dcsimg

Brief Summary ( Inglês )

fornecido por Catalog of Hymenoptera in America North of Mexico
This family, represented in every zoogeographical region, contains in excess of 70 genera and 600 species. Members of the subfamily Agaoninae are exclusively phytophagous. Most members of the Megastigminae are phytophagous, but a few parasitic species are known in Europe. The other subfamilies of Torymidae are largely parasitic, frequently on gall-forming insects. Hosts are reported in the Coleoptera, Diptera, Hymenoptera, Lepidoptera and Orthoptera.
licença
cc-by-nc
citação bibliográfica
Catalog of Hymenoptera in America North of Mexico. 1979. Prepared cooperatively by specialists on the various groups of Hymenoptera under the direction of Karl V. Krombein and Paul D. Hurd, Jr., Smithsonian Institution, and David R. Smith and B. D. Burks, Systematic Entomology Laboratory, Insect Identification and Beneficial Insect Introduction Institute. Science and Education Administration, United States Department of Agriculture.

Remarks

fornecido por Deans Deitz Wharton et al
Species in the genus Microdontomerus have been reared from cultivated and wild olives infested with Bactrocera oleae (Rossi) in South Africa (Neuenschwander 1982). Detailed information on biology and actual host is lacking.
licença
cc-by-nc-sa-3.0
direitos autorais
Robert Wharton
site do parceiro
Deans Deitz Wharton et al

Brief Summary ( Inglês )

fornecido por Ecomare
Unlike true wasps, ichneumon wasps do not sting people. The larvae of this wasp live off of or even in other insects or spiders. Caterpillars in particular are a favorite prey. The adult animal looks for a suitable prey, paralyzes it with its stinger, drags it to a hole where one egg is laid on top. The host is still alive while the larva eats it up, but eventually die. Some species of ichneumon wasps inject the egg directly into the prey. There are many species of ichneumon wasps found in the dunes. They are also used in glasshouse farming to combat pests. Due to their manner of arching their body, this species is also referred to as a scorpion wasp.
licença
cc-by-nc
direitos autorais
Copyright Ecomare
fornecedor
Ecomare
original
visite a fonte
site do parceiro
Ecomare

Brief Summary ( Neerlandês; Flamengo )

fornecido por Ecomare
De larven van sluipwespen leven op of in andere insecten of spinnen. Vooral rupsen zijn een favoriete prooi. Het volwassen dier zoekt een geschikte prooi op, verlamt die met haar angel, sleept hem naar een holletje en legt er een ei op. De gastheren blijven in leven terwijl de larven ze opeten, maar gaan op het eind toch dood. Er zijn veel soorten die in de duinen voorkomen. Sluipwespen worden in de tuinbouw gebruikt om plaaginsecten te bestrijden.
licença
cc-by-nc
direitos autorais
Copyright Ecomare
fornecedor
Ecomare
original
visite a fonte
site do parceiro
Ecomare

Torymidae ( Alemão )

fornecido por wikipedia DE
 src=
Megastigmus pistaciae

Die Torymidae sind eine Familie der Erzwespen mit weltweiter Verbreitung. Sie umfasst etwa 1000 Arten, davon gut 90 in Deutschland und 60 in der Schweiz.

Merkmale

Es handelt sich um kleine, durchweg geflügelte Hautflügler, die europäischen Arten etwa zwischen 1 und 8 Millimeter Körperlänge (ohne Legebohrer gemessen). Wie die meisten Erzwespen zeigen auch die Torymidae vielfach metallisch grüne, blaue, bronzene oder purpurne Färbungen, viele Arten sind teilweise gelb gefärbt. Die Körperoberfläche ist überwiegend glatt. Die Antennengeißel der geknieten Antennen ist elfgliedrig, wobei die letzten drei Glieder eine undeutlich abgesetzte Keule bilden können. Das erste Geißelglied, seltener auch das zweite und dritte, weist eine Anellus genannte ringförmige Einschnürung auf. Auch beim Männchen sind an den Geißelgliedern keine verlängerten Quirle von Borsten vorhanden. Am Kopf sind fast immer Augenkiele ausgeprägt. Der Prepectus, ein für die Erzwespen charakteristischer zusätzlicher Sklerit zwischen Pronotum und Basis der Vorderflügel, ist breit dreieckig, er erreicht nach unten die Basis der Vorderhüften. Das Scutellum ist hinten breit abgerundet, es ist länger als das Metanotum. Die Notauli, längs orientierte Furchen auf dem Mesoscutum, die bei vielen Hymenoptera vorhanden sind, sind deutlich ausgeprägt. Das Propodeum besitzt keine Kiele (Plicae), es kann glatt oder stärker skulpturiert sein. Der freie Hinterleib (Gaster oder Metasoma) ist durch ein kurzes, deutliches Stielchen (Petiolus) vom Rumpfabschnitt abgesetzt. Der Gaster ist im Umriss oval. Beim Weibchen ragt der Legebohrer immer frei über das Hinterleibsende vor, gelegentlich recht lang. Die Tergite der Segmente acht und neun sind durch eine deutliche, membranöse Gelenkregion getrennt. Sehr typisch für die Familie ist ein Paar kurze, kegelförmige Cerci, die in einer Gelenkmembran am Hinterleibsende inserieren, diese kommen allerdings auch bei einigen Gattungen der Erzwespen aus anderen Familien vor.

