Bibio er en slekt av myggene (Nematocera), som sammen med fluene, utgjør tovingene (Diptera). Den er typeslekten i familien hårmygg (Bibionidae). De er fra 3 mm. til ca. 15 mm, de fleste er under 10 mm lange. Det er 13 nålevende arter i Norge, dessuten én som sannsynligvis er utdødd. I verden er det ca. 200 nålevende arter.
Utseende
Små til middelsstore (3–15 mm), kraftig bygde mygg med korte antenner, disse er kortere enn hodet. Hannene er vanligvis svarte bortsett fra at beina kan være lysere, hunnene ikke sjelden brunlige eller rødlige. Fasettøynene er store hos hannene og dekker hele hodets overside (holoptiske øyne), hos hunnene er de mye mindre og bredt adskilte i pannen. Oppe på hodet sitter det tre punktøyne (ocelli) på en lav knøl. Særlig hos hannene har fasettøynene ofte tette, ganske lange, oppstående hår som sitter festet mellom fasettene. Antennene er stav- til trådformede og består av seks til tolv mer eller mindre sylindriske ledd. Antennen mangler lange hår. Palpene er vanligvis fem-leddete og omtrent så lange som antennene. Munndelene er av varierende lengde og ender i et puteformet sugeorgan (labellum). Midtkroppen (thorax) er kraftig sklerotisert (hard), ryggen («scutum») høyt hvelvet, scutellum ganske lite men oppstående. Hele kroppen kan være kledt med lange hår, særlig hos hannene. Beina er kraftige og middels lange Framlårene er brede og noe flate, framleggene (protibiae) er fortykkede og ender i en kraftig pigg, dessuten med en mer eller mindre skarp spore på innersiden. Framføttene er ganske sterkt forlengede. Mellom- og bakbeina er vanligvis mer eller mindre fortykkede. Vingene er forholdsvis store og brede med få men tydelige årer som danner et karakteristisk mønster (se tegningen). De er gjerne røykfargede men har sjelden fargetegninger, bortsett fra at det mørke vingemerket (pterostigma) gjerne er tydelig. Hunnens vinger er ofte mørkere enn hannens. Bakkroppen er ganske slank hos hannen med lange hår på sidene, hos hunnen er den mye tykkere og mindre hårete.
Frambein av
Bibio marci med en lang pigg som den bruker til å grave med.
Larvene er avlange, sylindriske, mer eller mindre pølseformede uten bein eller vorteføtter. Hodekapselen er markert, rund og blank og kan ikke trekkes inn i kroppen. På farge er de hvite, gulaktige, brunlige eller grå. Munndelene er korte og kraftige med jekselaktige mandibler. Kroppen er kledt med harde, mikroskopiske skjell som ofte bærer pigger og gjør at overflaten blir ru. Dessuten har de fleste en rekke fingeraktige utvekster som overflatisk kan ligne på pigger, men der er ganske myke, typisk har de 22 slike på hvert kroppsledd. På det bakerste kroppsleddet er det en stor spirakel (åndehull) som hos denne slekten er delt i to (hos Pleciinae er den udelt, hos slekten Dilophus vanligvis delt i tre).
Puppene ligger fritt i et kammer i jorden, ikke omgitt av noen slags kokong. De er hvitaktige på farge bortsett fra fasettøynene som blir rødbrune før klekkingen. De fleste av det voksne insektets deler er gjenkjennelige på puppen.
