El topín pirenaicu (Microtus gerbei) ye una especie de royedor de la familia Cricetidae. Con anterioridá incluyir nel xéneru Pitymys, anguaño consideráu un subxéneru.
Ye un arvicolino de pequeñu tamañu, de 94 a 104 mm, col cuerpu allargáu y les estremidáes y cola pequeñes. Tien el focico curtiu y romu, los güeyos relativamente pequeños, en comparanza colos restantes Microtus, que nun pertenecen al subxéneru Terricola, les oreyes son tamién pequeñes y tán somorguiaes na pelame, más que nel Microtus duodecimcostatus. Estes carauterístiques denotan la so adaptación a la vida soterraña y naturaleza cavadora.
Especie bastante acutada y acutada a zones ensin influencia mediterránea, de los países onde habita (norte de la Península Ibérica y centru y suroeste de Francia. N'España ocupa una estrecha franxa noroccidental que s'estiende dende'l Pirinéu gerundense hasta Cantabria.
Esta especie precisa ambientes montanos y subalpinos, nun tando llindada pola altitú o la llatitú, sinón más bien por factores climáticos. Nun se-y suel atopar percima de la isoterma añal de 15º o 16ºC y con una pluviosidá cimera a los 1000 mm añales. Habita preferentemente n'escamplaes forestales y llenderos de montes con praos subalpinos o de siega.
Suelen ser depredaos por carnívoros de pequeñu y medianu tamañu, xeneralmente de habitos forestales. Na so distribución más meridional, la curuxa común (Tyto alba) ye'l depredador más frecuente d'esta especie.
El topín pirenaicu (Microtus gerbei) ye una especie de royedor de la familia Cricetidae. Con anterioridá incluyir nel xéneru Pitymys, anguaño consideráu un subxéneru.
El talpó pirinenc (Microtus gerbei) només es troba als Pirineus.
És un talpó de cos allargat, potes curtes i cap arrodonit. Els ulls són molt petits i les orelles queden amagades entre els pèls del cap. La cua equival a 1/3 de la longitud del cap més el cos.
Pelatge marró grogós o marró vermellós pel dors, i gris marronós pel ventre. La cua és bicolor, més fosca per la part superior que per la part inferior.
Dimensions corporals: cap + cos = 9,4 - 10,5 cm i cua = 2,7 - 3,4 cm.
Pes: 18 - 24 g.
És una espècie forestal que habita les clarianes i als marges dels boscos d'alta muntanya, on s'amaga entre la vegetació o les pedres.
Si bé de costums bàsicament epigeus i possiblement diürn, és molt difícil de veure, a causa, sobretot, de la seva mida petita.
En el talpó camperol, les orelles sobresurten clarament entre el pelatge.
El talpó comú té la cua d'un sol color.
El talpó muntanyenc té quatre parells de mamelles, i no dos com el pirinenc, i viu des de l'alta muntanya fins a les planes baixes.
El talpó pirinenc (Microtus gerbei) només es troba als Pirineus.
De Pyreneeske wrotmûs (Latynske namme: Microtus gerbei) is in sûchdier út it skift fan 'e kjifdieren (Rodentia), de famylje fan 'e wrotmûseftigen (Cricetidae), it skaai fan 'e fjildmûzen (Microtus) en it ûnderskaai fan 'e Jeraziatyske gerslânwrotmûzen (Alexandromys), dat foarkomt yn 'e Pyreneeën en súdwestlik Frankryk. In wittenskiplik synonym foar dizze soarte is Microtus pyrenaicus De Sélys-Longchamps, 1847. Soms wurdt de Pyreneeske wrotmûs beskôge as in ûndersoarte fan 'e saviwrotmûs (Microtus savii).
De Pyreneeske wrotmûs komt foar yn 'e Frânske en de Spaanske Pyreneeën en yn Andorra, en op it Ibearysk Skiereilân fierders yn Spaansk Baskelân. Yn Frankryk strekt syn ferspriedingsgebiet him út oer it hiele súdwesten fan it lân, oan súdlik Bretanje ta.
