nomes no trilho de navegação
Sterna er ei biologisk slekt av terner med 13 artar. Dette er dei typisk store, lyse ternene som samla sett har ei nær global utbreiing i kystregionar.
Sterna i rekkjefølgje etter Clementslista versjon 6.7 frå september 2012[1] med norske namn etter Norske navn på verdens fugler. [2]
Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Sterna Sterna er ei biologisk slekt av terner med 13 artar. Dette er dei typisk store, lyse ternene som samla sett har ei nær global utbreiing i kystregionar.
Havterner er en delgruppe av ternene. Denne gruppen omfatter de «typiske» ternene med svarte hetter på hodet (med noen få unntak) og tilknytning til havet (selv om noen også kan forekomme et stykke inn i landet). Ternene som hekker i Norge (makrellterne og rødnebbterne), hører til havternene, likeså splitternen, en gjest som kan observeres jevnlig.
Gruppens nomenklatur varierer. Man kan se at alle 19 artene (ofte i tillegg til dverg-, rov-, sand- og sotterner) sammenfattes i «slekten» Sterna (som i denne sammensetning blir en parafyletisk gruppe). Alternativt blir seks av artene (bengal-, hindu-, kina-, konge-, langnebb- og splitterne) skilt ut i en egen «slekt» Thalasseus. Denne er (uansett navn eller kategori) en naturlig delgruppe av havternene.
Havterner er en delgruppe av ternene. Denne gruppen omfatter de «typiske» ternene med svarte hetter på hodet (med noen få unntak) og tilknytning til havet (selv om noen også kan forekomme et stykke inn i landet). Ternene som hekker i Norge (makrellterne og rødnebbterne), hører til havternene, likeså splitternen, en gjest som kan observeres jevnlig.
Gruppens nomenklatur varierer. Man kan se at alle 19 artene (ofte i tillegg til dverg-, rov-, sand- og sotterner) sammenfattes i «slekten» Sterna (som i denne sammensetning blir en parafyletisk gruppe). Alternativt blir seks av artene (bengal-, hindu-, kina-, konge-, langnebb- og splitterne) skilt ut i en egen «slekt» Thalasseus. Denne er (uansett navn eller kategori) en naturlig delgruppe av havternene.
