungsgebiet nie häufig und zudem sehr lokal.
Die Falter fliegen in einer Generation von Ende April bis Mitte Juli. In klimatisch wärmeren Gegenden fliegt auch eine unvollständige zweite Generation von August bis Anfang September. Im Süden des Verbreitungsgebietes werden regelmäßig zwei Generationen gebildet. Die Falter sind nachtaktiv und kommen zum Licht[8]. Tagsüber ruhen sie meist in der Vegetation oder an Bäumen, lassen sich aber leicht aufscheuchen. Gelegentlich fliegen sie sogar am Tag. In Mitteleuropa findet man die Raupen von Juni bis Juli.[9] Die Raupen fressen die Blätter von Laubhölzern, vor allem von Stieleiche (Quercus robur), Rotbuche (Fagus sylvatica), Winter-Linde (Tilia cordata), Weiden (Salix), Ulme (Ulmus) und Schlehe (Prunus spinosa).[2] Wahrscheinlich fressen die Raupen auch an Pflaume und anderen Obstbäumen.
Die Raupen sind nachtaktiv und ruhen am Tag bewegungslos, einen kleinen Ast imitierend. Sie sichern sich durch einen Spinnfaden, der vom Kopf zum Blatt geht. Die Verpuppung findet am Boden oder in Moos in einem lockeren Gespinst statt. Die Puppe überwintert, der Falter schlüpft im nächsten Frühjahr.[2]
Die Art wurde von Carl von Linné 1767 erstmals wissenschaftlich beschrieben[10].
Der Hobelspanner (Plagodis dolabraria), auch Eichen-Striemenspanner, Schwarzfleckspanner, Streifenspanner oder Brandstriemenspanner genannt ist ein Schmetterling (Nachtfalter) aus der Familie der Spanner (Geometridae).
Plagodis dolabraria, the scorched wing, is a moth of the family Geometridae. The species was first described by Carl Linnaeus in 1767. It is found throughout Europe and through the Palearctic, east to Transcaucasia, south east Siberia and Japan.
The wingspan is 28–32 mm. The length of the forewings is 16–19 mm. Forewing with innumerable fine, slightly oblique, transverse striae, no distinct lines; the postmedian on both wings indicated by a thick dark fuscous shade posteriorly, distally to which (especially on hindwing) there is an ill defined purplish blotch reaching to the hinder angle. Ab. atrox Zerny is a melanotic form, forewing mostly dark chestnut brown, towards the base and hinder angle black.[1]
The moth flies in one generation from the beginning of May to mid-July [1].
The larva is twig like, brownish and variegated. The thorax is darker dorsally, there is a hump on the 5th abdominal and a transverse mark near the tail is also dark.
The larva feeds on various deciduous trees such as oak, birch and sallow.
Plagodis dolabraria, the scorched wing, is a moth of the family Geometridae. The species was first described by Carl Linnaeus in 1767. It is found throughout Europe and through the Palearctic, east to Transcaucasia, south east Siberia and Japan.
The wingspan is 28–32 mm. The length of the forewings is 16–19 mm. Forewing with innumerable fine, slightly oblique, transverse striae, no distinct lines; the postmedian on both wings indicated by a thick dark fuscous shade posteriorly, distally to which (especially on hindwing) there is an ill defined purplish blotch reaching to the hinder angle. Ab. atrox Zerny is a melanotic form, forewing mostly dark chestnut brown, towards the base and hinder angle black.
The moth flies in one generation from the beginning of May to mid-July [1].
figs 2, 2a, 2b Larva growth stagesThe larva is twig like, brownish and variegated. The thorax is darker dorsally, there is a hump on the 5th abdominal and a transverse mark near the tail is also dark.
The larva feeds on various deciduous trees such as oak, birch and sallow.
Phalène linéolée, Numérie ligneuse
Plagodis dolabraria, la Phalène linéolée ou Numérie ligneuse, est une espèce de Lépidoptères de la famille des Geometridae, originaire d'Eurasie. Les chenilles consomment les feuilles des feuillus des forêts tempérées.
L'espèce est répandue dans la majeure partie de l’Europe[1],[2], de l’Espagne aux Balkans, puis à travers l’Asie, jusqu’en Extrême-Orient[1],[3].
L'adulte est brun-jaune clair, densément orné de fines stries transversales noires ; il y a une tache bleu-noir près de l’angle externe aux deux paires d’ailes, nettement plus petite aux antérieures[3].
La chenille atteint 30 mm de long. Elle ressemble à un rameau sec. De couleur brun foncé, elle présente un tubercule marqué sur le huitième segment[3].
Divers feuillus sont des hôtes de la Phalène linéolée, en particulier le Chêne pédonculé (Quercus robur), le Hêtre commun (Fagus sylvatica), le Tilleul d'hiver (Tilia cordata) et le Prunellier (Prunus spinosa), mais aussi les autres espèces de Quercus, et les espèces des genres Ulmus, Lonicera, Tilia, Sorbus et Prunus[3].
La Phalène linéolée ne donne généralement qu'une génération par an, occasionnellement une seconde génération partielle à la fin de l’été. La chenille, figée le jour dans une position oblique, très homotypique, est difficile à découvrir. La chrysalide hiverne et repose à terre dans un cocon lâche. La période de vol va de mai à août. L'espèce est univoltine ou bivoltine en fonction des régions et des sites[3].
Cette espèce habite les boisements, forêts et autres habitats boisés, dont les forêts de feuillus caducifoliés, les forêts marécageuses de feuillus ne se trouvant pas sur tourbe acide, les aulnaies non riveraines, les boisements acidophiles dominés par Quercus, les forêts riveraines et forêts galeries, avec dominance d’Alnus, Populus ou Salix, les forêts marécageuses de feuillus sur tourbe acide, les forêts riveraines méditerranéennes, les forêts riveraines mixtes des plaines inondables et les forêts galeries mixtes ; les boisements non riverains à Betula, Populus tremula ou Sorbus aucuparia[4].