Die Vorderflügel weisen die typische, stark reduzierte Aderung der Erzwespen auf. Typisch für die Familie ist eine sehr lange Marginal- bei kurzer Postmarginalader, die meist nur ein Drittel von deren Länge aufweist. Die Stigmalader ist ebenfalls kurz, das Pterostigma selbst kann aber recht lang sein. Die Hinterflügel sind nicht gestielt, ihre Membran reicht bis zum Flügelgelenk. Die Beine tragen Tarsi mit fünf Gliedern, der Mesotarsus weist keine Modifikationen auf. Die Coxa der Hinterbeine ist lang, meist von doppelter bis dreifacher Länge wie diejenige der Vorderbeine. Der Femur der Hinterbeine ist fast immer lang, gelegentlich verdickt, er trägt auf der Unterseite einen oder mehrere Dornen. Die Tibia der Vorderbeine trägt einen langen, am Ende gekrümmten Endsporn.[1][2]

Die Larven der Torymidae[3] sind von der typischen Gestalt der Legimmen-Larven, das heißt kurze, madenartige, weiße Larven ohne Extremitäten, die bis auf die feste Kopfkapsel weichhäutig sind. Die Antennen sind klein und zylindrisch. Die Kopfkapseloberseite wird von zwei Nähten durchzogen, die hinten zusammenlaufen. Die Mandibeln sind einfach und einspitzig. Über Thorax und Abdomen laufen sechs Reihen langer Sinneshaare.

Lebensweise

Die meisten Arten der Familie sind, wie typisch für Erzwespen, Parasitoide. Typischerweise sind sie idobionte (das bedeutet, nach der Eiablage des Parasiten findet kein weiteres Wachstum und Entwicklung des Wirts mehr statt) Parasitoide der Larven von gallbildenden Insekten der Familien Cynipidae, Tanaostigmatidae, Eurytomidae, Cecidomyiidae, Tephritidae und Psyllidae. Die anderen parasitieren, soweit bekannt, bei Larven und Puppen von Arten der Käfer, Hautflügler, Zweiflügler und Schmetterlinge (ausnahmsweise auch anderer) die verborgen oder versteckt in Schlupfwinkeln leben, etwa Bienenlarven in Nestern oder bohrend in Samenkapseln oder Stängeln von Pflanzen lebende Pflanzenfresser. Wenige Arten sind Eiparasitoide, einige davon in den Eigelegen der Fangschrecken. Einige Arten, so die Gattung Monodontomerus, sind Ektoparasitoide, fressen also von außen am Wirt.

Die Arten der Unterfamilie Megastigminae sind ungewöhnlich darin, dass die meisten Arten keine Parasitoide sind, sondern sie sich sekundär wieder zu Pflanzenfressern entwickelt haben. Die meisten Arten bohren in Samen von Koniferen innerhalb der Zapfen, meist jede Larve in einem einzelnen Samen, wobei die Arten in der Wirtswahl meist gattungsspezifisch sind. Sie bilden eine monophyletische Gruppe mit Verbreitung in der Holarktis.[4], davon 21 Megastigmus-Arten auch in Europa, dem Nahen Osten und Nordafrika.[5] Sehr wenige Arten werden aus Samen von Bedecktsamern der Familien Rosaceae und Anacardiaceae (zum Beispiel Pistazien) angegeben. Auch innerhalb der Unterfamilie gibt es parasitoide Arten, die fast alle in Australien leben.

Teilweise phytophage Arten gibt es auch bei den Toryminae, zum Beispiel auch bei europäischen Arten der Gattung Torymus.[6] Diese treten oft bei mehreren Wirtsarten auf, die aber alle auf derselben Pflanzenart leben. Einige Arten fressen, nachdem sie einen Gallerzeuger parasitiert und abgetötet haben, weiter an dem pflanzlichen Gallgewebe. Auch innerhalb der Gattung Torymus gibt es auf Koniferenzapfen spezialisierte Arten, diese parasitieren, soweit bekannt, an Gallmücken-Larven.

Über die Ernährung der imaginalen Wespen ist so gut wie nichts bekannt. Einige Arten könnten Nektar aufnehmen.

Phylogenie und Systematik

Es gibt 982 Arten in 68 Gattungen, damit ist es eine Erzwespen-Familie von mittlerem Artenreichtum. Sie sind weltweit verbreitet. Die deutschen Arten werden aufgeführt in der Checklist of German chalcid wasps der Zoologischen Staatssammlung München.[7]

Die Zusammengehörigkeit der Familie und ihre Abgrenzung zu verwandten Familien sind seit längerer Zeit umstritten. Problematisch ist insbesondere die Abgrenzung zur Familie Ormyridae. Bei einer morphologischen Analyse[8] war die Familie monophyletisch, mit den Ormyridae als Schwestergruppe, diese Position veränderte sich bei der Einbeziehung von DNA-Daten nicht. Bei einer phylogenomischen Analyse, bei der die Verwandtschaftsverhältnisse anhand des Vergleichs homologer DNA-Sequenzen analysiert werden, erwiesen sich hingegen nur die Unterfamilien Toryminae und Megastigminae als monophyletisch, was die Familie polyphyletisch machen würde.[9] Nach einer bisher unveröffentlichten Untersuchung von Petr Janšta[10] wären die Megastigminae Schwestergruppe der Ormyridae.