Levevis
De fleste artene finnes i åpne habitater, som gressenger, dyrket mark, fjellområder og heier, men det er også noen arter som lever i skog. Larvene lever i strølaget på bakken der de spiser råtnende plantemateriale, noen ganger også røtter. Hunnene legger alle sine egg (100-4000, avhengig av hunnens størrelse) i et utgravd hulrom i bakken, og dør like etterpå. Larvene fra ett eggkull holder sammen gjennom larvetiden, og danner dermed tette ansamlinger. Larvetiden er gjerne ett år, men kan strekke seg over minst to år i kalde områder med kort vekstsesong. Enkelte arter, særlig hagehårmygg (Bibio hortulanus), kan gjøre en god del skade på dyrket mark, grønnsaker og plener om den er tallrik. En annen art som er kjent for spektakulære masseforekomster er russeflue (Bibio pomonae), men denne forekommer sjelden på dyrket mark så den gjør neppe økonomisk skade. På den andre siden er larvene et viktig element i jordbunnens økosystem og bidrar til nedbrytingen av plantedeler ved å tygge opp døde planter. De kan også finnes i gammel husdyrgjødsel. De voksne myggene lever bare kort tid - hos arten enghårmygg (Bibio johannis) omtrent tre dager. Noen arter tar ikke næring til seg som voksne, andre, særlig hunnene, besøker blomster og tar til seg nektar og pollen. Hannene danner svermer, hos noen arter like over bakken, hos andre i opptil 10 meters høyde, og griper hunner som flyr gjennom svermen for å parre seg med dem. Myggene er nokså trege og lar seg ikke så lett jage bort, så noen ganger oppleves de som plagsomme ved masseforekomster. De biter imidlertid ikke og oppsøker heller ikke mennesker. Da de kan være svart tallrike og dessuten lette å fange kan de være en viktig matkilde for insektetende fugler, edderkopper, maur og andre rovdyr.
Utbredelse
Slekten er utbredt over hele Jorda, av større landområder utenfor Polområdene mangler den bare på New Zealand. Den går også langt mot nord og er kjent fra Novaja Semlja og Baffin Island. De fleste artene holder til på den nordlige halvkulen. Slekten er sjelden i lavlandet i tropene, men finnes i høyereliggende områder. De kan gå nokså høyt opp i fjellene og er funnet 5300 meter over havet i Himalaya, ca. 1700 meter over havet i Sør-Norge.
Fossile arter
Denne slekten er kjent fra fossiler tilbake til tidlig Tertiær. Det er beskrevet tallrike (ca. 130) fossile Bibio-arter, særlig fra Europa, men det er sannsynlig at mange av navnene er synonymer - det fossile hårmygg-materialet bør revideres.
Systematisk inndeling
Det er funnet 14 arter i Norge, en av dem er sannsynligvis utdødd. I tillegg til disse er det navngitt ca. 130 arter fra fossiler, men det er uvisst hvor mange av disse som er reelle.
Treliste
- Orden Tovinger (Diptera)
- Gruppe Mygg (Nematocera)
- Familien Hårmygg (Bibionidae)
- Underfamilie Bibioninae
- Slekt Bibio Geoffroy, 1762
- Arter som forekommer i Norge [1]:
-
Stor høsthårmygg, Bibio clavipes Meigen, 1818
Vanlig i Norge nord til Troms / Finnmark. Flyvetid om høsten. Vanlig i store deler av Europa og i Asia. -
Svartvinget hårmygg, Bibio ferruginatus (Linnaeus, 1767)
Bare noen få funn i Norge, fra Oslo-området. Flygetid i mai-juni. -
Enghårmygg, Bibio johannis (Linnaeus, 1767)
