dcsimg
Imagem de Harpalus (Pseudoophonus) rufipes (De Geer 1774)
Life » » Reino Animal » » Artrópode » » Hexapoda » Insetos » Pterygota » » Endopterygota » Besouro » » Carabidae »

Harpalus (Pseudoophonus) rufipes (De Geer 1774)

Associations ( Inglês )

fornecido por BioImages, the virtual fieldguide, UK
Animal / parasitoid / endoparasitoid
larva of Freraea gagatea is endoparasitoid of imago of Harpalus rufipes

Foodplant / feeds on
Harpalus rufipes feeds on seed of Fragaria vesca
Other: major host/prey

Foodplant / feeds on
Harpalus rufipes feeds on seed of Fragaria x ananassa
Other: major host/prey

licença
cc-by-nc-sa-3.0
direitos autorais
BioImages
projeto
BioImages

Behaarter Schnellläufer ( Alemão )

fornecido por wikipedia DE
 src=
Seitenansicht

Harpalus rufipes syn. Pseudoophonus rufipes, auch als Behaarter Schnellläufer bekannt, ist ein Käfer aus der Familie der Laufkäfer (Carabidae).

Merkmale

Die Käfer sind 11–16 mm lang.[1][2] Sie besitzen einen mattschwarzen Körper. Die Beine und Fühler sind rotbraun gefärbt. Der Halsschild besitzt scharfe rechtwinklige Hinterecken.[2] Die Flügeldecken sowie die Basis des Halsschilds sind mit feinen gelblichen Härchen bedeckt.[3]

Verbreitung

Die Art ist in der Paläarktis heimisch.[1] Sie ist in Europa weit verbreitet. In Mitteleuropa ist sie zudem häufig. Im Norden reicht ihr Vorkommen bis nach Schottland, Mittelnorwegen, Mittelschweden und Nordfinnland.[4] Außerdem kommt die Art auf den Azoren und in Nordafrika vor.[1] Im Osten reicht das Verbreitungsgebiet bis nach Westchina.[1] In Nordamerika wurde die Art eingeschleppt und kommt dort im Nordosten der Vereinigten Staaten sowie im Südosten Kanadas vor.[3][1]

Lebensweise

Die eurytope Käferart gilt als ein Kulturfolger. Sie besiedelt vielfältige Biotope, insbesondere lehmige Äcker, Ruderalflächen, sandige Ufer und trockene Waldränder.[5][6] Die Käfer jagen nicht nur ausschließlich andere Kleintiere (Schnecken, Würmer, Kleininsekten), sondern fressen auch die Samen verschiedener Doldenblütler.[7] Die Käfer fressen an den Nüsschen von Erdbeeren und können dadurch erhebliche Schäden an Erdbeerkulturen anrichten.[7] Die adulten Käfer sind von April bis November aktiv. Die Eiablage findet im Sommer (Juli bis September) statt. Die Larven von Harpalus rufipes durchlaufen drei Entwicklungsstadien. Sie ernähren sich u. a. von den Samen des Weißen Gänsefußes (Chenopodium album). Die Larven überwintern im Erdboden und verpuppen sich im Frühjahr.

Taxonomie

Die Art wurde von Carl De Geer im Jahr 1774 als Carabus rufipes De Geer, 1774 erstbeschrieben.[3] Weitere Synonyme sind:[8][7]

  • Carabus ruficornis Fabricius, 1775
  • Carabus pubescens O. F. Müller, 1776
  • Ophonus pubescens
  • Pseudoophonus pubescens (O. F. Müller, 1776)
  • Pseudoophonus ruficornis
  • Pseudoophonus rufipes (De Geer, 1774)
  • Pseudopledrus rufipes