Die Familie wird gewöhnlich in zwei Unterfamilien gegliedert.

  • Unterfamilie Toryminae
  • Unterfamilie Megastigminae. knapp 200 Arten in 12 Gattungen. weltweit verbreitet, Verbreitungszentrum in Australien. In Mitteleuropa Gattung Megastigmus

Die früher unterschiedene Unterfamilien Monodontomerinae gilt heute als Tribus der Toryminae, die ehemalige Unterfamilie Thaumatoryminae und einige andere, früher unterschiedene gelten als nicht mehr gerechtfertigt.

Fossile Nachweise

Fossile Torymidae wurden selten gefunden, die Zuordnung einiger beschriebener Arten von Kompressionsfossilien (aus der miozänen amerikanischen Lagerstätte Florissant) ist unsicher. Aus dem baltischen Bernstein wurde die Art Monodontomerus primaveus beschrieben.[11]

Auswahl an Gattungen und Arten

  • Unterfamilie Megastigminae

Einzelnachweise

  1. Henri Goulet, John T. Huber: Hymenoptera of the world: an identification guide to families. Research Branch, Agriculture Canada, Publication l894/E, 1993. 668 pp. ISBN 0-660-14933-8
  2. Hannes Baur & Seraina Klopfstein: Schlupfwespen der Schweiz. Systematik, Biologie, Diversität, Bestimmung. Skriptum, Naturhistorisches Museum Bern; Version 3, 2007.
  3. Udo Sellenschloh (1983): Die Larven der Torymidae – einer nicht ganz seltenen Gruppe der Erzwespen (Chalcidoidea, Hymenoptera). Neue Entomologische Nachrichten 14: 24 – 28.
  4. Marie-Anne Auger-Rozenberg, Carole Kerdelhue, Emmanuelle Magnouk, Jean Turgeon, Jean-Yves Rasplus, Alain Roques (2005): Molecular phylogeny and evolution of host-plant use in conifer seed chalcids in the genus Megastigmus (Hymenoptera: Torymidae). Systematic Entomology 31: 47–64. doi:10.1111/j.1365-3113.2005.00310.x
  5. A. Roques, M. Skrzypczynśka (2003): Seed-infesting chalcids of the genus Megastigmus Dalman, 1820 (Hymenoptera: Torymidae) native and introduced to the West Palearctic region: taxonomy, host specificity and distribution. Journal of Natural History 37: 127–238. doi:10.1080/00222930110096069
  6. M.W.R. de Vere Graham, M.J. Gijswijt (1998): Revision of the European species of Torymus Dalman (Hymenoptera: Torymidae). Zoologische Verhandelingen Leiden 317: 1-202.
  7. Torymidae. Checklist of German chalcid wasps (Hymenoptera: Chalcidoidea), last updated 9. Februar 2015
  8. John M. Heraty, Roger A. Burks, Astrid Cruaud, Gary A. P. Gibson, Johan Liljeblad, James Munro, Jean-Yves Rasplus, Gerard Delvare, Peter Janšta, Alex Gumovsky, John Huber, James B. Woolley, Lars Krogmann, Steve Heydon, Andrew Polaszek, Stefan Schmidt, D. Chris Darling, Michael W. Gates, Jason Mottern, Elizabeth Murray, Ana Dal Molin, Serguei Triapitsyn, Hannes Baur, John D. Pinto, Simon van Noort, Jeremiah George, Matthew Yoder (2013): A phylogenetic analysis of the megadiverse Chalcidoidea (Hymenoptera). Cladistics 29: 466–542. doi:10.1111/cla.12006
  9. James B. Munro, John M. Heraty, Roger A. Burks, David Hawks, Jason Mottern, Astrid Cruaud, Jean-Yves Rasplus, Petr Jansta (2011): A Molecular Phylogeny of the Chalcidoidea (Hymenoptera). PLoS ONE 6(11): e27023. doi:10.1371/journal.pone.0027023
  10. Petr Janšta: Phylogeny of parasitic wasps of Torymidae (Hymenoptera: Chalcidoidea) and evolution of their life-strategies. Thesis, Department of Zoology, Charles University Prague, 2014 online, darin paper V.
  11. Charles T. Brues (1923): Some New Fossil Parasitic Hymenoptera from Baltic Amber. Proceedings of the American Academy of Arts and Sciences 58: 327-346. JSTOR 20025999
licença
cc-by-sa-3.0
direitos autorais
Autoren und Herausgeber von Wikipedia
original
visite a fonte
site do parceiro
wikipedia DE

Torymidae: Brief Summary ( Alemão )

fornecido por wikipedia DE
 src= Megastigmus pistaciae  src= Monodontomerus cf. aeneus

Die Torymidae sind eine Familie der Erzwespen mit weltweiter Verbreitung. Sie umfasst etwa 1000 Arten, davon gut 90 in Deutschland und 60 in der Schweiz.

licença
cc-by-sa-3.0
direitos autorais
Autoren und Herausgeber von Wikipedia
original
visite a fonte
site do parceiro
wikipedia DE

Torymidae ( Inglês )

fornecido por wikipedia EN

Torymidae is a family of wasps in the superfamily Chalcidoidea. Most species in this family are small with attractive metallic coloration, and females generally have long ovipositors. Many are parasitoids on gall-forming insects, and some are phytophagous (plant-eating) species, sometimes using the galls formed by other insects. Over 960 species in about 70 genera are found worldwide. They are best recognized in that they are one of the few groups of Chalcidoidea in which the cerci are visible.

