Takrør er en planteart i grasfamilien, og eneste art i slekten Phragmites. Dette gresset kan bli opptil tre meter høyt. Bladene er brede, og toppen er stor og svart-fiolett.
Det norske navnet kommer av at planten har vært brukt som materiale til tak. Det har vært brukt som konstruksjonselement i arkitekturen i Sumer siden ca. 3000 f.Kr.
Takrør vokser ved alle slags vann hvor de gjerne danner rørsumper, men de største bestandene finnes nok knyttet til næringsrike forhold. Takrørskogen er viktig for en del fugler, blant annet enkelte sangere, og pungmeis. Svaler som overnattet i takrørskogen kan ha gitt opphav til troen på at svalene overvintret på bunnen av sjøer. Svaler som døde på nattekvist kan ha styrket denne troen, for det lå da svaler i vannet.
Utbredelsen av takrør synes å ha økt i de senere år (etter 1970-tallet?). I Østfold er det store takrørskoger nord for Fredrikstad.
Takrør blir som navnet antyder brukt til taktekking. Slike tak kalles halmtak, selv om de ikke er laget av halm. På grunn av det høye silisiumdioksid-innholdet i stenglene, kan slike tak holde seg i mange år før det må skiftes. I Norge har det ikke vært vanlig med slike tak, men de har vært blant de vanligste takkonstruksjonene på landet i Danmark, Tyskland og England.
Takrør er en planteart i grasfamilien, og eneste art i slekten Phragmites. Dette gresset kan bli opptil tre meter høyt. Bladene er brede, og toppen er stor og svart-fiolett.
Det norske navnet kommer av at planten har vært brukt som materiale til tak. Det har vært brukt som konstruksjonselement i arkitekturen i Sumer siden ca. 3000 f.Kr.