nomes no trilho de navegação
Svaleurt (Chelidonium majus) er en flerårig urt i valmuefamilien.
Den er som regel 30–60 cm høy, men kan bli høyere. Den er rikt forgrenet, håret og har gul melkesaft. Bladene er fjærflikete med runde avsnitt. De gule blomstene sitter noen få sammen i skjermer. Blomstringstida er mai–august. Frukten er en linjeformet kapsel, som minner om frukten hos mange arter i korsblomstfamilien. Frøene er mørkebrune med hvite elaiosomer. Maur eter elaisomene og bidrar til å spre frøene. Planten inneholder en rekke alkaloider og er svært giftig. Den vokser på kulturland, brakkmark og i åpen skog.
Svaleurt har en todelt utbredelse i de tempererte strøkene i den gamle verden. Det vestlige området omfatter hele Europa unntatt de nordligste delene, samt Nord-Afrika, Anatolia, Transkaukasia, nordlige Iran og deler av Sibir. I Norge finnes den spredt nordover til Trøndelag. Svaleurt finnes også i Kina, Russlands fjerne østen, Korea og Japan. De østasiatiske plantene har større blomster, opptil 3,5 cm brede, mens de europeiske som regel er mindre enn 2,5 cm. Ofte skilles den østlige formen ut som en underart, Chelidonium majus subsp. grandiflorum. Svaleurt er naturalisert mange steder i Nord-Amerika.
Mange av stoffene i svaleurt virker sterkt på kroppen, og den har en lang historie som medisinplante. Planten brukes fortsatt både i urtemedisin og homøopati, spesielt mot forstyrrelse i lever og galle. Den tradisjonelle bruken av plantesaft på øynene mot forskjellige øyeproblemer frarådes sterkt. Planten er et reseptpliktig legemiddel og må bare brukes innvortes i samråd med kvalifisert personell.
Vekstform
Blomst
Blad
Knekt stengel med melkesaft
Kapsler
Frø med elaiosomer
Svaleurt (Chelidonium majus) er en flerårig urt i valmuefamilien.
Den er som regel 30–60 cm høy, men kan bli høyere. Den er rikt forgrenet, håret og har gul melkesaft. Bladene er fjærflikete med runde avsnitt. De gule blomstene sitter noen få sammen i skjermer. Blomstringstida er mai–august. Frukten er en linjeformet kapsel, som minner om frukten hos mange arter i korsblomstfamilien. Frøene er mørkebrune med hvite elaiosomer. Maur eter elaisomene og bidrar til å spre frøene. Planten inneholder en rekke alkaloider og er svært giftig. Den vokser på kulturland, brakkmark og i åpen skog.
Svaleurt har en todelt utbredelse i de tempererte strøkene i den gamle verden. Det vestlige området omfatter hele Europa unntatt de nordligste delene, samt Nord-Afrika, Anatolia, Transkaukasia, nordlige Iran og deler av Sibir. I Norge finnes den spredt nordover til Trøndelag. Svaleurt finnes også i Kina, Russlands fjerne østen, Korea og Japan. De østasiatiske plantene har større blomster, opptil 3,5 cm brede, mens de europeiske som regel er mindre enn 2,5 cm. Ofte skilles den østlige formen ut som en underart, Chelidonium majus subsp. grandiflorum. Svaleurt er naturalisert mange steder i Nord-Amerika.
Mange av stoffene i svaleurt virker sterkt på kroppen, og den har en lang historie som medisinplante. Planten brukes fortsatt både i urtemedisin og homøopati, spesielt mot forstyrrelse i lever og galle. Den tradisjonelle bruken av plantesaft på øynene mot forskjellige øyeproblemer frarådes sterkt. Planten er et reseptpliktig legemiddel og må bare brukes innvortes i samråd med kvalifisert personell.