Torymus female

Systematics

The family was first described by Walker in 1833 and the infrafamiliar classification has been revised several times.[1] A number of subfamilies were created within Torymidae, some of which have since been transferred to other families (Idarninae, Sycophaginae, Epichrysomallinae, and Ormyrinae), leaving the family with up to six subfamilies, although as few as two in other classifications.[1]

A phylogenetic analysis in 2018 found that Torymidae as then circumscribed was not monophyletic. The subfamily Megastigminae recovered outside the clades contain the other subfamilies and elevated to family Megastigmidae in a taxonomic revision. The subfamilies and tribes of Torymidae were also revised.[1]

Torymidae

Chalcimerinae

Toryminae

Boucekinini

Torymoidini

Torymini

Glyphomerinae

Microdontomerinae (=Erimerinae)

Monodontomerinae

Podagrioninae

Propalachiini

Palachiini

Podagrionini

sensu stricto

References

  1. ^ a b c d Janšta, Petr; Cruaud, Astrid; Delvare, Gérard; Genson, Guénaëlle; Heraty, John; Křížková, Barbora; Rasplus, Jean‐Yves (2018). "Torymidae (Hymenoptera, Chalcidoidea) revised: molecular phylogeny, circumscription and reclassification of the family with discussion of its biogeography and evolution of life‐history traits". Cladistics. 34 (6): 627–651. doi:10.1111/cla.12228. PMID 34706481.
  • Grissell, E.E., 1995. Toryminae (Hymenoptera: Chalcidoidea: Torymidae): a redefinition, generic classification and annotated world catalogue of species. Memoirs on Entomology, International 2:474pp.

licença
cc-by-sa-3.0
direitos autorais
Wikipedia authors and editors
original
visite a fonte
site do parceiro
wikipedia EN

Torymidae: Brief Summary ( Inglês )

fornecido por wikipedia EN

Torymidae is a family of wasps in the superfamily Chalcidoidea. Most species in this family are small with attractive metallic coloration, and females generally have long ovipositors. Many are parasitoids on gall-forming insects, and some are phytophagous (plant-eating) species, sometimes using the galls formed by other insects. Over 960 species in about 70 genera are found worldwide. They are best recognized in that they are one of the few groups of Chalcidoidea in which the cerci are visible.

Torymus female
licença
cc-by-sa-3.0
direitos autorais
Wikipedia authors and editors
original
visite a fonte
site do parceiro
wikipedia EN

Torymidae ( Espanhol; Castelhano )

fornecido por wikipedia ES

Los torímidos o Torymidae son una familia de avispas de la superfamilia Chalcidoidea. Son de colores metálicos llamativos. Hay más de 960 especies en 70 géneros distribuidos mundialmente. Tiene dos subfamilias: Megastigminae (con 174 especies) y Toryminae (con 808 especies); también hay un género fósil con 4 especies.

 src=
Torymus sp.
 src=
Torymus sp., hembra

Muchas especies son parasitoides de insectos que forman agallas; algunas son parasitoides de otros parasitoides y unas pocas son herbívoras, a veces usurpando las agallas formadas por otros insectos. Entre las Chalcidoidea se las distingue porque los cercos (apéndice en la extremidad del abdomen de los insectos) son visibles; suelen tener forma de papilas. El fémur de las patas posteriores suele ser marcadamente engrosado. El ovipositor es largo y puede ser más largo que el abdomen. Lo usan para perforar agallas u otros tejidos vegetales. En algunas especies, las hembras depositan huevos directamente en el capullo de la pupa que parasitan.

Referencias

  • Grissell, E.E., 1995. Toryminae (Hymenoptera: Chalcidoidea: Torymidae): a redefinition, generic classification and annotated world catalogue of species. Memoirs on Entomology, International 2:474pp.

 title=
licença
cc-by-sa-3.0
direitos autorais
Autores y editores de Wikipedia
original
visite a fonte
site do parceiro
wikipedia ES

Torymidae: Brief Summary ( Espanhol; Castelhano )

fornecido por wikipedia ES

Los torímidos o Torymidae son una familia de avispas de la superfamilia Chalcidoidea. Son de colores metálicos llamativos. Hay más de 960 especies en 70 géneros distribuidos mundialmente. Tiene dos subfamilias: Megastigminae (con 174 especies) y Toryminae (con 808 especies); también hay un género fósil con 4 especies.

 src= Torymus sp.  src= Torymus sp., hembra

Muchas especies son parasitoides de insectos que forman agallas; algunas son parasitoides de otros parasitoides y unas pocas son herbívoras, a veces usurpando las agallas formadas por otros insectos. Entre las Chalcidoidea se las distingue porque los cercos (apéndice en la extremidad del abdomen de los insectos) son visibles; suelen tener forma de papilas. El fémur de las patas posteriores suele ser marcadamente engrosado. El ovipositor es largo y puede ser más largo que el abdomen. Lo usan para perforar agallas u otros tejidos vegetales. En algunas especies, las hembras depositan huevos directamente en el capullo de la pupa que parasitan.

licença
cc-by-sa-3.0
direitos autorais
Autores y editores de Wikipedia
original
visite a fonte
site do parceiro
wikipedia ES

Torymidae ( Francês )

fornecido por wikipedia FR

Les Torymidae sont une famille d'hyménoptères apocrites térébrants de la super-famille des Chalcidoidea. Contrairement à la plupart des familles de ce groupe, ses espèces sont majoritairement phytophages, quelques genres étant parasitoïdes d'oothèques de mantes.

