Engsyre (latin: Rumex acetosa), også kalt matsyre og surblad, er en flerårig plante av syreslekta i Slireknefamilien. Den er 30-90 cm høy, har rødaktig, hul stilk og grønne pilformede blader, og grønn-røde eller mørk røde blomster i toppen av stilken. Stilken er ofte vridd.
Engsyre vokser over hele Eurasia, og er innført på New Zealand. En nær slektning er fransk matsyre (Rumex scutatus). Den liker seg i nøytral eller litt sur jord, fra enger, veikanter og kulturmark i lavlandet, via skogsområder til fjellet i Sør-Norge inntil 1.900 moh.
Bladene kan spises, og har vært brukt som medisinplante, bl.a med urindrivende effekt og mot feber. Planten er en god kilde til C-vitamin. Engsyre inneholder oksalsyre, og bør derfor (i likhet med gjøkesyre) inntas i små mengder.
Engsyre (latin: Rumex acetosa), også kalt matsyre og surblad, er en flerårig plante av syreslekta i Slireknefamilien. Den er 30-90 cm høy, har rødaktig, hul stilk og grønne pilformede blader, og grønn-røde eller mørk røde blomster i toppen av stilken. Stilken er ofte vridd.
Engsyre vokser over hele Eurasia, og er innført på New Zealand. En nær slektning er fransk matsyre (Rumex scutatus). Den liker seg i nøytral eller litt sur jord, fra enger, veikanter og kulturmark i lavlandet, via skogsområder til fjellet i Sør-Norge inntil 1.900 moh.
Bladene kan spises, og har vært brukt som medisinplante, bl.a med urindrivende effekt og mot feber. Planten er en god kilde til C-vitamin. Engsyre inneholder oksalsyre, og bør derfor (i likhet med gjøkesyre) inntas i små mengder.