Liste des sous-espèces selon GBIF (24 juin 2021)[1] et BioLib (24 juin 2021)[5] :
L'espèce a été initialement classée dans le genre Phalaena sous le protonyme Phalaena dolabraria, par le naturaliste suédois Carl von Linné, en 1767[1],[4].
Ce taxon porte en français les noms vernaculaires ou normalisés « Phalène linéolée » ou « Numérie ligneuse »[1],[4].
Plagodis dolabraria a pour synonymes[1],[4] :
Phalène linéolée, Numérie ligneuse
Plagodis dolabraria, la Phalène linéolée ou Numérie ligneuse, est une espèce de Lépidoptères de la famille des Geometridae, originaire d'Eurasie. Les chenilles consomment les feuilles des feuillus des forêts tempérées.
De lindeknotsvlinder (Plagodis dolabraria) is een nachtvlinder uit de familie van de Geometridae, de spanners. De vlinder heeft een voorvleugellengte van 16 tot 19 millimeter. De soort overwintert als pop.
De lindeknotsvlinder heeft diverse loofbomen, zoals berk, wilg en eik, als waardplanten.
Het lindeknotsvlinder is in Nederland en België een niet zo gewone en lokale soort. De vliegtijd is van begin mei tot halverwege juli in één generatie.
De lindeknotsvlinder (Plagodis dolabraria) is een nachtvlinder uit de familie van de Geometridae, de spanners. De vlinder heeft een voorvleugellengte van 16 tot 19 millimeter. De soort overwintert als pop.
Smal skumringsmåler (Plagodis dolabraria) er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den er lett å kjenne igjen på at forvingene har mange rette, brune, smale tverrstriper som kan få den til å se "brent" ut. I Norge forekommer den på Sørlandet og Østlandet.
En middelsstor (vingespenn 28 – 32 mm), slank, gulbrun måler. Antennene er fjærformede hos hannen, trådformede hos hunnen. Forvingene er forholdsvis smale, gulbrune med mange smale, rette, brune tverrstriper, dessuten vanligvis med et noe diffust, bredt, brunt tverrbånd i den ytre delen. Bakvingen har en stor, diffus, mørk flekk bakerst ved innerkanten. Larven er brun og knudrete og ligner sterkt på en avbrukket kvist.
Arten lever først og fremst i løvskog. Larvene lever på ulike løvtrær, blant andre eik (Quercus spp.), lind (Tilia spp.), bjørk (Betula spp.) og selje (Salix caprea). De voksne sommerfuglene flyr i skumringen og om natten i mai – juni, hannene men ikke hunnene kommer gjerne til lys. Forvingenes farge gir utmerket kamuflasje når den sitter på trestammer om dagen.
Arten finnes i det meste av Europa og i alle fall så langt øst som Kasakhstan. I Norge er den funnet langs kysten vest til Vest-Agder.
Smal skumringsmåler (Plagodis dolabraria) er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den er lett å kjenne igjen på at forvingene har mange rette, brune, smale tverrstriper som kan få den til å se "brent" ut. I Norge forekommer den på Sørlandet og Østlandet.
Plagodis dolabraria é uma espécie de insetos lepidópteros, mais especificamente de traças, pertencente à família Geometridae.[1]
A autoridade científica da espécie é Linnaeus, tendo sido descrita no ano de 1767.
Trata-se de uma espécie presente no território português.
Plagodis dolabraria é uma espécie de insetos lepidópteros, mais especificamente de traças, pertencente à família Geometridae.
A autoridade científica da espécie é Linnaeus, tendo sido descrita no ano de 1767.
Trata-se de uma espécie presente no território português.
Strimmig smalvingemätare,[1] Plagodis dolabraria[1][2] är en fjärilsart som beskrevs av Carl von Linné 1767. Strimmig smalvingemätare ingår i släktet Plagodis och familjen mätare, Geometridae.[1][2][3] Arten är reproducerande i Sverige.[1] Två underarter finns listade i Catalogue of Life,[2] Plagodis dolabraria costisignata Wehrli, 1939 och Plagodis dolabraria violacea Wehrli, 1939.
Strimmig smalvingemätare, Plagodis dolabraria är en fjärilsart som beskrevs av Carl von Linné 1767. Strimmig smalvingemätare ingår i släktet Plagodis och familjen mätare, Geometridae. Arten är reproducerande i Sverige. Två underarter finns listade i Catalogue of Life, Plagodis dolabraria costisignata Wehrli, 1939 och Plagodis dolabraria violacea Wehrli, 1939.
The Scorched Wing (Plagodis dolabraria) là một loài bướm đêm thuộc họ Geometridae. Nó được tìm thấy khắp châu Âu.
Sải cánh dài 28–32 mm. Chiều dài cánh trước là 16–19 mm. Con trưởng thành bay in 1 generation từ đầu tháng 5 đến giữa tháng 7.
Ấu trùng ăn cây rụng lá khác nhau như sồi, bạch dương và cây liễ̉u.
The Scorched Wing (Plagodis dolabraria) là một loài bướm đêm thuộc họ Geometridae. Nó được tìm thấy khắp châu Âu.
Sải cánh dài 28–32 mm. Chiều dài cánh trước là 16–19 mm. Con trưởng thành bay in 1 generation từ đầu tháng 5 đến giữa tháng 7.
Ấu trùng ăn cây rụng lá khác nhau như sồi, bạch dương và cây liễ̉u.