Cyanerpes a zo ur genad e rummatadur an evned, krouet e 1899 gant an evnoniour stadunanat Harry Church Oberholser (1870-1963).
Pevar spesad golvaneged a ya d'ober ar genad :
Triwec'h (18) isspesad en holl ; o c'havout a reer e Kreiz ha Suamerika.
Cyanerpes a zo ur genad e rummatadur an evned, krouet e 1899 gant an evnoniour stadunanat Harry Church Oberholser (1870-1963).
Cyanerpes és un gènere d'ocells de la família dels tràupids (Thraupidae ). Són coneguts com a ocells mel·lífers.[1]
Segons la Classificació del Congrés Ornitològic Internacional (versió 2.5, 2010) aquest gènere està format per 4 espècies:
Cyanerpes és un gènere d'ocells de la família dels tràupids (Thraupidae ). Són coneguts com a ocells mel·lífers.
Die Türkisvögel (Cyanerpes), auch als Zuckervögel oder Naschvögel bezeichnet, sind eine Gattung buntschillernder, zu den Tangaren gehörender Vögel, die in den Regenwäldern der Neotropis von Mittel- bis Südamerika beheimatet sind. Die Männchen sind in der Regel glänzend türkisblau, die Weibchen grün. Türkisvögel ernähren sich von Nektar und sind mit ihren langen Schnäbeln perfekt an die Wirtsblüten angepasst.
Folgende vier Arten sind bekannt:
Die Türkisvögel (Cyanerpes), auch als Zuckervögel oder Naschvögel bezeichnet, sind eine Gattung buntschillernder, zu den Tangaren gehörender Vögel, die in den Regenwäldern der Neotropis von Mittel- bis Südamerika beheimatet sind. Die Männchen sind in der Regel glänzend türkisblau, die Weibchen grün. Türkisvögel ernähren sich von Nektar und sind mit ihren langen Schnäbeln perfekt an die Wirtsblüten angepasst.
The typical honeycreepers form a genus Cyanerpes of small birds in the tanager family Thraupidae. They are found in the tropical New World from Mexico south to Brazil. They occur in the forest canopy, and, as the name implies, they are specialist nectar feeders with long curved bills.
The four Cyanerpes species have colourful legs, long wings and a short tail. The males are typically glossy purple-blue and the females greenish.
The genus Cyanerpes was introduced in 1899 by the American ornithologist Harry C. Oberholser with the red-legged honeycreeper as the type species.[1][2] The name combines the Ancient Greek kuanos meaning "dark-blue" and herpēs meaning "creeper".[3]
There are two other tanagers with honeycreeper in their common name: the green honeycreeper in the monospecific genus Chlorophanes and the golden-collared honeycreeper in the monospecific genus Iridophanes.[4] These two species are sister taxa and belong to the subfamily Hemithraupinae rather than to Dacninae with the members of Cyanerpes.[5][6]
The genus contains four species:[4]
A commonly repeated, yet false, belief about the various honeycreeper species is that some of them lay black eggs. This idea was first made known in the scientific community with the 1899 publication of Nehrkorn's egg catalog; Nehrkorn's claim was cited in ornithological literature for many years without verification, but by the 1940s it was established that none of the members of Cyanerpes lay such eggs.[7]
The typical honeycreepers form a genus Cyanerpes of small birds in the tanager family Thraupidae. They are found in the tropical New World from Mexico south to Brazil. They occur in the forest canopy, and, as the name implies, they are specialist nectar feeders with long curved bills.
The four Cyanerpes species have colourful legs, long wings and a short tail. The males are typically glossy purple-blue and the females greenish.
Cyanerpes es un género de aves paseriformes perteneciente a la familia Thraupidae que agrupa a cuatro especies nativas de la América tropical (Neotrópico), donde se distribuyen desde el sur de México, por América Central y del Sur, hasta el oeste de Bolivia y sur de la Amazonia brasileña, también en el litoral oriental de Brasil, en Trinidad y Tobago y una población en Cuba de origen desconocida, probablemente introducida.[3] A sus miembros se les conoce por el nombre común de mieleros o mieleritos[4] y también tucusos, entre otros.[5]
El nombre genérico masculino Cyanerpes se compone de las palabras griegas «kuanos»: azul oscuro, y «herpēs»: trepador.[6]
Son pequeños y atractivos tráupidos, miden entre 11 y 12 cm de longitud, de colas notablemente cortas. Presentan fuerte dimorfismo sexual. Los machos son predominantemente azules con patas de colores brillantes (rojas o amarillas) y las hembras verdes estriadas por abajo. Las diferentes especies son parecidas entre sí.[7]
Son aves tropicales que habitan principalmente en el dosel de los bosques húmedos. Como su nombre vulgar lo indica, son especialistas en alimentarse de néctar, para lo cual tienen un pico largo y curvado. Tampoco desprecian pequeños frutos azucarados, insectos y otros artrópodos. Pueden ser solitarios o andar en parejas, pequeños grupos o incluso formar grupos alimenticios con otras especies. Se reproducen en primavera y verano, poniendo dos huevos en un nido en lo alto de los árboles.