Einzelnachweise

  1. a b c d e H. Freude: Adephaga, 1. Carabidae. In: H. Freude, K. W. Harde, G. A. Lohse (Hrsg.): Die Käfer Mitteleuropas. Band 2, Goecke & Evers, Krefeld 1976, ISBN 3-87263-025-3.
  2. a b Arved Lompe: Käfer Europas – Pseudoophonus. coleonet.de. Abgerufen am 7. Februar 2019.
  3. a b c Species Harpalus rufipes – Strawberry Seed Beetle. bugguide.net. Abgerufen am 7. Februar 2019.
  4. Jiři Zahradnik, Irmgard Jung, Dieter Jung et al.: Käfer Mittel- und Nordwesteuropas. Parey Berlin 1985, ISBN 3-490-27118-1.
  5. Klaus Koch: Die Käfer Mitteleuropas – Ökologie – Band 1. Goecke & Evers Verlag, Krefeld, 1989, ISBN 3-87263-037-7, S. 61.
  6. Karel Hurka: Käfer der Tschechischen und Slowakischen Republik. Kabourek, Zlin 2005, ISBN 80-86447-11-1, S. 44.
  7. a b c Karl Wilhelm Harde, František Severa: Der Kosmos-Käferführer. Die mitteleuropäischen Käfer. Franckh-Kosmos, Stuttgart 2000, ISBN 3-440-06959-1.
  8. Pseudoophonus (Pseudoophonus) rufipes (De Geer, 1774) bei Fauna Europaea. Abgerufen am 7. Februar 2019
licença
cc-by-sa-3.0
direitos autorais
Autoren und Herausgeber von Wikipedia
original
visite a fonte
site do parceiro
wikipedia DE

Behaarter Schnellläufer: Brief Summary ( Alemão )

fornecido por wikipedia DE
 src= Seitenansicht

Harpalus rufipes syn. Pseudoophonus rufipes, auch als Behaarter Schnellläufer bekannt, ist ein Käfer aus der Familie der Laufkäfer (Carabidae).

licença
cc-by-sa-3.0
direitos autorais
Autoren und Herausgeber von Wikipedia
original
visite a fonte
site do parceiro
wikipedia DE

Harpalus rufipes ( Inglês )

fornecido por wikipedia EN

Harpalus rufipes is a species of ground beetle in the subfamily Harpalinae.[1] It was described by Degeer in 1774.[1] Harpalus rufipes is native to Europe.[2][3] As a predator, Harpalus rufipes is used as a biological agent to control seed-eating pests including aphids[4] and slugs such as Deroceras reticulatum.[5][6] It has been used as a model organism to investigate the immune system of beetles,[6] and a study has shown it is sensitive to engine oil and diesel oil.[7]

References

  1. ^ a b "Harpalus rufipes (DeGeer, 1774)". Catalogue of Life. Retrieved 2023-04-08.
  2. ^ Fauna Europaea
  3. ^ Carl H. Lindroth 1974 Coleoptera. Carabidae. Handbooks for the Identification of British Insects Vol 4 Part 2. Royal Entomological Society,London pdf Archived 2014-11-12 at the Wayback Machine
  4. ^ Loughridge, A. H.; Luff, M. L. (1983). "Aphid Predation by Harpalus rufipes (Degeer) (Coleoptera: Carabidae) in the Laboratory and Field". Journal of Applied Ecology. 20 (2): 451–462. doi:10.2307/2403519. ISSN 0021-8901. Retrieved 6 January 2023.
  5. ^ El-Danasoury, H.; Cerecedo, C.; Córdoba, M.; Iglesias-Piñeiro, J. (March 2017). "Predation by the carabid beetle Harpalus rufipes on the pest slug Deroceras reticulatum in the laboratory: Harpalus rufipes predation on Deroceras reticulatum". Annals of Applied Biology. 170 (2): 251–262. doi:10.1111/aab.12337.
  6. ^ a b Cavaliere, F.; Brandmayr, P.; Giulianini, P. G.; Vommaro, M. L.; Giglio, A. (2019-07-01). "Harpalus (Pseudoophonus) rufipes as a model to study cellular and humoral immune defence strategies in coleopteran species". Invertebrate Survival Journal: 92–104. doi:10.25431/1824-307X/isj.v0i0.92-104. ISSN 1824-307X.
  7. ^ Gospodarek, Janina; Petryszak, Przemysław (2019-09-17). "The Effect of Soil Pollution by Oil Derivatives on Harpalus rufipes Deg. (Coleoptera, Carabidae)". Polish Journal of Environmental Studies. 28 (6): 4163–4170. doi:10.15244/pjoes/99565. ISSN 1230-1485.
licença
cc-by-sa-3.0
direitos autorais
Wikipedia authors and editors
original
visite a fonte
site do parceiro
wikipedia EN