Ils sont répartis en 3 sous-familles : Megastigminae, Monodontomerinae, Toryminae, regroupant 1 500 espèces décrites.

Morphologie

 src=
Torymus femelle

Le corps est généralement allongé de 1,1 à 7,5 mm sans l'ovipositeur. Ce dernier est très long et peut dépasser la longueur du corps.

Ils sont souvent bleus ou verts avec des éclats métalliques. Antenne à 13 segments. Les hanches postérieures sont très fortes. Tarses à 5 segments.

  • Taille relativement importante
  • Souvent une carène occipitale sur la tête
  • Dernier tergite (T7) échancré avec entre les 2 tubercules un tergite supplémentaire.
  • Ovipositeur saillant, souvent très long.
  • Souvent un vif éclat métallique.

Ils diffèrent des Chalcididae par leur vif éclat métallique et un prépectus bien développé.

Liste des genres

Selon Catalogue of Life (19 octobre 2019)[1] :

Biologie

Les femelles pondent à travers le tissu des plantes. Cette famille comprend des phytophages et des parasitoïdes. Les Idarninae et la plupart des Megastigminae (genre Megastigmus) sont phytophages et se développent aux dépens de graines de plantes (Cupressaceae, Pinaceae et Rosaceae arborescentes).

La plupart des Toryminae, beaucoup de Monodonteminae et quelques Megastigninae sont des parasitoïdes d'insectes gallicoles. Certains ne sont pas parasites mais se développent dans la galle après en avoir tué l'habitant. Des Podagrioninae sont parasitoïdes oophages de Mantispidae (Podagrion spinola sur mante religieuse). Les Podagrionini sont exclusivement parasites d'oothèque de mantes. femelles sont parfois phorétiques.

Des espèces sont hyperparasites de Pteromalidae attaquant les larves de coléoptères. A Madagascar : Mantiphaga bekiliensis, Podagrion insidiosum, Podagrion longicaudum.

Notes et références

  • Grissell, E.E. (1995). Toryminae (Hymenoptera: Chalcidoidea: Torymidae): a redefinition, generic classification and annotated world catalogue of species. Memoirs on Entomology, International 2:474pp.

licença
cc-by-sa-3.0
direitos autorais
Auteurs et éditeurs de Wikipedia
original
visite a fonte
site do parceiro
wikipedia FR

Torymidae: Brief Summary ( Francês )

fornecido por wikipedia FR

Les Torymidae sont une famille d'hyménoptères apocrites térébrants de la super-famille des Chalcidoidea. Contrairement à la plupart des familles de ce groupe, ses espèces sont majoritairement phytophages, quelques genres étant parasitoïdes d'oothèques de mantes.

Ils sont répartis en 3 sous-familles : Megastigminae, Monodontomerinae, Toryminae, regroupant 1 500 espèces décrites.

licença
cc-by-sa-3.0
direitos autorais
Auteurs et éditeurs de Wikipedia
original
visite a fonte
site do parceiro
wikipedia FR

Torymidae ( Italiano )

fornecido por wikipedia IT

I Torimidi (Torymidae Walker, 1833) costituiscono una famiglia di insetti (Hymenoptera Chalcidoidea) comprendente specie parassitoidi o fitofaghe.

Generalità

Si tratta di un raggruppamento eterogeneo, non facilmente identificabile perché i singoli caratteri morfologici distintivi sono presenti anche in altre famiglie. Fra i caratteri più evidenti va citato l'ovopositore particolarmente lungo, presente però anche in diversi Pteromalidi e Eupelmidae. Le specie di queste famiglie si possono però distinguere dai Torimidi per avere una vena stigmale più sviluppata in lunghezza e per non possedere l'epipygium. Più difficile è invece l'identificazione dei maschi, per l'assenza sia dell'ovopositore sia dei cercoidi.

Un'altra famiglia con cui si possono confondere è quella degli Ormyridae, filogeneticamente affini. Da essi si distinguono per caratteri meno evidenti, come la conformazione delle sculture nel mesoscuto (solchi profondi nei Torimidi, superficiali negli Ormiridi), la forma dell'epipygium (allungato negli Ormiridi), ecc.

I Torimidi sono diffusi prevalentemente nelle regioni temperate dell'emisfero settentrionale, ma diverse specie hanno una distribuzione più vasta.

Descrizione

I Torimidi hanno un corpo di medie o piccole dimensioni (1-8 mm escluso l'ovopositore), spesso con colori metallici, slanciato.

Il capo porta antenne composte da 13 articoli, il torace è profondamente solcato nel mesoscuto. Le coxe posteriori sono visibilmente più sviluppate in lunghezza di quelle anteriori e il femore è ingrossato, talvolta dentato sulla faccia ventrale. I tarsi sono composti da 5 articoli e le tibie anteriori terminano con uno sperone ricurvo. Le ali anteriori hanno una vena marginale lunga, ma la vena stigmale e quella postmarginale sono piuttosto brevi, spesso appena abbozzate al punto che l'uncus della vena stigmale tocca il margine anteriore dell'ala.

