Rødeik (Quercus rubra) er en art av eiketrær i eikeslekten, som tilhører bøkefamilien. Det er stort, opp til 25 meter høyt, og har snaue, mørk røde kvister og smågrener. Den kommer opprinnelig fra Nord-Amerika.
Bladet er langskaftet, og skiller seg således fra vintereik og sommereik som har korte bladskaft (sommereik kortest). Fingerdelingen på bladene går halvveis inn til midtnerven, og hver lapp er litt spisset med tenner, helt ulikt de to andre utbredte eikeartene i Norge. Unge trær har en kjegleformet krone, mens eldre trær har en bred kuppelformet krone fra en kort, massiv stamme, som deler seg i et par meters høyde.
Den stiller ikke strenge krav til klima, jordsmonn og topografi. Rødeik danner skog sammen med papirbjørk, gulbjørk, virginiaeiner, virakfuru, weymouthfuru, canadahemlokk, rødlønn, sukkerlønn, romhegg, svartlind, amerikabøk, fargeeik, kviteik og borreeik. En kan også finne den sammen med mange andre treslag som kvitask, grønnask, amerikaosp, kvitalm, rødalm, svinehickory, bitterhickory, kvithickory, skihickory, skarlageneik og andre eikearter, østamerikansk tuja, gul hestekastanje, agurkmagnolia, amerikanesletre, smørvalnøtt, svartvalnøtt, sumptre og ambratre.
Blant mindre trær og busker kan nevnes blomsterkornell, syretre, amerikakristtorn, virginiahumlebøk, amerikaagnbøk, amerikajudastre, Asimina triloba, sassafras, Diospyros virginiana, Staphylea trifolia, tresøtmispel, bærlyng, virginiatrollhassel, nebbhassel og korsved. De vanligste klatreplantene er klatrevillvin, giftsumak, Smilax og vin.
Rødeik går lengst nord av de amerikanske eikeartene og finnes fra Cape Breton i Nova Scotia, Prince Edward Island, New Brunswick og Gaspéhalvøya i Québec til Ontario i Canada. I USA går vestgrensen for utbredelsen fra Minnesota sørover til østlige Nebraska og Oklahoma. Sørgrensen går østover gjennom sørlige Alabama, Georgia og Nord-Carolina. Isolerte bestander finnes i Louisiana og Mississippi.
Rødeik har stor betydning både i tømmerproduksjon og til planting i hager og parker. Åmene til den innførte sommerfuglen løvskognonne (Lymantria dispar) kan snauspise bladverket og har drept mye rødeik i nordøstre USA.
Arten er en del plantet i Norge nordover til Trøndelag, og flere trær er omkring 20 meter høye. Rødeik er funnet forvillet i Bergen og Oslo.
I perioden 1915–1950 ble det vitenskapelige navnet Quercus borealis brukt om rødeik.
Rødeik (Quercus rubra) er en art av eiketrær i eikeslekten, som tilhører bøkefamilien. Det er stort, opp til 25 meter høyt, og har snaue, mørk røde kvister og smågrener. Den kommer opprinnelig fra Nord-Amerika.
Bladet er langskaftet, og skiller seg således fra vintereik og sommereik som har korte bladskaft (sommereik kortest). Fingerdelingen på bladene går halvveis inn til midtnerven, og hver lapp er litt spisset med tenner, helt ulikt de to andre utbredte eikeartene i Norge. Unge trær har en kjegleformet krone, mens eldre trær har en bred kuppelformet krone fra en kort, massiv stamme, som deler seg i et par meters høyde.
Den stiller ikke strenge krav til klima, jordsmonn og topografi. Rødeik danner skog sammen med papirbjørk, gulbjørk, virginiaeiner, virakfuru, weymouthfuru, canadahemlokk, rødlønn, sukkerlønn, romhegg, svartlind, amerikabøk, fargeeik, kviteik og borreeik. En kan også finne den sammen med mange andre treslag som kvitask, grønnask, amerikaosp, kvitalm, rødalm, svinehickory, bitterhickory, kvithickory, skihickory, skarlageneik og andre eikearter, østamerikansk tuja, gul hestekastanje, agurkmagnolia, amerikanesletre, smørvalnøtt, svartvalnøtt, sumptre og ambratre.
Blant mindre trær og busker kan nevnes blomsterkornell, syretre, amerikakristtorn, virginiahumlebøk, amerikaagnbøk, amerikajudastre, Asimina triloba, sassafras, Diospyros virginiana, Staphylea trifolia, tresøtmispel, bærlyng, virginiatrollhassel, nebbhassel og korsved. De vanligste klatreplantene er klatrevillvin, giftsumak, Smilax og vin.
Rødeik går lengst nord av de amerikanske eikeartene og finnes fra Cape Breton i Nova Scotia, Prince Edward Island, New Brunswick og Gaspéhalvøya i Québec til Ontario i Canada. I USA går vestgrensen for utbredelsen fra Minnesota sørover til østlige Nebraska og Oklahoma. Sørgrensen går østover gjennom sørlige Alabama, Georgia og Nord-Carolina. Isolerte bestander finnes i Louisiana og Mississippi.
Rødeik har stor betydning både i tømmerproduksjon og til planting i hager og parker. Åmene til den innførte sommerfuglen løvskognonne (Lymantria dispar) kan snauspise bladverket og har drept mye rødeik i nordøstre USA.
Arten er en del plantet i Norge nordover til Trøndelag, og flere trær er omkring 20 meter høye. Rødeik er funnet forvillet i Bergen og Oslo.
I perioden 1915–1950 ble det vitenskapelige navnet Quercus borealis brukt om rødeik.