Stortelgfamilien (latin: Dryopteridaceae) er en gruppe store bregner i orden Polypodiales.[1] Familien har 8 slekter og minst 600-700 arter.
De store bregnene har korte jordstengler, og de ofte slanke bladene sitter i rosetter nede ved bakken. Bladplatene, som de sterkt flikete eller fjærformede bladene utgjør, er oftest spisst lansettformet (som hos den ubeslektede strutseving), eller alternativt trekantet (som hos for eksempel einstape).
Sporehushopene (sori) sitter langs kanten av bladene hvor de er dekket at et slør (indusium) som er enten nyreformet på blad som visner om høsten (Dryopteris), eller sirkelrundt (Polystichum) på vintergrønne blader. Polystichum-artene har en tagg eller tann på den ene siden ved grunnen av bladenes småfinner.
Arter av stortelgslekten (Dryopteris) har brune sporehusog vokser nesten alltid i skog, men det finnes noen unntak som trives på berg og fjellsprekker.
Artene i stortelgfamilien har utbredelse over hele kloden, med slekter som ofte er avgrenset til enten nordlige eller sørlige halvkule.
I Norge finner vi følgende slekter og arter:
Tidligere har slektene innenfor storburknefamilien (Woodsiaceae) blitt regnet under stortelgfamilien, og i alt har inntil 34 slekter blitt henført til stortelgene. Dett er derimot endret ved at denne familien har blitt oppdelt i den nyeste systematikken (Smith et al 2006).
Taggbregneslekten (Polystichum) har undergått mye taksonomisk og fylogenetisk forskning, og har en rekke intererte (tidligere) slekter, og nåværende underslekter (se liste under Eksterne lenker nederst).
Følgende slekter og seksjoner finnes i stortelgfamilien, med angivelse av en rekke arter under disse:
Stortelgfamilien (latin: Dryopteridaceae) er en gruppe store bregner i orden Polypodiales. Familien har 8 slekter og minst 600-700 arter.
De store bregnene har korte jordstengler, og de ofte slanke bladene sitter i rosetter nede ved bakken. Bladplatene, som de sterkt flikete eller fjærformede bladene utgjør, er oftest spisst lansettformet (som hos den ubeslektede strutseving), eller alternativt trekantet (som hos for eksempel einstape).
Sporehushopene (sori) sitter langs kanten av bladene hvor de er dekket at et slør (indusium) som er enten nyreformet på blad som visner om høsten (Dryopteris), eller sirkelrundt (Polystichum) på vintergrønne blader. Polystichum-artene har en tagg eller tann på den ene siden ved grunnen av bladenes småfinner.
Arter av stortelgslekten (Dryopteris) har brune sporehusog vokser nesten alltid i skog, men det finnes noen unntak som trives på berg og fjellsprekker.