L'addome ha un peziolo breve. Il carattere morfologico più evidente nelle femmine, presente in molte specie, è il notevole sviluppo in lunghezza della terebra, che sporge orizzontalmente oltre l'addome. Questo carattere tuttavia non può rappresentare una chiave d'identificazione univoca in quanto presente anche in altre famiglie di Calcidoidi. L'ultimo urite delle femmine ha un profilo concavo e da esso emergono i cercoidi e, in mezzo, una laminetta sclerificata detta epipygium.

Biologia

Dal punto di vista etologico, i Torimidi formano un raggruppamento eterogeneo in quanto comprendono specie entomofaghe parassitoidi obbligate o facoltative e specie fitofaghe vere e proprie. Le forme facoltative sono in genere associate a insetti galligeni e le larve si nutrono indifferentemente a spese del fitofago oppure si comportano loro stesse come fitofaghe nutrendosi a spese dei tessuti della galla.

Le forme fitofaghe sono presenti soprattutto nella sottofamiglia dei Megastigminae, associate prevalentemente a semi di Conifere e Rosaceae legnose. In questa sottofamiglia sono state descritte anche poche specie parassitoidi associate a imenotteri galligeni della famiglia dei Cynipidae.

La sottofamiglia dei Toryminae comprende molte specie ectoparassite di insetti galligeni, prevalentemente appartenenti ai Ditteri Cecidomidi e a Imenotteri Cinipidi, tuttavia si annoverano anche specie che attaccano Ditteri Tefritidi, Rincoti Psillidi, ooteche di Mantodei. Nella sottofamiglia sono presenti inoltre specie fitofaghe, obbligate o facoltative, che attaccano i frutti o i semi di varie piante.

La sottofamiglia dei Thaumatoryminae comprende specie parassite di Imenotteri Cinipidi.

La sottofamiglia dei Monodontomerinae, infine, comprende specie parassite primarie o, talora, iperparassite a spese di vari ordini, in particolare Lepidoptera, Coleoptera, Diptera, Hymenoptera.

Sistematica e filogenesi

I Torimidi sono filogeneticamente e morfologicamente affini agli Ormyridae, che in passato facevano parte della stessa famiglia al rango di sottofamiglia. L'eterogeneità dei Torimidi è oggetto di continue revisioni e si presume che in futuro la tassonomia interna di questa famiglia subirà altre modifiche con l'elevazione di sottofamiglie al rango di famiglia.

Complessivamente la famiglia comprende oltre 980 specie distribuite in circa 70 generi. La ripartizione in sottofamiglie è controversa in quanto alcuni schemi scorporano la sottofamiglia dei Toryminae elevando alcune sue tribù al rango di sottofamiglia. L'elemento di discussione è pertanto l'inquadramento sistematico di alcuni taxa. In generale gli alberi tassonomici concordano sull'esistenza delle famiglie dei Toryminae e dei Megastigminae, mentre le posizioni si discontano sulla collocazione di alcuni generi dei Torimidi: alcuni schemi li propongono raggruppandoli in tribù all'interno di questa sottofamiglia, altri elevano tali tribù al rango di sottofamiglie (Podagrioninae, Thaumatoryminae, Monodontomerinae).

Lo schema adottato in questa sede è rilevato dall'Universal Chalcidoidea Database del Natural History Museum e rispecchia solo una delle proposte di classificazione.

Bibliografia

  • Viggiani Gennaro. Lotta biologica ed integrata. Liguori editore. Napoli, 1977. ISBN 88-207-0706-3

 title=
licença
cc-by-sa-3.0
direitos autorais
Autori e redattori di Wikipedia
original
visite a fonte
site do parceiro
wikipedia IT

Torymidae: Brief Summary ( Italiano )

fornecido por wikipedia IT

I Torimidi (Torymidae Walker, 1833) costituiscono una famiglia di insetti (Hymenoptera Chalcidoidea) comprendente specie parassitoidi o fitofaghe.

licença
cc-by-sa-3.0
direitos autorais
Autori e redattori di Wikipedia
original
visite a fonte
site do parceiro
wikipedia IT

Torymidae ( Neerlandês; Flamengo )

fornecido por wikipedia NL

Insecten

De Torymidae of Torimidi is een familie behorend tot de vliesvleugeligen, die bestaat uit metaalkleurige (groen, blauw, brons, purperblauw) soorten met vergrote achterpoten, en over het algemeen met een lange legboor. Velen zijn sluipwespen op de gallenvormende insecten, en sommige zijn fytofage (plantenetende) soorten, soms eigenen ze zich de gallen gevormd door andere insecten toe, waarbij de larve in de gal vroeg of laat gedood wordt.

De Torymidae zijn fylogenetisch en morfologisch gelijk aan de Ormyridae, die voorheen deel uitmaakten van dezelfde familie tot de rang van onderfamilie.

Er worden over de hele wereld 986 soorten in 68 geslachten onderscheiden. Ze kunnen makkelijk herkend worden aan de zichtbare cerci, omdat ze een van de weinige groepen Chalcidoidea zijn waarin de cerci zichtbaar zijn.