De Pyreneeske wrotmûs hat trochinoar in kop-romplingte fan 9-11 sm, mei in sturtlingte fan 2⅓-3⅔ sm en in gewicht fan 17-27 g. Foar in wrotmûs is er frij lyts fan stal, mar justjes grutter as de koartearwrotmûs (Microtus subterraneus). De sturt is nea langer as ⅓ fan 'e kop-romplingte. Op 'e rêch is er giel- oant griisbrún, en op 'e bealch grizich, wêrby't der gjin skerpe demarkaasjeline tusken dy beide kleuren bestiet, mar se ynstee stadichoan yninoar oergeane. De earen binne frij behindich, en stekke mar kwealk út it hier wei, mar de eagen binne frij grut. Al mei al liket de Pyreneeske wrotmûs tige op 'e saviwrotmûs (Microtus savii) en ek op 'e koartearwrotmûs (Microtus subterraneus). Hy is fan dy soarten inkeld mei wissichheid te ûnderskieden op grûn fan opmjittings fan 'e plasse.
Pyreneeske wrotmûzen jouwe de foarkar oan bosklân, kapflakten, greiden en tunen. Yn 'e Pyreneeën komt er oant op 2.000 m hichte foar, dêr't er benammentlik libbet oan 'e bopperâne fan 'e beamgrins en op berchgreiden mei wat beskutting yn 'e foarm fan strewelleguod of útstykjende rotsen.
Oer de libbenswize fan 'e Pyreneeske wrotmûs is net sa'n soad bekend. Hy graaft hoalen dêr't er de fochtige ierde út ferwideret, mar oars as dat by de Provinsaalske wrotmûs (Microtus duodecimcostatus) it gefal is, dy't ek yn súdlik Frankryk foarkomt, smyt er dat net op bulten by de yngong. Saakkundigen binne fierders fan tinken dat de libbenswize fan Pyreneeske wrotmûzen net folle ôfwykt fan dy fan 'e koartearwrotmûs (Microtus subterraneus). De wyfkes smite nêsten mei 2-4 jongen. De Pyreneeske wrotmûs is hast folslein fegetarysk, en yt benammentlik krûden.
De Pyreneeske wrotmûs (Latynske namme: Microtus gerbei) is in sûchdier út it skift fan 'e kjifdieren (Rodentia), de famylje fan 'e wrotmûseftigen (Cricetidae), it skaai fan 'e fjildmûzen (Microtus) en it ûnderskaai fan 'e Jeraziatyske gerslânwrotmûzen (Alexandromys), dat foarkomt yn 'e Pyreneeën en súdwestlik Frankryk. In wittenskiplik synonym foar dizze soarte is Microtus pyrenaicus De Sélys-Longchamps, 1847. Soms wurdt de Pyreneeske wrotmûs beskôge as in ûndersoarte fan 'e saviwrotmûs (Microtus savii).
Gerbe's vole or the Pyrenean pine vole (Microtus gerbii[1] or Microtus pyrenaicus)[2]) is a species of rodent in the family Cricetidae found in France and Spain.[1][2]
Gerbe's vole or the Pyrenean pine vole (Microtus gerbii or Microtus pyrenaicus)) is a species of rodent in the family Cricetidae found in France and Spain.
El topillo pirenaico (Microtus gerbei) es una especie de roedor de la familia Cricetidae. Con anterioridad se incluía en el género Pitymys, actualmente considerado un subgénero.
Es un arvicolino de pequeño tamaño, de 94 a 104 mm, con el cuerpo alargado y las extremidades y cola pequeñas. Tiene el hocico corto y romo, los ojos relativamente pequeños, en comparación con los restantes Microtus, que no pertenecen al subgénero Terricola, las orejas son también pequeñas y están inmersas en el pelaje, más que en el Microtus duodecimcostatus. Estas características denotan su adaptación a la vida subterránea y naturaleza cavadora.
Especie bastante restringida y acotada a zonas sin influencia mediterránea, de los países donde habita (norte de la península ibérica y centro y suroeste de Francia. En España ocupa una estrecha franja noroccidental que se extiende desde el Pirineo gerundense hasta Cantabria.
