nomes no trilho de navegação
Platanlønn (Acer pseudoplatanus) er en art i lønnslekten, og hører til under gruppen Sapindoideae i såpebærfamilien. Den ble innført i Norge som et prydtre på midten av 1700-tallet. Den er svært godt tilpasset det norske klimaet og stammer opprinnelig fra fjellområder i Sør- og Mellom-Europa. Fra kulturlandskapet har den etter hvert etablert seg i ulike typer skog, og enkelte steder er den blitt det dominerende løvtreet. Den fortrenger de opprinnelige arter og er i rask spredning. I flere edelløvskogreservater nord på Vestlandet finnes platanlønn i rene bestander og er allerede flere steder det dominerende treslaget. Hjortebeite (ringbarking) på naturlige treslag som alm og ask gjør at platanlønn får en konkurransefordel i forhold til naturlige treslag (hjorten beiter ikke på platanlønn). I mange områder får man derfor treslagskifte til platanlønn i løpet av svært få år. Denne arten overgår alle de andre svartelistede treslagene med hensyn til spredningspotensiale i skog i de oseaniske sonene på Vestlandet. Arten kan også bli dominerende i andre landsdeler i arealer med tilstrekkelig fuktighet. Et eksempel på det er Rjukan, hvor det trange dalføret i øst-vest retningen danner svært gunstige forhold for platanlønn.
Platanlønn kan bli opp til 20–30 m høy og opp til 500 år gammel. På Sunnmøre er arten målt til 31 m høy. I Alpene kan den vokse opp til 2000 moh, i Norge er den observert opp til 500 moh i Telemark. Platanlønn klarer seg godt i områder med middel julitemperatur ned til 12 grader celsius. Arten trives best i områder med fuktig eller noe fuktig jord. Den har karakteristiske tovingete frø som hjelper til å spre dem med vinden. Ungplantene tåler å vokse i skygge.
Den står i Norsk svarteliste, en oversikt over fremmede og uønskede planter og dyr i Norge. Her blir den vurdert som en høyrisikoart som har negative effekter på stedegent biologisk mangfold. Det er lite som kan gjøres for å stoppe spredningen av denne arten i mange områder. Dette er i kontrast til de andre treslagene som er vurdert som høyrisikoarter på nasjonal svarteliste.
Blader
Platanlønnens frø
Platanlønn (Acer pseudoplatanus) er en art i lønnslekten, og hører til under gruppen Sapindoideae i såpebærfamilien. Den ble innført i Norge som et prydtre på midten av 1700-tallet. Den er svært godt tilpasset det norske klimaet og stammer opprinnelig fra fjellområder i Sør- og Mellom-Europa. Fra kulturlandskapet har den etter hvert etablert seg i ulike typer skog, og enkelte steder er den blitt det dominerende løvtreet. Den fortrenger de opprinnelige arter og er i rask spredning. I flere edelløvskogreservater nord på Vestlandet finnes platanlønn i rene bestander og er allerede flere steder det dominerende treslaget. Hjortebeite (ringbarking) på naturlige treslag som alm og ask gjør at platanlønn får en konkurransefordel i forhold til naturlige treslag (hjorten beiter ikke på platanlønn). I mange områder får man derfor treslagskifte til platanlønn i løpet av svært få år. Denne arten overgår alle de andre svartelistede treslagene med hensyn til spredningspotensiale i skog i de oseaniske sonene på Vestlandet. Arten kan også bli dominerende i andre landsdeler i arealer med tilstrekkelig fuktighet. Et eksempel på det er Rjukan, hvor det trange dalføret i øst-vest retningen danner svært gunstige forhold for platanlønn.
Platanlønn kan bli opp til 20–30 m høy og opp til 500 år gammel. På Sunnmøre er arten målt til 31 m høy. I Alpene kan den vokse opp til 2000 moh, i Norge er den observert opp til 500 moh i Telemark. Platanlønn klarer seg godt i områder med middel julitemperatur ned til 12 grader celsius. Arten trives best i områder med fuktig eller noe fuktig jord. Den har karakteristiske tovingete frø som hjelper til å spre dem med vinden. Ungplantene tåler å vokse i skygge.
Den står i Norsk svarteliste, en oversikt over fremmede og uønskede planter og dyr i Norge. Her blir den vurdert som en høyrisikoart som har negative effekter på stedegent biologisk mangfold. Det er lite som kan gjøres for å stoppe spredningen av denne arten i mange områder. Dette er i kontrast til de andre treslagene som er vurdert som høyrisikoarter på nasjonal svarteliste.
.jpg)
