Buskhund (Speothos venaticus) er eit dyr i hundefamilien, det einaste i slekta Speothos. Hunden veg 5-7 kg. Han har ei lengd på 57-75 cm med ein hale på 12,5-15 cm. Pelsen er tjukk og mjuk, lyst brunfarga med ein raud let, og ein lysare del på undersida av halsen.
Dyret lever i eit stort område i austre Sør-Amerika som omfattar Panama, Colombia, Venezuela, Bolivia, Peru vest for Andes, Ecuador, Guiana, Paraguay, nordaustre Argentina (Misiones-provinsen) og Brasil (frå regnskogen Amazonas til staten Amazonas). Likevel er buskhunden sjeldan, og arten er klassifisert som sårbar. Lenge trudde ein at det var ein utdøydd art, ettersom det berre var funne fossil av han i brasilianske grotter.
Buskhunden er eit rovdyr som helst jakter i flokk. Hovudbyttet er den store gnagaren paka (Agouti paca), men ein flokk på 10-12 hundar kan òg leggja ned større byttedyr. Dei er dyktige til å symja, og har utvikla symjehud mellom tærne.
Ein buskhund kan bli om lag ti år. Han blir kjønnsmoden i eittårsalderen. Eit svangerskap tek 63 dagar, og ei mor kan få opptil seks kvalpar.
Dyret går under mange namn. Han blir kalla eddikhund (portugisisk: cachorro-vinagre, spansk: perro vinagre) og eddikrev (sp. zorro vinagre), villhund (port. cachorro-do-mato), vasshund (sp. perro de agua) og fjellhund (sp. perro de monte)
Buskhund (Speothos venaticus) er eit dyr i hundefamilien, det einaste i slekta Speothos. Hunden veg 5-7 kg. Han har ei lengd på 57-75 cm med ein hale på 12,5-15 cm. Pelsen er tjukk og mjuk, lyst brunfarga med ein raud let, og ein lysare del på undersida av halsen.
Dyret lever i eit stort område i austre Sør-Amerika som omfattar Panama, Colombia, Venezuela, Bolivia, Peru vest for Andes, Ecuador, Guiana, Paraguay, nordaustre Argentina (Misiones-provinsen) og Brasil (frå regnskogen Amazonas til staten Amazonas). Likevel er buskhunden sjeldan, og arten er klassifisert som sårbar. Lenge trudde ein at det var ein utdøydd art, ettersom det berre var funne fossil av han i brasilianske grotter.
Buskhunden er eit rovdyr som helst jakter i flokk. Hovudbyttet er den store gnagaren paka (Agouti paca), men ein flokk på 10-12 hundar kan òg leggja ned større byttedyr. Dei er dyktige til å symja, og har utvikla symjehud mellom tærne.
Ein buskhund kan bli om lag ti år. Han blir kjønnsmoden i eittårsalderen. Eit svangerskap tek 63 dagar, og ei mor kan få opptil seks kvalpar.
Bushhund (Speothos venaticus), som av og til også kalles skoghund, er en rent neotropisk art som tilhører hundefamilien og finnes i Sør- og Mellom-Amerika, fra Panama i nord til de nordlige områdene av Argentina i sør. Den er eneste nålevende art i slekten Speothos.
bushhund
Bushund kalles også skoghund, savannehund og edikkhund. Mens de to første navnene nok har sammenheng med det habitat disse hundene ferdes i, har det siste sannsynligvis sammenheng med hvordan lokalbefolkningen i deler av utbredelsesområdet opplever denne hunden – edikksur og kanskje litt grinet i utseende eller atferd. Det vitenskapelige navnet betyr imidlertid «sann hulejeger» eller «riktig hulejeger» og har nok sammenheng med at denne arten først ble beskrevet ut ifra fossile beinrester som ble funnet i huler.
Bushhunden har korte lemmer og en lang, sylindrisk og staut kroppsbygning. Kroppslengden utgjør normalt cirka 57,5-75 cm, inkludert hodet. I tillegg kommer halen på cirka 12,5-15 cm. Skulderhøyden er typisk omkring 20-30 cm, og vekten omkring 5-8 kg. Skallen er kort og bred, med kort og kraftig snuteparti og små runde ører. Bittet (BFQ 126) er kraftfullt i forhold til kroppsstørrelsen. Arten har avvikende dental utrustning i forhold til andre hundedyr. Tannformelen er 1/1-4/4-2/2 = 40 tenner, mens det normale er 42 tenner.