Esta especie necesita ambientes montanos y subalpinos, no estando limitada por la altitud o la latitud, sino más bien por factores climáticos. No se le suele encontrar por encima de la isoterma anual de 15º o 16ºC y con una pluviosidad superior a los 1000 mm anuales. Habita preferentemente en claros forestales y linderos de bosques con prados subalpinos o de siega.
Suelen ser depredados por carnívoros de pequeño y mediano tamaño, generalmente de hábitos forestales. En su distribución más meridional, la lechuza común (Tyto alba) es el depredador más frecuente de esta especie.
El topillo pirenaico (Microtus gerbei) es una especie de roedor de la familia Cricetidae. Con anterioridad se incluía en el género Pitymys, actualmente considerado un subgénero.
Piriniotar lursagua (Microtus gerbei) Cricetidae familiako karraskaria da, iparraldeko Iberiar penintsulan eta hego-mendebaldeko Frantzian bizi dena[1].
Lur azpian bizi denez, harrapatzea zaila egiten zaie bere harrapariei (batez ere hontz zuriari). Lehen pitymis generoan sailkatzen zuten, orain azpigenerotzat jotzen dena.
Piriniotar lursagua (Microtus gerbei) Cricetidae familiako karraskaria da, iparraldeko Iberiar penintsulan eta hego-mendebaldeko Frantzian bizi dena.
Lur azpian bizi denez, harrapatzea zaila egiten zaie bere harrapariei (batez ere hontz zuriari). Lehen pitymis generoan sailkatzen zuten, orain azpigenerotzat jotzen dena.
Microtus gerbei
Le Campagnol de Gerbe ou Campagnol des Pyrénées (Microtus gerbei) est une espèce de rongeurs qui se rencontre en Espagne et en France.
Microtus gerbei
Le Campagnol de Gerbe ou Campagnol des Pyrénées (Microtus gerbei) est une espèce de rongeurs qui se rencontre en Espagne et en France.
De Pyrenese woelmuis (Microtus gerbei) is een zoogdier dat behoort tot de familie der hamsters en woelmuisachtigen (Cricetidae). De Pyrenese woelmuis komt alleen in Zuidwest-Europa voor. Edmond de Sélys-Longchamps beschreef het dier in 1847 als Microtus pyrenaicus. De wetenschappelijke naam werd vervolgens geldig gepubliceerd door Zéphirin Gerbe in 1879.[1]
De vacht van de Pyrenese woelmuis heeft aan de rugzijde een gele tot grijsbruine kleur. De buikzijde is grijs zonder scherpe overgang. Dit dier heeft een kop-romplengte van 90 tot 110 mm en weegt 17 tot 27 gram. De staart is 23 tot 37 mm lang. De achtervoeten hebben 5 zoolkussentjes. Het voedsel van deze woelmuis bestaat voornamelijk uit kruiden. Het vrouwtje werpt 2 tot 4 jongen.
Het verspreidingsgebied strekt zich uit over Frankrijk ten zuiden van de Loire, alsmede het uiterste noorden van Spanje en Andorra in de Pyreneeën.[1] Komt voor op akkerland, graslanden, heidegebeiden en rotsachtige bosranden in berggebieden.[2] Wordt aangetroffen van zeeniveau tot op hoogten van 2.000 m.
Bronnen, noten en/of referentiesDe Pyrenese woelmuis (Microtus gerbei) is een zoogdier dat behoort tot de familie der hamsters en woelmuisachtigen (Cricetidae). De Pyrenese woelmuis komt alleen in Zuidwest-Europa voor. Edmond de Sélys-Longchamps beschreef het dier in 1847 als Microtus pyrenaicus. De wetenschappelijke naam werd vervolgens geldig gepubliceerd door Zéphirin Gerbe in 1879.
Nornik pirenejski[3] (Microtus gerbei) – gatunek gryzonia z rodziny chomikowatych, występujący w Europie Zachodniej[2][4].
