Alkefamilien (Alcidae), alkefuglar, er ein familie i ordenen vade-, måse- og alkefuglar, Charadriiformes. Familien har 23 artar fordelt på 10 slekter, alle med leveområde i relativt nordlege, kalde område. Seks artar lever i Nord-Atlanteren, alle desse hekkar mellom anna i Noreg. 19 til 20 artar er utbreidd i Stillehavet. Alkefuglane liknar pingvinar i fargemønsteret, i den oppreiste kroppsstillinga, og i litt av levemåten. Likevel er desse to gruppene ikkje nært i slekt, men snarare eit eksempel på moderat konvergerande evolusjon.
I motsetnad til pingvinar, er alkefuglane i stand til å flyge. Unntaket var geirfuglen. Dei er gode symjarar og dukkarar, men dei opptrer keiveleg til fots. Vengene er korte med lite bereevne, så alkefuglane må nytte høg frekvens på vengeslaga for å flyge. Nolevande alkefuglar varierer i storleik frå den minste, flekkdvergalke, på 85 gram og 15 cm, til polarlomvi, som kan nå eit kilogram og 45 cm i kroppslengd.
Alkefuglane lever på opent hav og går i land berre for hekking, sjølv om enkelte artar, som lomvien bruker ein stor del av året til å forsvare reirplassen sin mot andre fuglar.
Somme artar, for eksempel slekta Uria, lomviar, hekkar i store koloniar i fuglefjell. Andre, som slekta Cepphus, teistar, hekkar i mindre grupper i steinurer, og lunde, alker og nokre starikar (slekta Synthliboramphus) hekkar i tronge jord og fjellhòler. Dvergteistar, Brachyramphus dannar ikkje hekkekoloniar.
Nolevande artar av alkefuglar i rekkjefølgje etter EBird/Clements Checklist v2018[1] med norske namn etter Norske navn på verdens fugler:[2] For kladogram, sjå Alkefamilien/Kladogram.
Slekt Alle
Slekt Uria
Slekt Alca
Slekt Cepphus
Slekt Brachyramphus
Slekt Synthliboramphus
Slekt Ptychoramphus
Slekt Aethia
Slekt Cerorhinca
Slekt Fratercula
Alkefamilien (Alcidae), alkefuglar, er ein familie i ordenen vade-, måse- og alkefuglar, Charadriiformes. Familien har 23 artar fordelt på 10 slekter, alle med leveområde i relativt nordlege, kalde område. Seks artar lever i Nord-Atlanteren, alle desse hekkar mellom anna i Noreg. 19 til 20 artar er utbreidd i Stillehavet. Alkefuglane liknar pingvinar i fargemønsteret, i den oppreiste kroppsstillinga, og i litt av levemåten. Likevel er desse to gruppene ikkje nært i slekt, men snarare eit eksempel på moderat konvergerande evolusjon.
I motsetnad til pingvinar, er alkefuglane i stand til å flyge. Unntaket var geirfuglen. Dei er gode symjarar og dukkarar, men dei opptrer keiveleg til fots. Vengene er korte med lite bereevne, så alkefuglane må nytte høg frekvens på vengeslaga for å flyge. Nolevande alkefuglar varierer i storleik frå den minste, flekkdvergalke, på 85 gram og 15 cm, til polarlomvi, som kan nå eit kilogram og 45 cm i kroppslengd.
Alkefuglane lever på opent hav og går i land berre for hekking, sjølv om enkelte artar, som lomvien bruker ein stor del av året til å forsvare reirplassen sin mot andre fuglar.
Somme artar, for eksempel slekta Uria, lomviar, hekkar i store koloniar i fuglefjell. Andre, som slekta Cepphus, teistar, hekkar i mindre grupper i steinurer, og lunde, alker og nokre starikar (slekta Synthliboramphus) hekkar i tronge jord og fjellhòler. Dvergteistar, Brachyramphus dannar ikkje hekkekoloniar.
Alkefamilien (Alcidae) eller alkefugler (Alciformes) er en familie med sjøfugler som inngår i ordenen vade-, måse- og alkefugler (Charadriiformes), der den er én av fem familier i underordenen måkefugler (Lari). Dette er arter som tilbringer mesteparten av året på åpnet hav, og bare kommer inn til kystene for å hekke. Familien inkluderer 24 nålevende arter i ti slekter, samt én utdødd art – geirfugl – i den monotypiske slekten Pinguinus.
Alkefugler har en fjærdrakt som er dominert av svart og hvit i hekketiden, hos noen arter med fargerike innslag på hodet, enten i form av fargede nebb eller av «fjærhatter». Vinterdraktene er atskillig mer uanselig, det vil si dominert av grå- og bruntoner. Det er ikke noen ytre forskjell mellom kjønnene. Levetiden er forholdsvis høy; hos f.eks. lunde eller lomvi ligger den gjennomsnittlige livslengden rundt 25 år.
Alkefuglene omtales iblant som «Nordhalvkulas pingviner», fordi de fyller den samme økologiske nisjen som pingvinene på Sørhalvkula – og attpåtil ligner en god del: De er dyktige svømmere og dykkere, og bruker vingene sine til fremdrift under vann. (Største dokumenterte dybde er 200 m hos lomvi.) De tilbringer hele året på havet, der de lever av fisk og små krepsdyr, og kommer bare til kystene for å hekke. De legger 1–2 egg. Riktignok kan alle dagens alkefugler fly (i motsetning til pingvinene). Men de er ikke spesielt gode flygere, ikke minst fordi de har de minste vingene i forhold til kroppsstørrelsen av alle flygedyktige fugler.
Selv om det bare fins 24 arter av alkefugler, og selv om alle lever i det samme miljøet, er det store forskjeller i kroppsbygning og levevis: Kroppsvekten varierer fra under 100 g (flekkdvergalke) til over 1 kg (lomvi). Før den døde ut tilhørte også geirfuglen denne gruppa. Den kunne veie hele 5 kg. Reirene lages i bratte stup i fuglefjell (f.eks. alke), i sprekker eller hulrom under steiner (f.eks. alkekonge), i selvgravde huler (for eksempel lunde) eller oppe i trær (marmordvergteist). Mens ungene forlater reiret etter to dager hos starikene, tar det opptil to måneder hos f.eks. neshornlunde. Klimatisk forekommer alkefugler i både arktiske, subarktiske, tempererte og subtropiske strøk.
I Norge forekommer alke, alkekonge, lomvi, lunde, polarlomvi og teist.
Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Nettleship & Bonan (2018).[1] Norske navn følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008)[2] og Syvertsen et al. (2017).[3]
Alkefamilien (Alcidae) eller alkefugler (Alciformes) er en familie med sjøfugler som inngår i ordenen vade-, måse- og alkefugler (Charadriiformes), der den er én av fem familier i underordenen måkefugler (Lari). Dette er arter som tilbringer mesteparten av året på åpnet hav, og bare kommer inn til kystene for å hekke. Familien inkluderer 24 nålevende arter i ti slekter, samt én utdødd art – geirfugl – i den monotypiske slekten Pinguinus.