الأسماء في صفحات التنقل
Baetis rhodani est une espèce d'insecte de l'ordre des éphéméroptères.
Baetis rhodani est la "mouche" de prédilection des pêcheurs à la mouche : c'est non seulement l'espèce la plus courante de son genre, mais aussi une des espèces les plus représentée dans toutes les rivières d'Europe.
Toutes les rivières d'Europe.
Le terme émergence pour signifier que la nymphe monte à la surface de l'eau pour devenir un subimago est préféré au terme couramment utilisé ''éclosion'' qui lui signifie sortir de l’œuf. Les émergences ont lieu surtout de février à avril, mais continue de manière sporadiques jusqu'à fin septembre.
Baetis rhodani semble, comme beaucoup d'espèces de son genre, avoir une préférence pour les températures basses (émergences même par temps de neige).
Baetis rhodani est une espèce d'insecte de l'ordre des éphéméroptères.
Baetis rhodani est la "mouche" de prédilection des pêcheurs à la mouche : c'est non seulement l'espèce la plus courante de son genre, mais aussi une des espèces les plus représentée dans toutes les rivières d'Europe.
Baetis rhodani is een haft uit de familie Baetidae. De wetenschappelijke naam van de soort is voor het eerst geldig gepubliceerd in 1843 door Pictet. De soort komt voor in het Palearctisch gebied.
Bronnen, noten en/of referentiesVanlig smådøgnflue eller stor strømdøgnflue (Baetis rhodani) er en døgnflue som tilhører familiegruppen smådøgnfluer strømdøgnfluer eller bekkedøgnfluer. Gruppens mange norske navn har oppstått på grunn av ulike norske dialekter og fra litteraturen.
Vanlig smådøgnflue er en av Norges mest utbredte og vanlig forekommende døgnflue og finnes i alle landets fylker.
Kroppen er 5-11 millimeter lang. Olivenfarget, enten brunlig, mer grå eller grønn. Vingene er trekantet og holdes rett opp og ut fra kroppen i hvile. Vingene er svakt røykfarget uten markert årenett. Lengst bak på bakkroppen er det to haletråder (cerci).
Nymfene er mellom 5-11 millimeter lang. Den har tre haletråder, som er kortere enn kroppen, og den miderste er litt kortere en de to på siden. Haletrådene har ikke smale mørke ringer. Den midterste haletråden har små korte hår ut til hver side. De to ytre haletrådene har bare hår på innsiden. Beinas kloledd har ikke små fine hår på hver klospiss. Det er sju par små bladformede gjeller bokover på siden av bakkroppen.
Vanlig smådøgnflue finnes i bekker og større elver med rennende vann. Den tåler lave pH-verdier ned til 4,6, men trives best i pH 6–6,9.
Eggene slippes av hunnen ned på vannoverflaten. De synker straks til bunnen. Vanlig smådøgnflue lever mesteparten av sitt liv som larver eller nymfer. De spiser små partikler av organisk materiale, som alger, planterester eller råtnende planter. Men også av andre mindre dyr.
Vanlig smådøgnflue tilhører gruppen insekter med ufullstendig forvandling, som betyr at den ikke har et puppestadium mellom nymfestadiet og «Fluestadiet» (imago). Døgnfluenes livssyklus er enestående i dyreriket på grunn et mellomstadie kalt subimago som ingen andre kjente insektsgrupper gjennomgår. Fluefiskere kaller dette stadiet for dun (engelsk).
Vanlig smådøgnflue kan ha flere generasjoner i løpet av ett år, og vanligvis to generasjoner i Norge, først tidlig i juni og senere i slutten av august eller tidlig i september. De voksne kan ikke ta til seg føde eller fuktighet som voksne individer. Hanner lever sjeldent mer enn ett døgn.
Vanlig smådøgnflue eller stor strømdøgnflue (Baetis rhodani) er en døgnflue som tilhører familiegruppen smådøgnfluer strømdøgnfluer eller bekkedøgnfluer. Gruppens mange norske navn har oppstått på grunn av ulike norske dialekter og fra litteraturen.
Vanlig smådøgnflue er en av Norges mest utbredte og vanlig forekommende døgnflue og finnes i alle landets fylker.
Baetis rhodani este o insectă efemeropteră a cărei larvă de 5-13 mm trăiește pe fundurile apelor curgătoare de munte sau deal. Este comună în Europa și în România. Larvele au corpul alungit, cilindric, abdomenul este prevăzut cu șapte perechi de branhii foliacee izolate și trei perechi de cerci, dintre care cel median mai scurt, iar cei marginali cu numeroși peri. Durata larvară este de 1 an. Prezintă interes, fiindcă larvele constituie hrana unor specii de pești.[1][2][3]
Baetis rhodani este o insectă efemeropteră a cărei larvă de 5-13 mm trăiește pe fundurile apelor curgătoare de munte sau deal. Este comună în Europa și în România. Larvele au corpul alungit, cilindric, abdomenul este prevăzut cu șapte perechi de branhii foliacee izolate și trei perechi de cerci, dintre care cel median mai scurt, iar cei marginali cu numeroși peri. Durata larvară este de 1 an. Prezintă interes, fiindcă larvele constituie hrana unor specii de pești.