Funnet i Rogaland og ved Oslofjorden ved kysten og i tilknytning til jordbruksområder. Lever på gressenger. Flygetiden er tidlig i april-mai. -
Bibio lanigerus Meigen, 1818
Funnet et par ganger ved Oslofjorden og i Rogaland. Flyr tidlig på våren. -
Liten høsthårmygg, Bibio longipes Loew, 1864 (=Bibio lepidus Loew, 1871)
Funnet i Vestfold, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og i Nord-Trøndelag. Flyr i september-oktober. -
Markusflue, Bibio marci (Linnaeus, 1758)
Ligner mye på den vanlige Bibio pomonae, men har helt scarte bein. Flyr i mai. Sjelden i Norge, funnet nær sjøen (strandlinjen) i Vestfold og Ytre Telemark, og nylig også i Stranda på Sunnmøre. Vanligere sør i Europa og finnes helt nord i Afrika. -
Liten skogshårmygg, Bibio nigriventris Haliday, 1833
En av de vanligste artene i Norge, finnes fra kysten og opp i miderste alpine sone. Flygetiden er fra mai til juni., noe senere i nord. Opptrer sjeldnere med masseutbrudd enn mange andre arter. -
Russeflue,Bibio pomonae (Fabricius, 1775)
En stor art, svart kropp og helt røde bein. Vanlig i hele landet og sørover i Europa, unttatt helt i sør. Lever i løvskog med bjørk, særlig i det subalpine området Flygetid juli-september. . -
Høyfjellshårmygg, Bibio siebkei Mik, 1887
En fjellart i Sør-Norge, men kan finnes ned til kystlinjen helt nord i landet. Flyr i juli-august. -
Stor skogshårmygg, Bibio varipes Meigen, 1830
Lever langs kysten, fra Østfold til Møre og Romsdal, men ikke oppe i fjellet, eller i innlandet. Flygetiden er i mai-juni. -
Dverghårmygg, Bibio lautaretensis Villeneuve, 1925
Bare to funn i Norge, fra Voss og Hol (Buskerud). Lever i fjellet ved eller over tregrensen. -
Gulvinget hårmygg, Bibio brunnipes (Fabricius, 1794)
Funnet i hele Norge fra fjellet (boreoalpin sone). Flygetiden er juli-august. -
Bibio fulvicollis Gimmerthal, 1842
Noen få funn i eldre tid fra Sør-Norge, ingen siden 1944. Det finnes en del eldre funn og det ser ut til at arten var langt mer vanlig for hundre år siden. Det ser ikke ut til at det finnes nyere funn av denne arten fra andre land heller, så den kan kanskje være utdødd. -
Brunvinget hårmygg, Bibio rufipes (Zetterstedt, 1838)
Lever i fjellet i hele Norge, men er sjeldnere enn Bibio brunnipes. Flygetiden er i august, men kan starte tidligere eller vare lengre.
- Andre europeiske arter [2]
-
Bibio anglicus Verrall, 1869
-
Bibio elmoi Papp, 1982 - bare på Kanariøyene
-
Bibio femoralis Meigen, 1838
-
Bibio fulviventris Meigen, 1818 - usikkert hva denne er
-
Bibio gineri Gil Collado, 1932 - Spania
-
Bibio graecus Duda, 1930 - Hellas
-
Bibio handlirschi Duda, 1930
-
Hagehårmygg, Bibio hortulanus (Linnaeus, 1758) – ikke i Norge. Vanlig lenger sør i Europa, kan gjøre en del skade.
-
Bibio laufferi Strobl, 1906- Spania
-
Bibio leucopterus (Meigen, 1804)
-
Bibio macer Loew, 1871 - Romania
-
Bibio picinitarsis Brullé, 1832 - Italia, usikkert hva denne er
-
Bibio reticulatus Loew, 1846
-
Bibio sardocyrneus Haenni, 2009 - Sardinia
-
Bibio strobli Duda, 1930 - Østerrike
-
Bibio venosus (Meigen, 1804)
-
Bibio villosus Meigen, 1818 - Tyskland
- Andre Palearktiske arter
-
Bibio acerbus Yang & Luo, 1989
-
Bibio acutifidus Yang & Luo, 1989
-
Bibio adjunctus Hardy & Takahashi, 1960
-
Bibio aduncatus Luo & Yang
-
Bibio ainoi Hardy & Takahashi, 1960
-