Hodet er dekket med rødbrun, kort pels som blir gradvis mørkere langs flankene og over ryggen på dyret. Utover halen og nedover lemmene blir utfargingen nesten sort. På undersiden av halsen har det noen lysere flekker. Bushhunden har svømmehund mellom tærne og arten regnes som semiakvatisk. Den kan både dykke og svømme under vann.
Man trodde lenge (basert på likheter i den dentale utrustningen) at dens nærmeste nålevende slektninger var afrikansk villhund (Lycaon pictus) og asiatisk villhund (Cuon alpinus), men nyere forskning har reist tvil omkring dette.
A. Cabrera[2] beskrev tre underarter i 1961.
S. v. panamensis er fysisk mindre enn de to andre underartene, som er ganske like i størrelse.[3] S. v. panamensis og S. v. wingei er lysere utfarget enn S. v. venaticus.[3]
Bushhunden trives i nær tilknytning til (rennende) vann, helst i høyder over 1 500 moh, selv om den også har blitt rapportert i lavere høyder. Rapporter kan også tyde på at den for en stor del holder til i ulike typer skog med tilknytning til små elver og savanner som tidvis overflommes (pampas), der det finnes godt med byttedyr. Den er imidlertid også rapportert i senkundære skoger og på kvegfarmer.
Bushhundens atferd er ikke særlig godt kjent, men Nowak[4] (1999) hevder at begge kjønn kan eksistere sammen uten at de må «krangle seg gjennom et komplisert hierarkisk system». Den er et utpreget flokkdyr, som gjerne lever i flokker på opp mot ti dyr. Territoriet kan variere fra 16 til 150 km² i utbredelse, trolig som følge av varierende tilgang på mat.[1]
Arten lager seg et hi i en uthult trestamme eller i ei hule etter et annet dyr. Tispa blir i hiet når hun har valper, mens hannen jakter og skaffer føde. Det er også kjent at dyr i flokken vokaliserer seg i mellom med høylytte pipelyder. Jakt foregår parvis eller i grupper på opp mot 8 dyr, avhengig av byttet.
Primærbyttet er paka (Cuniculus paca), men det er kjent at arten også kan jakte større byttedyr, eksempelvis flodsvin (Hydrochaeris hydrochaeris). Også mindre hjortedyr, tapirer (Tapirus terrestris), aguti (Dasyprocta azarae) og nanduer (Rhea americana) står på menyen, som dessuten også inkluderer frukt fra Cecropia-trær.[5]
Svært lite er kjent om artens reproduksjon i vill tilstand, men man tror at den er monogam. Observasjoner av dyr som lever i fangenskap har avdekket at arten kan et reproduksjonsmønster som ikke er avhengig av sesongene. Selve brunsten varer gjerne i ca. 4,1 dager i snitt, men kan bli undertrykt av sosial atferd. Det er også kjent at flere tisper kan komme i brunst nærmest samtidig. Dyra blir ikke brunstige før etter at de har passert 10 måneder og etter at valpene har forlatt mora. Det er også observert at tisper i snitt kan føde et nytt kull hver 238. dag. Hun går vanligvis drektig i ca. 67 dager og føder gjerne 1-6 valper, som i snitt veier ca. 130-190 gram når de blir født. Tispa ammer valpene til de blir mellom 8 uker og 5 måneder gamle.
Bushhund står på CITES Appendix I (2000) og ble av IUCN siden 1982 regnet som en sårbar (VU) art, men statusen ble nedjustert til nær truet i 2008.[1] Til tross for stor geografisk spredning og evnen til å tilpasse seg en rekke forskjellige habitater, blir bushhunden meget sjelden observert. Dette skyldes at den er svært menneskesky. Basert på beregninger av artens populasjonstetthet og utbredelsesareale har totalbestanden blitt estimert til å bestå av maksimum 110 000 dyr, hvorav cirka halvparten er kjønnsmodne individer.[1] Fragmentering gjennom urbanisering og oppdyrking av nye landarealer, gjør imidlertid sitt til at de fleste regner med at beregningen av totalbestanden er et overestimat.[1] Ingen lokalbestand er trolig større enn 1 000 dyr.[1] Den største trusselen kommer gjennom tap av habitat og forringelse av naturen.
Bushhund (Speothos venaticus), som av og til også kalles skoghund, er en rent neotropisk art som tilhører hundefamilien og finnes i Sør- og Mellom-Amerika, fra Panama i nord til de nordlige områdene av Argentina i sør. Den er eneste nålevende art i slekten Speothos.
