Barlind (europeisk barlind, vitskapleg namn Taxus baccata) er eit særs seintveksande, alltid grønt og giftig bartre i barlindfamilien.
Treet kan ha ein eller fleire stammer, eller vekse som ein busk. Høgda er vanlegvis ikkje meir enn 10 meter, men i somme høve opp til 20 meter. Nålene sit i spiral kring kvisten og er mjuke, flate, lansettforma og mørkegrøne, med glinsande overside og matt underside.
Konglane, ei kjøtfull frøkappe som for barlind òg vert kalla frukter, har berre eitt einaste 4-7 mm langt frø. Fruktene er 8–15 mm store, modne etter 6–9 månader, ikkje giftige og med ein søtleg smak som fuglar set pris på. Frøet i frukta går uendra gjennom fuglen, slik at trea vert spreidde til nye område ved hjelp av fuglane. Sjølv om fruktene ikkje er giftige, er frøet inni og heile resten av planten giftig.[1]
I Noreg veks barlind vilt i spreidde førekomstar i traktene kring Mjøsa og Oslofjorden og nordover i kyststroka til Hjørundfjorden på Sunnmøre, der ein har registrert den nordlegaste førekomsten i Europa. Elles finn ein barlind i heile Europa, i Nordvest-Afrika, Nord-Iran og Sørvest-Afrika.
Barlind er blant dei trea som kan verte særs gamle. Nokre kjende gamle tre er Fortingall Yew i Skottland, som kan vera opptil 5000 år gammalt, Ashbrittle Yew i England på rundt 3000,[2] Alte Eibe i Balderschwang i Bayern i Tyskland, rekna for å vera opptil 2000 år gammalt,[3] og Caesarsboom i Lo i Belgia, som ein reknar med er over 1000 år.[4]
Mange kultiverte variantar av barlind er planta i private og offentlege parkar og botaniske hagar.
Greiner av barlind er spenstige og vart i tidlegare tider nytta som materiale til bogar for jakt og krig.
Tverrsnitt av ei stamme.
Barlindfrø
Barlindtre.
Barlind i ein park.
Barlind (europeisk barlind, vitskapleg namn Taxus baccata) er eit særs seintveksande, alltid grønt og giftig bartre i barlindfamilien.
Treet kan ha ein eller fleire stammer, eller vekse som ein busk. Høgda er vanlegvis ikkje meir enn 10 meter, men i somme høve opp til 20 meter. Nålene sit i spiral kring kvisten og er mjuke, flate, lansettforma og mørkegrøne, med glinsande overside og matt underside.
Konglane, ei kjøtfull frøkappe som for barlind òg vert kalla frukter, har berre eitt einaste 4-7 mm langt frø. Fruktene er 8–15 mm store, modne etter 6–9 månader, ikkje giftige og med ein søtleg smak som fuglar set pris på. Frøet i frukta går uendra gjennom fuglen, slik at trea vert spreidde til nye område ved hjelp av fuglane. Sjølv om fruktene ikkje er giftige, er frøet inni og heile resten av planten giftig.
I Noreg veks barlind vilt i spreidde førekomstar i traktene kring Mjøsa og Oslofjorden og nordover i kyststroka til Hjørundfjorden på Sunnmøre, der ein har registrert den nordlegaste førekomsten i Europa. Elles finn ein barlind i heile Europa, i Nordvest-Afrika, Nord-Iran og Sørvest-Afrika.
Barlind er blant dei trea som kan verte særs gamle. Nokre kjende gamle tre er Fortingall Yew i Skottland, som kan vera opptil 5000 år gammalt, Ashbrittle Yew i England på rundt 3000, Alte Eibe i Balderschwang i Bayern i Tyskland, rekna for å vera opptil 2000 år gammalt, og Caesarsboom i Lo i Belgia, som ein reknar med er over 1000 år.
Mange kultiverte variantar av barlind er planta i private og offentlege parkar og botaniske hagar.
Greiner av barlind er spenstige og vart i tidlegare tider nytta som materiale til bogar for jakt og krig.
Tverrsnitt av ei stamme.
Barlindfrø
Barlindtre.
Barlind i ein park.
Barlind eller europeisk barlind (Taxus baccata) er et meget saktevoksende bartre i barlindfamilien. Treet har flate, myke og mørkegrønne nåler som er glinsende på oversiden og matte på undersiden. Det tåler både å stå i sol og skygge, og tåler også meget sterk beskjæring, og er derfor velegnet som hekkplante. Barlind har en rekke kultiverte varianter og former. Hele planten er giftig.
Et barlindtre kan bli svært gammelt (mer enn 2000 år).
Barlinden er eviggrønn, og forekommer både som et tre med én stamme, et tre med flere stammer, eller nærmest som en busk. Den blir normalt ikke over 10 meter høy, men kan nå opp i ca. 20 meter høyde.
Rotnettet består av tett forgrenede hovedrøtter, som når dypt ned, og mange trevlede og overflatiske finrøtter.