Bibio amnon Skartveit & Kaplan, 1996
-
Bibio amputonervis Hardy & Takahashi, 1960
-
Bibio aneuretus Hardy & Takahashi, 1960
-
Bibio baciliformis Luo & Yang
-
Bibio biconcavus Yang & Luo, 1989
-
Bibio bimaculatus Luo & Yang
-
Bibio caucasicus Duda, 1930
-
Bibio claviantenna Yang & Luo, 1989
-
Bibio consanguineus Loew, 1869
-
Bibio crassinodus Yang & Luo, 1989
-
Bibio cuneatus Yang & Luo, 1989
-
Bibio deceptus Hardy & Takahashi, 1960
-
Bibio dipetalus Yang & Luo, 1989
-
Bibio discalis Brunetti, 1911
-
Bibio echinulatus Yang & Luo, 1989
-
Bibio flavifemoralis Luo & Yang
-
Bibio flavihalter Hardy & Takahashi, 1960
-
Bibio flavitarsalis Luo & Yang
-
Bibio fulvicrus Duda, 1930
-
Bibio funianus Yang & Cheng, 1997
-
Bibio furcillatus Loew, 1871
-
Bibio fuscopiceous Luo & Yang
-
Bibio gangliiger Luo & Yang
-
Bibio gracilipalpis Hardy & Takahashi, 1960
-
Bibio hebeiensis Luo & Yang
-
Bibio holomaurus Hardy & Takahashi, 1960
-
Bibio hordeiphagus Yang & Luo, 1987
-
Bibio jilinensis Luo & Yang
-
Bibio jinggangensis Luo & Yang
-
Bibio longipalpus Yang & Cheng, 1997
-
Bibio matsumurai Okada, 1938
-
Bibio medianus Hardy & Takahashi, 1960
-
Bibio metaclavipes Hardy & Takahasi, 1960
-
Bibio montanus Hardy & Takahashi, 1960
-
Bibio nigerrimus Duda, 1930
-
Bibio nigriclavipes Hardy & Takahashi, 1930
-
Bibio nigripilosus Duda, 1930
-
Bibio obscuripennis De Meijere, 1904
-
Bibio obuncus Hardy & Takahashi, 1960
-
Bibio omani Hardy & Takahashi, 1960
-
Bibio parvispinalis Luo & Yang
-
Bibio petilitarsalis Luo & Yang, 1988
-
Bibio pseudoclavipes Okada, 1938
-
Bibio rufiventris (Duda, 1930)
-
Bibio shaanxiensis Yang & Luo, 1989
-
Bibio simulans Hardy & Takahashi, 1960
-
Bibio sinensis Ôuchi, 1940
-
Bibio singularis Hardy & Takahashi, 1960
-
Bibio tenebrosus Coquillett, 1898
-
Bibio turcmenicus Duda, 1930
-
Bibio variicolor Yang & Luo, 1989
-
Bibio vuanus Yang & Cheng, 1997
-
Bibio xizangensis Yang & Luo, 1987
- Nordamerikanske arter (i tillegg til de holarktiske Bibio brunnipes, B. longipes, B. rufipes og B. siebkei) [3]
-
Bibio abbreviatus Loew, 1864
-
Bibio albipennis Say, 1823
-
Bibio alexandri James, 1936
-
Bibio alienus McAtee, 1923
-
Bibio articulatus Say, 1823
-
Bibio atripilosus James, 1936
-
Bibio autumnalis Fitzgerald, 1996
-
Bibio carri Curran, 1927
-
Bibio cognatus Hardy, 1937
-
Bibio femoratus Wiedemann, 1828
-
Bibio fluginatus Hardy, 1937
-
Bibio flukei Hardy, 1937
-
Bibio holtii McAtee, 1921
-
Bibio lobatus Hardy, 1937
-
Bibio necotus Hardy, 1937
-
Bibio nigritus Curran, 1924
-
Bibio palliatus McAtee, 1922
-
Bibio pingreensis James, 1936
-
Bibio rufithorax Wiedemann, 1828
-
Bibio sierrae Hardy, 1960
-
Bibio similis James, 1936
-
Bibio slossonae Cockerell, 1909
-
Bibio striatipes Walker, 1848
-
Bibio tenellus Hardy, 1937
-
Bibio townesi Hardy, 1945
-
Bibio tristis Williston, 1893
-
Bibio utahensis Hardy, 1937
-
Bibio velcidus Hardy, 1937
-
Bibio velorum McAtee, 1923
-
Bibio vestitus Walker, 1848
-
Bibio xanthopus Wiedemann, 1828
- Afrikanske arter: [4]
-
Bibio afer Loew, 1854
-
Bibio birudis Walker, 1860
-
Bibio brachiatus Rondani, 1864
-
Bibio breviceps Loew, 1866
-
Bibio brevicruris Hardy, 1950
-
Bibio caffer Loew, 1866
-
Bibio kenyaensis Hardy, 1950
-
Bibio longifrons Macquart, 1838
-