Gatunek ten opisał naukowo w 1879 roku Zéphirin Gerbe[4][5]. Miejsce typowe to Dreneuf w departamencie Loara Atlantycka we Francji. Należy do podrodzaju Terricola, do podgrupy gatunków spokrewnionych z nornikiem apenińskim (Microtus savii). Microtus pyrenaicus to nomen dubium; nie ma pewności, czy jest synonimem M. gerbei, czy jego podgatunkiem. Postawiono hipotezę, że M. gerbei wyewoluował ze środkowoplejstoceńskiego M. mariaclaudiae[4].
Nornik pirenejski występuje na w południowo-zachodniej Francji, Andorze i w północnej Hiszpanii. Jest on spotykany od poziomu morza do 2000 m n.p.m. w Pirenejach[2].
Na niżej położonych obszarach nornik pirenejski jest spotykany na pastwiskach i gruntach ornych, podczas gdy w górach zamieszkuje tereny trawiaste i skaliste skraje lasów. Preferuje tereny suche, o względnie niskich rocznych temperaturach (15–16 °C). Kopie nory, choć w mniejszym stopniu na terenach górskich[2].
Nornik pirenejski jest lokalnie liczy przynajmniej w części swojego zasięgu występowania, jego liczebność osiąga do 100 gryzoni na hektar. Najliczniejszy jest w zachodniej Francji. Nie są znane zagrożenia dla tego gatunku, występuje też w niektórych obszarach chronionych. Międzynarodowa Unia Ochrony Przyrody uznaje nornika pirenejskiego za gatunek najmniejszej troski[2].
Nornik pirenejski (Microtus gerbei) – gatunek gryzonia z rodziny chomikowatych, występujący w Europie Zachodniej.
Microtus gerbei é uma espécie de roedor da família Cricetidae.
Pode ser encontrada nos seguintes países: França e Espanha.
Microtus gerbei é uma espécie de roedor da família Cricetidae.
Microtus gerbei[2][3] är en däggdjursart som först beskrevs av Zéphirin Gerbe 1879. Microtus gerbei ingår i släktet åkersorkar och familjen hamsterartade gnagare.[4][5] IUCN kategoriserar arten globalt som livskraftig.[1] Inga underarter finns listade i Catalogue of Life.[4]
Denna gnagare förekommer i sydvästra Frankrike och i norra Spanien. Den lever i låglandet och i Pyrenéerna upp till 2000 meter över havet. Microtus gerbei hittas på bergsängar och i klippiga områden med glest fördelad växtlighet. I låglandet föredras ödemark mellan åkrar. Arten gräver underjordiska bon.[1]
Microtus gerbei är en däggdjursart som först beskrevs av Zéphirin Gerbe 1879. Microtus gerbei ingår i släktet åkersorkar och familjen hamsterartade gnagare. IUCN kategoriserar arten globalt som livskraftig. Inga underarter finns listade i Catalogue of Life.
Denna gnagare förekommer i sydvästra Frankrike och i norra Spanien. Den lever i låglandet och i Pyrenéerna upp till 2000 meter över havet. Microtus gerbei hittas på bergsängar och i klippiga områden med glest fördelad växtlighet. I låglandet föredras ödemark mellan åkrar. Arten gräver underjordiska bon.
Полівка піренейська (Terricola gerbei) — вид гризунів родини хом'якові (Cricetidae).
Поширений у Піренеях на території Іспанії і Франції.
Хутро жовтувато-коричневого або червонувато-коричневого забарвлення на спині, і сіро-коричневе черево. Хвіст є двобарвним, темніший вгорі, ніж внизу. Розмір тіла — від 9,4 до 10,5 см, а хвоста — 2,7 до 3,4 см. Вага — 18-24 г.
Цей вид населяє узлісся і галявини гірських лісів, де ховається серед рослинності або каміння.
Microtus gerbei là một loài động vật có vú trong họ Cricetidae, bộ Gặm nhấm. Loài này được Gerbe mô tả năm 1879.[1]
Microtus gerbei là một loài động vật có vú trong họ Cricetidae, bộ Gặm nhấm. Loài này được Gerbe mô tả năm 1879.
제르베밭쥐(Microtus gerbei)는 밭쥐속에 속하는 설치류의 일종이다.[2] 프랑스와 스페인에서 발견된다.