Harpalus rufipes: Brief Summary ( Inglês )

fornecido por wikipedia EN

Harpalus rufipes is a species of ground beetle in the subfamily Harpalinae. It was described by Degeer in 1774. Harpalus rufipes is native to Europe. As a predator, Harpalus rufipes is used as a biological agent to control seed-eating pests including aphids and slugs such as Deroceras reticulatum. It has been used as a model organism to investigate the immune system of beetles, and a study has shown it is sensitive to engine oil and diesel oil.

licença
cc-by-sa-3.0
direitos autorais
Wikipedia authors and editors
original
visite a fonte
site do parceiro
wikipedia EN

Harpalus rufipes ( Espanhol; Castelhano )

fornecido por wikipedia ES

Harpalus rufipes es una especie de escarabajo de tierra de la subfamilia Harpalinae.[1]​ Fue descrita por Degeer en 1774.[1]Harpalus rufipes es originario de Europa.[2]Harpalus rufipes actúa como controlador biológico frente a las plagas. Un estudio ha mostrado que es sensible al aceite de motor y aceite de diésel.[3][4]

Harpalus rufipes se introdujo en América del Norte desde Europa en 1937. El escarabajo ahora abunda en todo Canadá, incluyendo Terranova, Quebec, Nueva Escocia y Nuevo Brunswick y, en los Estados Unidos, desde Maine hasta Connecticut.

Descripción

Los escarabajos adultos son de un color negro mate, con un cuerpo ovalado alargado y patas rojizas. Varían de 1,25 a 1,6 cm de longitud y son muy móviles. H. rufipes inverna tanto como larvas como adultos. Los adultos que pasan el invierno se vuelven activos hacia principios de mayo, y sus densidades alcanzan su punto máximo a finales de junio. Son más activos durante la noche y almacenan semillas en madrigueras debajo de los restos vegetales. La vegetación y los residuos vegetales les ofrecen un microclima favorable y protección contra sus depredadores.

Hábitat

En los países escandinavos, la especie generalmente se encuentra en cultivos, prados o jardines. En los países de Europa Central y del Este, la especie prefiere áreas más húmedas como las llanuras aluviales de los ríos. Encontramos a esta especie por todo el Paleártico, habiendo sido introducida desde Europa en Norteamérica en 1937. En las zonas septentrionales su ciclo de reproducción se desarrolla en dos años mientras que en las meridionales solo requiere uno. Los ejemplares adultos se ven desde finales de marzo hasta finales de octubre. El periodo de la puesta de huevos va desde comienzos de mayo hasta julio.

Referencias

  1. a b «Harpalus Latreille, 1802: 92». Carabidae of the World. 2011. Consultado el 7 August 2013.
  2. Fauna Europaea
  3. Cavaliere, F.; Brandmayr, P.; Giulianini, P. G.; Vommaro, M. L.; Giglio, A. (1 de julio de 2019). «Harpalus (Pseudoophonus) rufipes as a model to study cellular and humoral immune defence strategies in coleopteran species». Invertebrate Survival Journal (en inglés): 92-104. ISSN 1824-307X. doi:10.25431/1824-307X/isj.v0i0.92-104.
  4. Gospodarek, Janina; Petryszak, Przemysław (17 de septiembre de 2019). «The Effect of Soil Pollution by Oil Derivatives on Harpalus rufipes Deg. (Coleoptera, Carabidae)». Polish Journal of Environmental Studies (en inglés) 28 (6): 4163-4170. ISSN 1230-1485. doi:10.15244/pjoes/99565.
 title=
licença
cc-by-sa-3.0
direitos autorais
Autores y editores de Wikipedia
original
visite a fonte
site do parceiro
wikipedia ES

Harpalus rufipes: Brief Summary ( Espanhol; Castelhano )

fornecido por wikipedia ES

Harpalus rufipes es una especie de escarabajo de tierra de la subfamilia Harpalinae.​ Fue descrita por Degeer en 1774.​ Harpalus rufipes es originario de Europa.​ Harpalus rufipes actúa como controlador biológico frente a las plagas. Un estudio ha mostrado que es sensible al aceite de motor y aceite de diésel.​​

Harpalus rufipes se introdujo en América del Norte desde Europa en 1937. El escarabajo ahora abunda en todo Canadá, incluyendo Terranova, Quebec, Nueva Escocia y Nuevo Brunswick y, en los Estados Unidos, desde Maine hasta Connecticut.

licença
cc-by-sa-3.0
direitos autorais
Autores y editores de Wikipedia
original
visite a fonte
site do parceiro
wikipedia ES

Harpalus rufipes ( Francês )

fornecido por wikipedia FR

Harpalus rufipes, communément appelé Harpale du fraisier, est une espèce d'insectes coléoptères de la famille des Carabidae. Sa larve et son adulte sont des prédateurs de fraisiers.