Ze zijn 1,1 - 7,5 mm (gemiddeld 5 mm) lang en de vrouwtjes hebben een tot 16 mm lange legboor. De spanwijdte is 1,5 - 20 mm. De cercale platen op de kop zijn niet vlak, maar licht gegolfd met een papillaire vorm. De petiolus (insnoering borststuk) is sterk transversaal. De antennen hebben 13 segmenten. Verder is het borststuk in het mesoscutum diep gegroefd. De tarsi hebben 5 geledingen en de voorste tibiae eindigen in een gebogen spoor.

De voorste vleugels hebben een lange marginale ader, maar de stigmale en de postmarginale ader zijn vrij kort.

 src=
Vleugel van een sluipwesp behorend tot de bronswespen.
Smv: subcosta
Mv: marginale ader (costa)
Pmv: postmarginale ader
Stv: stigmale ader
U: uncus (haak)
St: pterostigma, (stigma)

De meeste Torymidae leven solitair. De meeste soorten van de onderfamilie Toryminae, vele Monodontomerinae en enkele Megastigminae zijn ectoparasitoïden op de insecten die plantengallen vormen. Zo vallen Torymus erucarum, Megastigmus dorsalis en M. stigmatizans de larven aan die in plantengallen op eik leven.

De Idarninae en het overgrote deel van de Megastigminae (geslacht Megastigmus) zijn fytofaag en leven van plantenzaden (Cupressaceae, Pinaceae en houtige Rosaceae).

De Podagrioninae zijn oöfage parasitoïden op Mantispidae (Podagrion spinola).

De Pteromalidae zijn hyperparasieten van keverlarven. Op Madagaskar: Mantiphaga bekiliensis, Podagrion insidiosum, Podagrion longicaudum.

Indeling

Door de heterogeniteit van de Torymidae zijn er voortdurend taxonomische herzieningen. De indeling in onderfamilies is omstreden. De volgende onderfamilies kunnen thans worden onderscheiden:

of

of

of

Referenties

  • Grissell, E.E., 1995. Toryminae (Hymenoptera: Chalcidoidea: Torymidae): a redefinition, generic classification and annotated world catalogue of species. Memoirs on Entomology, International 2:474pp.

Externe links

licença
cc-by-sa-3.0
direitos autorais
Wikipedia-auteurs en -editors
original
visite a fonte
site do parceiro
wikipedia NL

Torymidae: Brief Summary ( Neerlandês; Flamengo )

fornecido por wikipedia NL

De Torymidae of Torimidi is een familie behorend tot de vliesvleugeligen, die bestaat uit metaalkleurige (groen, blauw, brons, purperblauw) soorten met vergrote achterpoten, en over het algemeen met een lange legboor. Velen zijn sluipwespen op de gallenvormende insecten, en sommige zijn fytofage (plantenetende) soorten, soms eigenen ze zich de gallen gevormd door andere insecten toe, waarbij de larve in de gal vroeg of laat gedood wordt.

De Torymidae zijn fylogenetisch en morfologisch gelijk aan de Ormyridae, die voorheen deel uitmaakten van dezelfde familie tot de rang van onderfamilie.

Er worden over de hele wereld 986 soorten in 68 geslachten onderscheiden. Ze kunnen makkelijk herkend worden aan de zichtbare cerci, omdat ze een van de weinige groepen Chalcidoidea zijn waarin de cerci zichtbaar zijn.

Ze zijn 1,1 - 7,5 mm (gemiddeld 5 mm) lang en de vrouwtjes hebben een tot 16 mm lange legboor. De spanwijdte is 1,5 - 20 mm. De cercale platen op de kop zijn niet vlak, maar licht gegolfd met een papillaire vorm. De petiolus (insnoering borststuk) is sterk transversaal. De antennen hebben 13 segmenten. Verder is het borststuk in het mesoscutum diep gegroefd. De tarsi hebben 5 geledingen en de voorste tibiae eindigen in een gebogen spoor.

De voorste vleugels hebben een lange marginale ader, maar de stigmale en de postmarginale ader zijn vrij kort.

 src= Vleugel van een sluipwesp behorend tot de bronswespen.
Smv: subcosta
Mv: marginale ader (costa)
Pmv: postmarginale ader
Stv: stigmale ader
U: uncus (haak)
St: pterostigma, (stigma)

De meeste Torymidae leven solitair. De meeste soorten van de onderfamilie Toryminae, vele Monodontomerinae en enkele Megastigminae zijn ectoparasitoïden op de insecten die plantengallen vormen. Zo vallen Torymus erucarum, Megastigmus dorsalis en M. stigmatizans de larven aan die in plantengallen op eik leven.

De Idarninae en het overgrote deel van de Megastigminae (geslacht Megastigmus) zijn fytofaag en leven van plantenzaden (Cupressaceae, Pinaceae en houtige Rosaceae).

De Podagrioninae zijn oöfage parasitoïden op Mantispidae (Podagrion spinola).

De Pteromalidae zijn hyperparasieten van keverlarven. Op Madagaskar: Mantiphaga bekiliensis, Podagrion insidiosum, Podagrion longicaudum.

licença
cc-by-sa-3.0
direitos autorais
Wikipedia-auteurs en -editors
original
visite a fonte
site do parceiro
wikipedia NL

Torymidae ( Norueguês )

fornecido por wikipedia NO
 src=
Vinge hos vepser i gruppen Chalcidider.
Smv: subcosta
Mv: marginal åre (costa)
Pmv: postmarginal åre
Stv: stigmal åre
U: uncus
St: vingemerke, (stigma)
Illustrasjon (Giancarlo Dessì)

Torymidae er en familiegruppe av vepsene. De hører til blant stilkvepsene og er en familiegruppene av årevingene.

