nomes no trilho de navegação
Havsule (Morus bassanus, før Sula bassana) er ein stor sjøfugl i sulefamilien.
Havsula har torpedoforma kropp, lange smale venger og eit dolkeaktig nebb som er godt til å fanga fisk med. Den vaksne havsula kan bli opptil 87–100 cm lang og vega 2,5–3 kg. Vengespennet er 165–180 cm.
Fuglane er kvite med svarte fjører ytst på vengene. Under hekkinga får hovudet og nakken gulaktige fjører. Unge fuglar er svarte dei første åra, men blir gradvis kvitare til dei får vaksen farge etter fem år.
Havsula held til i Nord-Atlanteren og Middelhavet. Ho lever av fisk som ho speidar etter frå høgder opptil 45 meter over havet. Når ho jaktar kan ho stupa ned mot fisken i opptil 100 km/t.
Havsula er ein god symjar, den einaste fuglen som har symjehud mellom alle dei fire tærne.
Havsuler hekkar i tette koloniar i bratte klipper og skrentar. Dei hekkar første gongen når dei er mellom tre og fem år gamle.
Fuglemora legg eit enkelt kvitt, blåleg egg dekt av eit kalklag som delvis flassar av. Begge foreldra rugar. Ungfuglane dreg frå reiret når dei er omtrent tre månader gamle.
Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Havsule Havsule (Morus bassanus, før Sula bassana) er ein stor sjøfugl i sulefamilien.
Havsula har torpedoforma kropp, lange smale venger og eit dolkeaktig nebb som er godt til å fanga fisk med. Den vaksne havsula kan bli opptil 87–100 cm lang og vega 2,5–3 kg. Vengespennet er 165–180 cm.
Havsule (Morus bassanus) er en stor pelagisk overflatebeitende sjøfugl som tilhører gruppen pelikanfugler.
Den voksne havsulen kan bli opptil 87–100 cm lang og veier 2,5–3 kg. Vingespennet er 165–180 cm langt. Havsulen har torpedoformet kropp, lange smale vinger og et dolkeaktig nebb som er perfekt til å fange fisk med.
Under hekkinga får hodet og nakken gulaktige fjær. Unge fugler er svarte i deres første år, men de blir gradvis hvitere før de endelig får voksendrakt og etter fem år. Havsuler hekker i tette kolonier i bratte klipper og skrenter. De hekker første gang når de er mellom 3 og 5 år gamle. De legger ett blålig, hvitt egg, som er dekket av et kalklag som delvis flasser av. Begge foreldre ruger. Ungfuglene forlater reiret når de er omtrent 3 måneder gamle.
Havsulen lever av fisk og speider etter byttet fra opptil 45 meter høyde. Den stupdykker for å fange byttet. Når den stuper kan farten komme opp i 100 km/t. Havsulen er også en dyktig svømmer og har svømmehud mellom tærne.
Havsulen lever i Nord-Atlanteren og Middelhavet.
Havsule (Morus bassanus) er en stor pelagisk overflatebeitende sjøfugl som tilhører gruppen pelikanfugler.
Den voksne havsulen kan bli opptil 87–100 cm lang og veier 2,5–3 kg. Vingespennet er 165–180 cm langt. Havsulen har torpedoformet kropp, lange smale vinger og et dolkeaktig nebb som er perfekt til å fange fisk med.
Under hekkinga får hodet og nakken gulaktige fjær. Unge fugler er svarte i deres første år, men de blir gradvis hvitere før de endelig får voksendrakt og etter fem år. Havsuler hekker i tette kolonier i bratte klipper og skrenter. De hekker første gang når de er mellom 3 og 5 år gamle. De legger ett blålig, hvitt egg, som er dekket av et kalklag som delvis flasser av. Begge foreldre ruger. Ungfuglene forlater reiret når de er omtrent 3 måneder gamle.
Havsulen lever av fisk og speider etter byttet fra opptil 45 meter høyde. Den stupdykker for å fange byttet. Når den stuper kan farten komme opp i 100 km/t. Havsulen er også en dyktig svømmer og har svømmehud mellom tærne.
Havsulen lever i Nord-Atlanteren og Middelhavet.
