Bærfuglfamilien, vitskapleg namn Melanocharitidae, er ein liten biologisk familie av små sporvefuglar avgrensa til skogshabitat i Ny-Guinea. «Bærfugl» er òg fellesnemninga for dei seks artane i slekta Melanocharis. Dei fire resterande artane av Melanocharitidae har fellesnemninga «bogenebb» og er medlemmer i slektene Toxorhamphus og Oedistoma.
I tillegg deler dei to artane i kongebærfuglfamilien Paramythiidae òg fellesnamnet «bærfugl».
Melanocharitidae er små fuglar, varierande i lengd frå 7,5 til 15 cm. Bærfuglar i slekta Melanocharis er gjerne større enn bogenebb[1] som beitar på frukt og insekt og andre virvellause dyr.[1] Dei har nær fargelause fjørdrakter i grått, brunt eller svart og kvitt. Bærfuglar syner litt kjønnsdimorfisme i fjørdrakta. I tillegg viser viftebærfugl og stripebærfugl eit uvanleg kjenneteikn blant sporvefuglar med kjønnsdimorfisme i storleik der hofuglen er lengre og tyngre enn hannen.[2] Bærfuglar liknar trauste kortnebba honningetarar, og bogenebb kan minne om solfuglar eller korthala honningetarar.[1] Lætet frå bærfuglar har vore skildra som skarpt og svakt, og songen går snøgt.
Bærfuglar i slekta Melanocharis er generelt alpine artar, med berre eitt unntak, svartbærfugl lever i låglandsskog.[3] Derimot lever bogenebb i skogshabitat i låglandet og i lågtliggande fjellområde så vel som på små øyar rundt Ny-Guinea. Nokre artar av bærfuglar har differensiert seg på ulike høgder, med svartbærfugl i låglandet, blåryggbærfugl høgare opp og viftebærfugl opp mot skoggrensa.
Vanlegvis opptrer Melanocharitidae-artar åleine eller i par. Dei kan vere lauseleg knytte til blandaflokkar for søk av føde saman med andre artar.[2] Føda for artane i familien er dominert av bær og små frukter. Dei kan òg plukke leddyr frå blad, meir sjeldan ved å «stille» i lufta. Dei er svært aktive i søk etter føda, tar sjeldan pause om dei ikkje et bær. Dei fleste artane beitar i nedre og midtre nivå i skogen, men observasjonar tyder på at arfakbærfugl kan gå opp i trekronene for å søkje føde. Hannar av svartbærfugl vil òg gå inn i trekrona, medan hofuglar vil halde seg lågare nede, noko som tyder på ei viss grad av kjønnssegregering i fôringsnisjar.[2]
Ein kjenner lite til forplantingsbiologien for dei fleste artane, og for einskilde artar finst ingen nedteikna informasjon. Registreringar av reir er gjort i både våte og tørre årstider.[2] Dei byggjer koppforma reir,[1] vanlegvis på ei forgreining ut frå trestammen. Byggjematerialar er bregnar og plantefiber bunde fint saman med edderkoppvev og pynta med lav.[1] Lite er kjent om arbeidsdeling mellom kjønna, sjølv om mønstret kjent frå svartbærfugl, der hofuglen byggjer reiret sjølv, medan begge kjønna matar ungane, kan vere typisk for familien.[2] Dei legg eitt eller to egg.
Bærfuglar og bogenebb blir ikkje rekna å vere truga av menneskeleg aktivitet. Ingen artar er oppførte som truga av IUCN, sjølv om ein art, arfakbærfugl, er oppført i kategori 'datamangel'.[4] Arfakbærfugl er berre kjent frå to offisielt innsamla prøver, men ikkje-stadfesta rapportar tyder på at dei ikkje er uvanlege i fjerne delar av Ny-Guinea.
Familien var ein gong plassert inne i blomsterfuglfamilien Dicaeidae, og bogenebba vart ein gong tenkt å vere honningetarar, som dei liknar. I dag samlar bærfuglar 10 artar i to slekter etter Clementslista, det er bærfuglar i Melanocharis og bogenebb i slektene Toxorhamphus og Oedistoma.
Melanocharitidae i rekkjefølgje etter Clementslista versjon 6.9 frå august 2014[5] med norske namn etter Norske navn på verdens fugler.[6]
Slekt Melanocharis
Slekt Toxorhamphus
Slekt Oedistoma
Bærfuglfamilien, vitskapleg namn Melanocharitidae, er ein liten biologisk familie av små sporvefuglar avgrensa til skogshabitat i Ny-Guinea. «Bærfugl» er òg fellesnemninga for dei seks artane i slekta Melanocharis. Dei fire resterande artane av Melanocharitidae har fellesnemninga «bogenebb» og er medlemmer i slektene Toxorhamphus og Oedistoma.
I tillegg deler dei to artane i kongebærfuglfamilien Paramythiidae òg fellesnamnet «bærfugl».
Bærfugler (Melanocharitidae) er ei relativt lita gruppe spurvefugler som lever kun i skoger på Ny-Guinea. Det er bare to delgrupper, egentlige bærfugler og buenebber. De egentlige bærfuglene var tidligere klassifisert i gruppa blomsterplukkere, mens buenebbene var klassifisert sammen med honningeterne. Langnebbærfugl har tidligere blitt plassert i en egen delgruppe Rhamphocharis.[1]
Fuglene er middels store fugler som lever av frukt, insekter og andre virvelløse dyr.
Bærfugler (Melanocharitidae) er ei relativt lita gruppe spurvefugler som lever kun i skoger på Ny-Guinea. Det er bare to delgrupper, egentlige bærfugler og buenebber. De egentlige bærfuglene var tidligere klassifisert i gruppa blomsterplukkere, mens buenebbene var klassifisert sammen med honningeterne. Langnebbærfugl har tidligere blitt plassert i en egen delgruppe Rhamphocharis.
Fuglene er middels store fugler som lever av frukt, insekter og andre virvelløse dyr.