Description

Harpalus rufipes mesure environ 15 mm de longueur et présente une teinte noire légèrement brunâtre.

Comportement

Ces insectes hivernent dans le sol. Durant leur période d’activité, ils se nourrissent la nuit, rongeant des graines (pins, mélèzes, épicéas…), des caryopses (blé…) ou des akènes (fraisiers…), et se dissimulent le jour.

Notes et références

licença
cc-by-sa-3.0
direitos autorais
Auteurs et éditeurs de Wikipedia
original
visite a fonte
site do parceiro
wikipedia FR

Harpalus rufipes: Brief Summary ( Francês )

fornecido por wikipedia FR

Harpalus rufipes, communément appelé Harpale du fraisier, est une espèce d'insectes coléoptères de la famille des Carabidae. Sa larve et son adulte sont des prédateurs de fraisiers.

licença
cc-by-sa-3.0
direitos autorais
Auteurs et éditeurs de Wikipedia
original
visite a fonte
site do parceiro
wikipedia FR

Harpalus rufipes ( Italiano )

fornecido por wikipedia IT

Harpalus rufipes (De Geer, 1774) è un insetto dell'ordine dei coleotteri e della famiglia dei carabidi[1][2][5].

Descrizione

 src=
Esemplare fotografato a Flettmar (Müden, Germania)

L'adulto ha un corpo quasi completamente nero e lucido, fatta eccezione per gli arti e le antenne, rosso-marroni; le elitre sono percorse da nove linee ciascuna, ben visibili[3][6]. Raggiungere gli 11-16 mm e, avendo ali completamente sviluppate, è in grado di volare[6].

La larva è giallo pallido, con capo e pronoto marrone chiaro, e può arrivare a misurare 24 mm[3].

Biologia

 src=
Esemplare fotografato a Søborg (Gladsaxe, Danimarca)

Si nutre principalmente di fragole e lamponi, cereali, leguminose e barbabietole da zucchero, nonché di germogli e semi di altre piante da vivaio; specialmente in passato, era considerato infestante[3][6]. Il danno è compensato dal fatto che, oltre alla dieta vegetale, è stato anche osservato un comportamento entomofago, principalmente ai danni di larve e adulti del genere Sitona, di dorifore delle patate e di bruchi di falena[3][6].

L'adulto appare da fine maggio-inizio giugno ed è presente fino a ottobre, con un'eventuale diapausa nel periodo più caldo di agosto, ed è attivo di notte[3][6]. Nella parte meridionale del suo areale si sviluppa con una generazione all'anno, in quella settentrionale con due, ibernandosi durante l'inverno; la deposizione delle uova avviene da inizio maggio fino luglio[3].

Diffusione

 src=
Esemplare fotografato a Piazzo (Segonzano, Italia)

È una specie mesofila[3], diffusa su tutto il territorio europeo, con l'eccezione di isole settentrionali come l'Islanda, le Svalbard e la Novaja Zemlja[2]. È inoltre presente nelle Azzorre, in Africa settentrionale, Caucaso, Vicino Oriente, Asia centrale, Cina e Siberia meridionale[3]. È stato inoltre introdotto in Nord America, dove è diffuso in Canada e Stati Uniti continentali[4].