Los amplios estudios filogenéticos recientes demuestran que el presente género es pariente próximo de Tersina, y el clado formado por ambos es pariente de Dacnis, conformando una subfamilia Dacninae.[8]
Según las clasificaciones del Congreso Ornitológico Internacional (IOC)[9] y Clements Checklist v.2019,[3] el género agrupa a las siguientes especies con el respectivo nombre popular de acuerdo con la Sociedad Española de Ornitología (SEO):[4]
(*) Estado de conservación
|formato=
requiere |url=
(ayuda)) (en inglés). Cyanerpes es un género de aves paseriformes perteneciente a la familia Thraupidae que agrupa a cuatro especies nativas de la América tropical (Neotrópico), donde se distribuyen desde el sur de México, por América Central y del Sur, hasta el oeste de Bolivia y sur de la Amazonia brasileña, también en el litoral oriental de Brasil, en Trinidad y Tobago y una población en Cuba de origen desconocida, probablemente introducida. A sus miembros se les conoce por el nombre común de mieleros o mieleritos y también tucusos, entre otros.
Mesitangarat (Cyanerpes) on tangaroiden heimoon kuuluva varpuslintusuku. Mesitangaroiden sukuun kuuluu BirdLifen mukaan neljä lajia.
Mesitangarat (Cyanerpes) on tangaroiden heimoon kuuluva varpuslintusuku. Mesitangaroiden sukuun kuuluu BirdLifen mukaan neljä lajia.
Le genre Cyanerpes comprend 4 espèces de guit-guits, petits passereaux de l'écozone néotropicale, autrefois appelés sucriers.
D'après la classification de référence du Congrès ornithologique international (ordre phylogénique) :
Le genre Cyanerpes comprend 4 espèces de guit-guits, petits passereaux de l'écozone néotropicale, autrefois appelés sucriers.
De suikervogel (Cyanerpes) is een geslacht van zangvogels uit de familie Thraupidae.
Het geslacht kent de volgende soorten:[1]
De suikervogel (Cyanerpes) is een geslacht van zangvogels uit de familie Thraupidae.
Honningkryparar, Cyanerpes, er ei biologisk slekt av fire fugleartar tanagarfamilien. Dei lever i neotropiske område frå Mexico sør til Brasil.
Habitatet er i trekroner i skog eller utkanten av skog. Som namnet ymtar om, er dei spesialiserte nektaretarar med lange, boga nebb.
Dei fire honningkryparartane i slekta har fargerike bein, lange venger og ein kort hale. Hannane er vanlegvis skinande lillablå og hoene grønaktige.
Grønhonningkrypar, Chlorophanes spiza, deler òg fellesnemninga honningkrypar, men er klassifisert i si eiga slekt. Han har eit større, tjukkare nebb enn Cyanerpes-slekta, og er mindre sterkt avhengig av nektar.
Cyanerpes i rekkjefølgje etter Clementslista versjon 6.10 frå august 2015[1] med norske namn etter Norske navn på verdens fugler.[2]
Honningkryparar, Cyanerpes, er ei biologisk slekt av fire fugleartar tanagarfamilien. Dei lever i neotropiske område frå Mexico sør til Brasil.
Habitatet er i trekroner i skog eller utkanten av skog. Som namnet ymtar om, er dei spesialiserte nektaretarar med lange, boga nebb.
Dei fire honningkryparartane i slekta har fargerike bein, lange venger og ein kort hale. Hannane er vanlegvis skinande lillablå og hoene grønaktige.
Grønhonningkrypar, Chlorophanes spiza, deler òg fellesnemninga honningkrypar, men er klassifisert i si eiga slekt. Han har eit større, tjukkare nebb enn Cyanerpes-slekta, og er mindre sterkt avhengig av nektar.
Cyanerpes er en slekt i familien tanagarer (Thraupidae).
Arter i rekkefølge etter Clements-lista[1]:
Cyanerpes – rodzaj ptaków z rodziny tanagrowatych (Thraupidae).
Rodzaj obejmuje gatunki występujące w Ameryce[3].
Długość ciała 9-13 cm, masa ciała 7,8-18,3 g[4].
Greckie κυανος kuanos – „ciemnoniebieski”; ἑρπης herpēs – „pełzacz, coś pełzającego” < ἑρπω herpō – „pełzać”[5].
Certhia cyanea Linnaeus
Do rodzaju należą następujące gatunki[6]:
Cyanerpes – rodzaj ptaków z rodziny tanagrowatych (Thraupidae).
Nektarkrypare (Cyanerpes) är släkte i familjen tangaror inom ordningen tättingar.[1] Släktet omfattar fyra arter som förekommer i Latinamerika från södra Mexiko till Amazonområdet i Brasilien:[1]
Nektarkrypare (Cyanerpes) är släkte i familjen tangaror inom ordningen tättingar. Släktet omfattar fyra arter som förekommer i Latinamerika från södra Mexiko till Amazonområdet i Brasilien:
Rödbent nektarkrypare (C. cyaneus) Purpurnektarkrypare (C. caeruleus) Gulbent nektarkrypare (C. lucidus) Kortnäbbad nektarkrypare (C. nitidus)
Cyanerpes là một chi chim trong họ Thraupidae.[1]
Cyanerpes là một chi chim trong họ Thraupidae.
Cyanerpes (Oberholser, 1899)
Танагры-медососы, синие цветочницы (лат. Cyanerpes) — род птиц из семейства танагровых (Thraupidae).
Танагры-медососы, синие цветочницы (лат. Cyanerpes) — род птиц из семейства танагровых (Thraupidae).