Larvene lever som parasitter på andre leddyr, særlig larver av sommerfugler, gallmygger og gallvepser. Men også på insektegg. Noen arter lever som frøspisere, og er ikke parasitter.

Utseende

Kroppen er mellom 1 og 14 millimeter lang, brun, orange-gul eller helst litt eller helt mørk og metallisk farget i grønt eller blått. Den er hårløs eller har sjeldent noen få hår. Fasettøynene er ofte store og kan dekke nesten hele hodet. Antennene er trådformet og har vanligvis omtrent 13 ledd. Leggene (tibia) på bakbeina er større og kraftigere enn de andre leggene. Vingene er klare eller svakt røykfarget og karakteristiske for gruppen Chalcidider. Vingemerket er lite og bare enkelte årer i framkant av vingen er tydelig. Resten av vingen er uten et markert årenett, men har små korte hår på oversiden. Vingespennet er mellom 1,5 og 20 millimeter. Hunnene har ofte ett eggleggingsrør (ovipositor) som er lengre enn kroppen.

Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den er vanligvis uten bein og er dråpeformet, uten et tydelig hode. Mange har korte hår på kroppen.

Levevis

Torymidae finnes på en rekke ulike lokaliteter. De ulike artene i gruppen har ulike vertsdyr som de parasitterer. Flygetiden er hele sommeren.

Hunnen legger egg i verten, som kan være en larve av sommerfugler andre vepser, eller i insektegg til knelere. Noen få arter i gruppen lever av å spise plantefrø, og er ikke parasitter.

Flere av artene har et langt eggleggningsrør og parasitterer galler av galledannende insekter som gallmygg og gallveps. Med eggleggningsrøret borer de seg gjennom gallen for å legge egget på larvene inne i gallen.

Torymidae tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der vepsens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) vepsen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen.

Utbredelse

Torymidae finnes i hele verden. I Europa finnes 326 arter[1], men bare seks er funnet i Norge. Men gruppen Torymidae er litt dårlig undersøkt i Norge og det er antatt at det kan være 75 arter totalt.[2]

Systematisk inndeling

Systematikken for gruppen Torymidae er ennå ikke avklart og endringer kan derfor skje.

Treliste

Referanser

Kilder

Eksterne lenker

licença
cc-by-sa-3.0
direitos autorais
Wikipedia forfattere og redaktører
original
visite a fonte
site do parceiro
wikipedia NO

Torymidae: Brief Summary ( Norueguês )

fornecido por wikipedia NO
 src= Vinge hos vepser i gruppen Chalcidider.
Smv: subcosta
Mv: marginal åre (costa)
Pmv: postmarginal åre
Stv: stigmal åre
U: uncus
St: vingemerke, (stigma) Illustrasjon (Giancarlo Dessì)

Torymidae er en familiegruppe av vepsene. De hører til blant stilkvepsene og er en familiegruppene av årevingene.

Larvene lever som parasitter på andre leddyr, særlig larver av sommerfugler, gallmygger og gallvepser. Men også på insektegg. Noen arter lever som frøspisere, og er ikke parasitter.

licença
cc-by-sa-3.0
direitos autorais
Wikipedia forfattere og redaktører
original
visite a fonte
site do parceiro
wikipedia NO

Torymidae ( Russo )

fornecido por wikipedia русскую Википедию

Латинское название Torymidae Walker, 1833

wikispecies:
Систематика
на Викивидах

commons:
Изображения
на Викискладе

ITIS 153968 NCBI 64154

Торимиды[1] (лат. Torymidae) — семейство паразитических наездников надсемейства Chalcidoidea подотряда стебельчатобрюхие отряда перепончатокрылые насекомые. Размеры мелкие (1—5 мм). Крылья с сильно редуцированным жилкованием. Имеют яркую окраску и увеличенные задние ноги.

Биология

Паразиты оотек и фитофаги.

Генетика

Гаплоидный набор хромосом n = 4—6[2].

Классификация

1500 видов, 70 родов

Примечания

  1. Аннотированный каталог насекомых Дальнего Востока России. Том I. Перепончатокрылые. / Лелей А. С. (гл. ред.) и др. — Владивосток: Дальнаука, 2012. — 635 с. — 300 экз.ISBN 978-5-8044-1295-2.
  2. Gokhman Vladimir E. (2000). Karyology of parasitic Hymenoptera: current state. // Hymenoptera: evolution, biodiversity and biological control (Andrew D. Austin, Mark Dowton). Csiro Publishing, 2000. — pp.1—468 (198—206).
licença
cc-by-sa-3.0
direitos autorais
Авторы и редакторы Википедии

Torymidae: Brief Summary ( Russo )

fornecido por wikipedia русскую Википедию

Торимиды (лат. Torymidae) — семейство паразитических наездников надсемейства Chalcidoidea подотряда стебельчатобрюхие отряда перепончатокрылые насекомые. Размеры мелкие (1—5 мм). Крылья с сильно редуцированным жилкованием. Имеют яркую окраску и увеличенные задние ноги.

licença
cc-by-sa-3.0
direitos autorais
Авторы и редакторы Википедии