Note

  1. ^ a b (EN) Harpalus (Pseudoophonus) rufipes (Degeer, 1774), su Catalogue of Life. URL consultato il 24 luglio 2017.
  2. ^ a b c (EN) Pseudoophonus (Pseudoophonus) rufipes (De Geer, 1774), su Fauna Europaea. URL consultato il 24 luglio 2017.
  3. ^ a b c d e f g h i (EN) Harpalus rufipes (Deg.) - Strawberry Ground Beetle., su AgroAtlas. URL consultato il 24 luglio 2017.
  4. ^ a b (EN) Harpalus rufipes (De Geer, 1774), su Integrated Taxonomic Information System. URL consultato il 24 luglio 2017.
  5. ^ (EN) Species Harpalus rufipes - Strawberry Seed Beetle, su BugGuide. URL consultato il 24 luglio 2017.
  6. ^ a b c d e (EN) The Watford Coleoptera Group, su thewcg.org.uk. URL consultato il 24 luglio 2017.

 title=
licença
cc-by-sa-3.0
direitos autorais
Autori e redattori di Wikipedia
original
visite a fonte
site do parceiro
wikipedia IT

Harpalus rufipes: Brief Summary ( Italiano )

fornecido por wikipedia IT

Harpalus rufipes (De Geer, 1774) è un insetto dell'ordine dei coleotteri e della famiglia dei carabidi.

licença
cc-by-sa-3.0
direitos autorais
Autori e redattori di Wikipedia
original
visite a fonte
site do parceiro
wikipedia IT

Roodpoothalmkruiper ( Neerlandês; Flamengo )

fornecido por wikipedia NL

Insecten

De roodpoothalmkruiper of aardbeiloopkever (Harpalus rufipes) is een keversoort uit de familie van de loopkevers (Carabidae).[1] De wetenschappelijke naam van de soort werd in 1774 gepubliceerd door Charles De Geer. De soort wordt ook wel in het geslacht Pseudoophonus geplaatst.

De kever wordt 10 tot 17 millimeter lang. Hij is zwart met rode poten. De soort is polyfaag en kan zich ontwikkelen tot plaaginsect in de teelt van aardbeien.

De soort komt voor in een groot deel van het Palearctisch gebied en is geïntroduceerd in Noord-Amerika.

Bronnen
  1. Anichtchenko A. et al., (editors): Carabidae of the World. www.carabidae.org[dode link] (bezocht: 20 tot 28 maart 2013)
licença
cc-by-sa-3.0
direitos autorais
Wikipedia-auteurs en -editors
original
visite a fonte
site do parceiro
wikipedia NL

Harpalus rufipes ( Norueguês )

fornecido por wikipedia NO


Harpalus rufipes er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.[1]

Utseende

Harpalus rufipes er 10-16,7 mm lang og den største nordiske arten i slekten Harpalus. Kroppen er mørk, blå-svart. Beina og antennene er rødlige. Antennens fjerde og tredje ledd med fine korte hår og noen lange hårbørster i spissen. Dekkvingene har fin gullglinsende kort hårbekledning. (Krever forstørrelse for å se). Brystskjoldet er bredt og mangler børsten, et stivt hår oppstående hår, ved bakhjørnet. Bakfotens første ledd (tars) er kortere enn sporen i spissen av leggen (tibia).

Levevis

Harpalus rufipes er ganske vanlig, også i kulturlandskapet, finnes ofte der det er leirholdig grunn. Den er vanligvis nattaktiv og lever som planter, noen ganger kan den være plagsom for jordbærdyrkere.

Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.

Referanser

  1. ^ Carabidae of the World søkedato: januar 2009

Eksterne lenker

licença
cc-by-sa-3.0
direitos autorais
Wikipedia forfattere og redaktører
original
visite a fonte
site do parceiro
wikipedia NO

Harpalus rufipes: Brief Summary ( Norueguês )

fornecido por wikipedia NO


Harpalus rufipes er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.

licença
cc-by-sa-3.0
direitos autorais
Wikipedia forfattere og redaktører
original
visite a fonte
site do parceiro
wikipedia NO

Dzier włochaty ( Polonês )

fornecido por wikipedia POL

Dzier włochaty (Harpalus (Pseudoophonus) rufipes) – gatunek średniej wielkości chrząszcza z rodziny biegaczowatych oraz podrodziny Harpalinae.

Opis

Długość jego ciała wynosi od 14 do 16 mm. Pokrywy posiada porośnięte króciutkimi, gęstymi włoskami[1]. Większa część oskórka jest matowo czarna, zaś krawędzie i kończyny są czerwone lub pomarańczowe[potrzebny przypis].