Barlinden har kjerneved, og den smale kjernen er gulhvit. Veden forøvrig er hard og rødbrun. Barken er først grønnlig, så blir den brun med smale strimler. Gammel gren- eller stammebark skaller av i flak og avslører derved den røde, orangerøde, gule eller brune underbark.
Knoppene er spredte, små, eggformede og grønne. Baret er som regel buskete, med flate, lansettformede, myke og mørkegrønne nåler; oversiden av baret er glinsende, undersiden er matt. Nålene blir 1-4 cm lange og 2-3 mm brede. Nålene sitter i spiraler rundt kvisten. Nålene sitter også i to plan, derfor er spiralmønstret bare tydelig på ferske, vertikale skudd.
Hannblomstene er samlet i en raklelignede stand, mens hunnblomstene er enslige eller få sammen. Hannblomstene er sfæriske i formen med en diameter på 3-6mm. Hannblomstenes pollen spres tidlig på våren.
Konglen er en spesielt utformet frukt som er bærlignende akkurat som hos einer. Hver kongle inneholder et eneste frø som er 4-7 mm langt og som omgis av en myk, bærlignende kappe med skarp skarlagensrød farve. Hele frukten er 8-15 mm både i bredde og lengde og har en åpning i enden. Frukten modner etter 6-9 måneder etter pollineringen og er en delikatesse for fugler. Smaken på fruktkjøttet er søtlig. Fruktkjøttet er det eneste på barlinden som ikke er giftig. De harde frøene går ufordøyd gjennom fuglenes fordøyelsessystem og blir på denne måten spredt. Det tar 2-3 måneder før frøene spirer.
Den europeiske barlinden finnes i hele Europa, bortsett fra i de nordligste områdene. Den finnes også i nordvestre Afrika, nordre Iran og sydvestre Asia.
Barlind har i nåtiden en ganske spredt utbredelse, men i tidligere mellomistider var den mye vanligere. Det kan skyldes at bøk manglet i mellomistidene, mens den nå er et ofte dominerende treslag. Barlind tåler mye skygge og vokser under andre trær, men forholdene i mange bøkeskoger er for krevende.[2]
I Norge har kystplanten barlind sin nordgrense i verden ved Kryssvatnet (280 moh.) vest for Molde i Møre og Romsdal (Lid & Lid 1994). Generelt må arten sies å være meget sparsom nord for Romsdalsfjorden, mens den er noe vanligere på Sunnmøre og spesielt rikelig i Skodje.
På Varaldsøy står Europas største og kanskje eldste barlind med en omkrets på over 5 meter.
Kultiverte varianter av barlind i parker og botaniske hager i Storbritannia og Nord-Europa omfatter:
Barlindgreiner er meget bøyelige, og ble tidligere brukt til buer, armbrøst og ulike redskaper.
Basten (underbarken) er meget seig, og ble brukt til tauverk på samme måte som basten av lind (derav navnet barlind).
Baret, med eller uten frukter, er brukt som pyntegrønt, særlig til binding av kranser.
Den harde veden er velegnet til finere snekkerarbeider, og som svartbeiset går den under navnet «tysk ibenholt». Veden er naturlig brunrød i farven.
Fruktkjøttet er blitt brukt til marmelade.
Både nålene, barken og frøene inneholder alkaloider (A + B Taxiner) som er giftig for pattedyr (spesielt hester og muldyr), og mennesker. Plantedelene er giftige både i frisk og tørket tilstand. Det hevdes imidlertid at enkelte hjortedyr, samt kaniner og katter skal være motstandsdyktige mot giften.
Alkaloidene gjør at hjertet slår saktere og kan gi hjertearytmier, og giften kan også skape problemer med fordøyelse og hyperventilering. Uttrekk fra 50 til 100 g friskt plantemateriale kan være dødelig dose for et menneske. For hester, kyr og sauer kan inntak av 100 -200 g plantemateriale være dødelig. Forgiftning kan også føre til varige leverskader både på dyr og mennesker. De fleste ulykker skjer ved at små tørkede plantedeler etter beskjæring blandes med høy eller kommer på beiteområder for hester, der barlind blir brukt som hekk rundt beitet.
De røde frøkappene som omgir frøene er imidlertid ikke giftig, og er en delikatesse for fugler.
I henhold til Giftinformasjonssentralen, skal man kontakte Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral på telefon 113 etter å ha fått i seg så lite som ett frø.
Av barlindbark og nåler utvinnes virkningsstoffet paclitaxel som brukes for å hindre spredningen av kreftceller.
Barlind eller europeisk barlind (Taxus baccata) er et meget saktevoksende bartre i barlindfamilien. Treet har flate, myke og mørkegrønne nåler som er glinsende på oversiden og matte på undersiden. Det tåler både å stå i sol og skygge, og tåler også meget sterk beskjæring, og er derfor velegnet som hekkplante. Barlind har en rekke kultiverte varianter og former. Hele planten er giftig.
Et barlindtre kan bli svært gammelt (mer enn 2000 år).
