Svartkråke (Corvus corone) er ein fugl i kråkefamilien med utbreiing i Europa og sentrale til austlege Asia. Etter ramn er ho den største sporvefuglen i utbreiingsområdet.
Autoritetar som BirdLife International og HBW Alive skildrar artstaksonet Corvus corone med utbreiing over heile Europa unntatt Island, og i tillegg gjennom eit breit belte tvers over Eurasia nord for Himalaya og sør til nordlegaste Kina og til stillehavskysten. HBW listar seks underartar: C. c. corone, C. c. cornix, C. c. sharpii, C. c. pallescens, C. c. capellanus og C. c. orientalis. Desse reknar den grå og svartfarga kråka som ein underart av svartkråke, Corvus corone. EBird/Clements Checklist, derimot, samlar dei seks taksona inn under to artar:[1]
Det som er skildra som svartkråke i denne artikkelen er etter denne sistnemnde inndelinga.
Svartkråke og kråke som artar hybridiserer i kontaktsona med avkom som ei mellomform.[2]
Fjørdrakta, nebbet og beina til svartkråke er beint fram svart. Unge fuglar kan ha innslag av svakt iriserande grøn eller lilla glans. Storleiken og kropsforma er mykje som hos kråke, rundt 44-51 centimeter i kroppslengd.[2] Liknande artar som svartkråka kan forvekslast med i utbreiingsområdet er kornkråke og ramn. Unge kornkråker kan vere mykje lik svartkråke, men skiljast lett på nebbforma og profil. Vaksne kornkråker får gråkvit hud ved nebbrota. Ramnar er vesentleg større enn svartkråker.
Underarten C. c. corone, Linné, 1758
Underarten C. c. orientalis, Eversmann, 1841
Overvintringsområde finst blant anna i sørlege og søraustlege Kina og nordaustlege Iran.
Svartkråka er ikkje rekna som ein hekkefugl i Noreg.[2] Næraste faste hekkelokalitetar er Danmark og Skottland. Basert på registrerte einskilde observasjonar i «Artsobservasjoner» er svartkråke som streiffugl i framgang i landet med flest i Rogaland og Vest-Agder. Her har talet auka frå ca. 100 observasjonar i 2015 til ca. 750 i 2018.[note 1] Einskildindivid har vore registrerte i alle fylke.[3]
Svartkråke (Corvus corone) er ein fugl i kråkefamilien med utbreiing i Europa og sentrale til austlege Asia. Etter ramn er ho den største sporvefuglen i utbreiingsområdet.