Bibio longirostris Rondani, 1864
-
Bibio melanogaster Wiedemann, 1821
-
Bibio pruinosus Hardy, 1950
-
Bibio pyrrhonotus Speiser, 1910
-
Bibio turneri Edwards, 1925
-
Bibio upembensis Hardy, 1952
- Sørøst-Asia og Oseania: [5], [6]
-
Bibio ablusus Hardy, 1965
-
Bibio aequalis Brunetti, 1912
-
Bibio affiniproximus Hardy, 1965
-
Bibio anposis Hardy, 1968
-
Bibio approximatus Brunetti, 1911
-
Bibio aquilus Hardy, 1967
-
Bibio araeosceles Hardy, 1967
-
Bibio bicolor Walker, 1848
-
Bibio brevicalcar Edwards, 1928
-
Bibio brunettii Hardy, 1973
-
Bibio capitaneus Hardy, 1965
-
Bibio collaripes Brunetti, 1926
-
Bibio defectus Brunetti, 1911
-
Bibio depressus de Meijere, 1924
-
Bibio discalis Brunetti, 1911
-
Bibio flavicans Edwards, 1928
-
Bibio flavissimus Brunetti, 1925
-
Bibio flavohirtus Brunetti, 1912
-
Bibio formocianus Okada, 1938
-
Bibio fuscitibia Brunetti, 1911
-
Bibio hennigi Hardy, 1952
-
Bibio hortulanoides Brunetti, 1911
-
Bibio illaudatus Hardy, 1961 - Vanuatu
-
Bibio imitator Walker, 1834 - eneste art i Australia
-
Bibio nepalensis Hardy, 1967
-
Bibio nigripennis Brunetti, 1913
-
Bibio obediens Osten Sacken, 1881
-
Bibio pallidohirtus Brunetti, 1925
-
Bibio plecioides Osten Sacken, 1881
-
Bibio proximus Brunetti, 1911
-
Bibio rubicundus van der Wulp, 1884
-
Bibio rufifemur Brunetti, 1911
-
Bibio scaber Edwards, 1928
-
Bibio scaurus Hardy, 1965
-
Bibio sillemi Duda, 1935
-
Bibio sumatranus de Meijere, 1924
-
Bibio totonigrum Hardy, 1965
-
Bibio xuthopteron Hardy, 1968
-
Neotropiske arter: [7], [8]
-
Bibio atrigigas Fitzgerald, 1997
-
Bibio borisi Fitzgerald, 1997
-
Bibio chelostylus Fitzgerald, 1997
-
Bibio chiapensis Fitzgerald, 1997
-
Bibio criorhinus Bellardi, 1859
-
Bibio fuligineus Bellardi, 1859
-
Bibio intermedius Rondani, 1850
-
Bibio nudioculatus Macquart, 1847
-
Bibio oreonanus Fitzgerald, 1997
-
Bibio piceus Bellardi, 1859
-
Bibio subaequalis Rondani, 1868
-
Bibio superfluus Schiner, 1868 - også i Nord-Amerika
-
Bibio vicinus Arribalzaga, 1878
-
Bibio wulpi Hardy, 1953
-
Bibio xeronastes Fitzgerald, 1997
Kilder
Referanser
-
^ Skartveit, J.,1995. Distribution and flight periods of the Norwegian Bibio Geoffroy, 1762 (Diptera, Bibionidae), with a key to the species. Fauna norvegica Serie B 42: 83-112.
-
^ Krivosheina, N.P.,1986. Family Bibionidae. in: Soos, A. & Papp, L. (Eds.): Catalogue of palaearctic Diptera. pp. 319-329.
-
^ Hardy, D.E.,1945. Revision of Nearctic Bibionidae including Neotropical Plecia and Penthetria (Diptera). Bulletin of the University of Kansas 30: 367-547.
-
^ Hardy, D.E.,1980. Superfamily Bibionoidea. 14. Family Bibionidae. in: Crosskey, R.W.(Ed.): Catalogue of the Diptera of the Afrotropical Region,British Museum,London, pp. 213-215
-
^ Hardy, D.E.,1982. The Bibionidae (Diptera) of Australia. Australian Journal of Zoology 30: 805-855.
-
^ Hardy, D.E.,1968. Bibionidae (Diptera) of New Guinea. Pacific Insects 10: 443-513.
-
^ Hardy, D.E.,1966. A catalogue of the Diptera of the Americas south of the United States Departemento de Zoologia Secretaria da Agricultura Sao Paulo 18: 1-15.
-
^ Fitzgerald, S.J.,1997. A revision of Bibio (Diptera, Bibionidae) of Mexico and Central America. Transactions of the American Entomological Society 123: 225-287.
Eksterne lenker