Strangalia is a genus of beetles in the family Cerambycidae, containing the following species:[1][2]
Strangalia is a genus of beetles in the family Cerambycidae, containing the following species:
Strangalia es un género de escarabajos de la familia Cerambycidae.
Contiene las siguientes especies:[1]
Hay 76 especies en el Nuevo Mundo y, por lo menos una docena en Eurasia. Algunos se parecen a Typocerus, pero el abdomen termina en una forma más puntiaguda. Las larvas se encuentran en madera podrida, los adultos en flores.[2]
Strangalia es un género de escarabajos de la familia Cerambycidae.
Contiene las siguientes especies:
Hay 76 especies en el Nuevo Mundo y, por lo menos una docena en Eurasia. Algunos se parecen a Typocerus, pero el abdomen termina en una forma más puntiaguda. Las larvas se encuentran en madera podrida, los adultos en flores.
Strangalia adalah genus kumbang tanduk panjang yang berasal dari famili Cerambycidae. Genus ini juga merupakan bagian dari ordo Coleoptera, kelas Insecta, filum Arthropoda, dan kingdom Animalia.
Larva kumbang dalam genus ini biasanya mengebor ke dalam kayu dan dapat menyebabkan kerusakan pada batang kayu hidup atau kayu yang telah ditebang.
Strangalia adalah genus kumbang tanduk panjang yang berasal dari famili Cerambycidae. Genus ini juga merupakan bagian dari ordo Coleoptera, kelas Insecta, filum Arthropoda, dan kingdom Animalia.
Larva kumbang dalam genus ini biasanya mengebor ke dalam kayu dan dapat menyebabkan kerusakan pada batang kayu hidup atau kayu yang telah ditebang.
Strangalia is een kevergeslacht uit de familie van de boktorren (Cerambycidae). De wetenschappelijke naam van het geslacht werd voor het eerst geldig gepubliceerd in 1835 door Dejean.[1]
Strangalia omvat de volgende soorten:
Strangalia is een kevergeslacht uit de familie van de boktorren (Cerambycidae). De wetenschappelijke naam van het geslacht werd voor het eerst geldig gepubliceerd in 1835 door Dejean.
Strangalia er en slekt av biller som hører til underfamilien blomsterbukker i den artsrike familien trebukker.
Små til ganske store (gjerne 10-25 mm), slanke og ikke påfallende hårete trebukker, grunnfargen er som oftest svart eller gulbrun, mange med gule eller rødlige tegninger i alle fall på dekkvingene. Hodet er fremoverstrakt og relativt lite, pronotum minst så langt som bredt og sterkt hvelvet. Antennene er vanligvis kortere enn kroppen. De har en tydelig, innsnørt "hals" bak på hodet. Dekkvingene er nokså sterkt avsmalnende bakover og dekker vanligvis hele bakkroppen hos hannene, hos hunnene kan de bakerste bakkroppsleddebe stikke ut bak. Beina er lange og slanke. Mange arter er ganske fargerike, en god del er farget i gult og svart og er grove etterligninger av veps.
De aller fleste blomsterbukkene har larver som lever i død ved, men det finnes også enkelte som lever i urter, i nedfalne kongler etc. Ingen angriper levende planter. De voksne billene, som oftest er aktive midt på sommeren, besøker gjerne blomster, særlig skjermplanter og andre planter med hvite, åpne blomster. Dette gjelder dog ikke alle artene. Blomsterbukkene er livlige insekter i motsetning til de fleste andre trebukker som virker ganske trege.
Slekten er utbredt i alle verdensdeler bortsett fra Afrika og Australia.
Strangalia er en slekt av biller som hører til underfamilien blomsterbukker i den artsrike familien trebukker.
Strangalia Audinet-Serville, 1835
СинонимыStrangalia (лат.) — род жуков-усачей из подсемейства усачиков (Lepturinae).
Тело вытянутое (обычно 1—2 см), вершины надкрылий вырезаны или обычно срезанные, их вершины прикрывают брюшко. Голова с шеевидной перетяжкой. Третий членик лапок выемчатый. Для бывшего СССР приводилось до 35 видов[2].
Странгалия полосатая (Strangalia quadrifasciata) часто встречающаяся на цветах похожа на осу по форме тела и окраске. Надкрылья этого жука в черных и желтых поперечных перевязях, ноги длинные, бурые. Личинки развиваются в мертвой древесине лиственных пород[источник не указан 404 дня].
Некоторые виды[1]:
Strangalia (лат.) — род жуков-усачей из подсемейства усачиков (Lepturinae).