Występowanie

Występuje w prawie całej Eurazji w tym na terenach całej Europy, północnej Afryki, Makaronezji, Azji Mniejszej, Iranu oraz na Syberii i w Japonii. Wprowadzono go również w Ameryce Północnej. Gatunek ten toleruje szeroki zakres środowisk, od wilgotnych terenów bagnistych poprzez lasy po suche łąki i pola uprawne[2][3].

Znaczenie

Szkody przez dziera włochatego dokonywane są gdy przejdzie ze stadium larwalnego do postaci dorosłego chrząszcza. Żywi się on też nasionami pszenicy i innych zbóż. Można go też spotkać jak żeruje na burakach cukrowych czy truskawkach[4].

Przypisy

  1. Jiří Zahradník: Przewodnik: Owady. Warszawa: Multico, 2000, s. 134.
  2. Burakowski B., Mroczkowski M., Stefańska J. 1974: Chrząszcze Coleoptera, Biegaczowate Carabidae, część 2 (przy współpracy J. Makólskiego i J. Pawłowskiego). Kat. Fauny Pol., Warszawa, XXIII, 3: 1-430.
  3. Burmeister F. 1939: Biologie, Ökologie und Verbreitung der europäischer Käfer auf systematischer Grundlage. I Band: Adephaga. I Familiengruppe: Caraboidea. Hans Goecke Verlag, Krefeld. 307 ss.
  4. Carsekt Sp. z o.o., Dzier włochaty (Harpalus rufipes), carsekt.pl [dostęp 2017-07-24]
licença
cc-by-sa-3.0
direitos autorais
Autorzy i redaktorzy Wikipedii
original
visite a fonte
site do parceiro
wikipedia POL

Dzier włochaty: Brief Summary ( Polonês )

fornecido por wikipedia POL

Dzier włochaty (Harpalus (Pseudoophonus) rufipes) – gatunek średniej wielkości chrząszcza z rodziny biegaczowatych oraz podrodziny Harpalinae.

licença
cc-by-sa-3.0
direitos autorais
Autorzy i redaktorzy Wikipedii
original
visite a fonte
site do parceiro
wikipedia POL

Pseudoophonus rufipes ( Português )

fornecido por wikipedia PT

Pseudoophonus rufipes é uma espécie de insetos coleópteros pertencente à família Carabidae.

A autoridade científica da espécie é De Geer, tendo sido descrita no ano de 1774.

Trata-se de uma espécie presente no território português.

Referências

 title=
licença
cc-by-sa-3.0
direitos autorais
Autores e editores de Wikipedia
original
visite a fonte
site do parceiro
wikipedia PT

Pseudoophonus rufipes: Brief Summary ( Português )

fornecido por wikipedia PT

Pseudoophonus rufipes é uma espécie de insetos coleópteros pertencente à família Carabidae.

A autoridade científica da espécie é De Geer, tendo sido descrita no ano de 1774.

Trata-se de uma espécie presente no território português.

licença
cc-by-sa-3.0
direitos autorais
Autores e editores de Wikipedia
original
visite a fonte
site do parceiro
wikipedia PT

Ophonus rufipes ( Ucraniano )

fornecido por wikipedia UK

Морфологія

Довжина тіла комахи до 16 мм. Смоляно-чорний, вусики й ноги рудувато-жовті. Голова, передня частина передньоспинки та черевце посередині гладенькі. Надкрила криті густими похилими жовтими волосками. Личинки задовжки до 24 мм.

Поширення

Зустрічається у великій частині Палеарктики і був введений в Північній Америці. Поширений на Поліссі вид, часто трапляється на осушених пасовищах та городах.

Екологія

Всеїдний.

Джерела

  • Василь Козак Комахи України. — Підручники і посібники, 2010


 src= Цю статтю необхідно дописати чи вдосконалити.
Ви можете допомогти проекту, зробивши це.

Це повідомлення варто замінити точнішим.

Wiki letter w.svg
На цю статтю не посилаються інші статті Вікіпедії.
Будь ласка, скористайтеся підказкою та розставте посилання відповідно до прийнятих рекомендацій.
licença
cc-by-sa-3.0
direitos autorais
Автори та редактори Вікіпедії
original
visite a fonte
site do parceiro
wikipedia UK