Bigəvər (lat. Ruscus L.) - qulançar fəsiləsindən bitki cinsi.
Ruscus és un gènere amb sis espècies pertanyent a la família Ruscaceae, la que fins fa pocs anys era situada dins de Liliaceae àmpliament definida. El gènere és natiu de l'oest i sud d'Europa (Anglaterra), Macaronèsia, nord-oest d'Àfrica, i sud-oest d'Àsia a l'est del Caucas.
Són arbusts perennes que aconsegueixen 1 m d'altura (rarament els 1.2 m). Té les tiges ramificades, tenint tiges semblant a fulles (anomenats filodis) de 2-18 cm de longitud i 1-8 cm d'ample. Les veritables fulles són diminutes i no efectuan la fotosíntesi. Les flors són petites, blanques amb un centre violeta fosc. El fruit és una baya vermella de 5-10 mm de diàmetre.
Així com per llavors, la planta pot estendre's pels rizomes i pot colonitzar grans extensions.
Ruscus és un gènere amb sis espècies pertanyent a la família Ruscaceae, la que fins fa pocs anys era situada dins de Liliaceae àmpliament definida. El gènere és natiu de l'oest i sud d'Europa (Anglaterra), Macaronèsia, nord-oest d'Àfrica, i sud-oest d'Àsia a l'est del Caucas.
Són arbusts perennes que aconsegueixen 1 m d'altura (rarament els 1.2 m). Té les tiges ramificades, tenint tiges semblant a fulles (anomenats filodis) de 2-18 cm de longitud i 1-8 cm d'ample. Les veritables fulles són diminutes i no efectuan la fotosíntesi. Les flors són petites, blanques amb un centre violeta fosc. El fruit és una baya vermella de 5-10 mm de diàmetre.
Així com per llavors, la planta pot estendre's pels rizomes i pot colonitzar grans extensions.
Listnatec (Ruscus) je rod jednoděložných rostlin řazený dnes do široce pojaté čeledi chřestovité (Asparagaceae). V klasických systémech byl řazen do čeledi listnatcovité (Ruscaceae), některé starší taxonomické systémy ho řadily do čeledi liliovité v širším pojetí (Liliaceae s.l.).
Jedná se většinou o dvoudomé polokeře. Listy jsou jednoduché, redukované na šupiny. Jejich funkci nahrazují fylokladia, která jsou kopinatá až eliptická až vejčitá. Květy jsou jednotlivé nebo v chudých svazečcích, často vyrůstají na fylokladiích. Okvětí se skládá ze 6 okvětních lístků ve 2 přeslenech, vnitřní jsou užší než vnější. Tyčinky jsou 3, nitkami srostlé. Gyneceum je složeno ze 3 plodolistů, semeník je svrchní. Plodem je červená bobule.[1][2][3]
Je známo asi 7 druhů, které jsou rozšířeny především v západní Evropě a ve Středomoří, na východ po Kavkaz a Írán.[2]
V ČR žádný druh neroste, ale už v Malých Karpatech na Slovensku roste listnatec čípkový (Ruscus hypoglossum), jeho původnost je ale sporná.[3]
Často pěstován jako okrasná rostlina, používá se do kytic.
Listnatec (Ruscus) je rod jednoděložných rostlin řazený dnes do široce pojaté čeledi chřestovité (Asparagaceae). V klasických systémech byl řazen do čeledi listnatcovité (Ruscaceae), některé starší taxonomické systémy ho řadily do čeledi liliovité v širším pojetí (Liliaceae s.l.).
Musetorn-slægten (Ruscus) er en lille slægt med færre end 10 arter. De er udbredt i Nordafrika, Mellemøsten og i det sydlige og østlige Europa. Det er tvebo og stedsegrønne buske med stængler, der er omdannet til bladagtige fyllokladier. Fyllokladierne er glatte og læderagtige med parallelle ribber og hel rand. De er aflange til elliptiske med langt udtrukne og skarpe spidser. Begge sider er mørkegrønne. Blomsterne – som er stærkt reducerede – ser ud til at dannes midt på “bladene”. De er tretallige og lysegrønne. Frugterne er røde bær, der ligeledes sidder midt på “bladene”. De indeholder hver 1-2 frø.
Beskrevne arter
Mäusedorne (Ruscus) sind eine Gattung der Spargelgewächse (Asparagaceae) mit sechs Arten.
Die Mäusedorne bilden aufrechte zweihäusige Sträucher. Die eigentlichen Laubblätter sind stark reduziert und trockenhäutig, die Photosynthese übernehmen blattartige, lederige, spitze Phyllokladien, die den Achseln der Laubblätter entspringen. Die Phyllokladien sind parallelnervig, dauerhaft und länglich-rund bis länglich-lanzettlich oder elliptisch.
Die ein bis sechs grünweißen Blüten stehen mittig auf der Mittelrippe der Ober- oder Unterseite der Phyllokladien und wachsen aus den Achseln von Hochblättern. Die Blütenhüllblätter sind unverwachsen, die drei inneren sind dabei schmaler als die äußeren. Die männlichen Blüten haben drei Staubbeutel. Das Gynoeceum ist von einer Staminodialröhre umgeben, der Griffel ist kurz, ebenso die Narbe. Die Fruchtknoten sind gestielt und dreifächrig, in jedem Fach finden sich zwei Samenanlagen.
Die Früchte sind rote[1] Beeren und enthalten ein bis zwei Samen.
Die Mäusedorne sind von Makaronesien über Westeuropa, die Mittelmeerregion und den Kaukasus bis Iran zu finden.
Die Gattung enthält 6 Arten (zeitweise wurden sie auch in die Gattung Danae gestellt):
Dazu kommt die Hybride:
Stechender Mäusedorn (Ruscus aculeatus), Frucht
Hadernblatt (Ruscus hypoglossum)
Westmediterraner Mäusedorn (Ruscus hypophyllum)
Mäusedorne (Ruscus) sind eine Gattung der Spargelgewächse (Asparagaceae) mit sechs Arten.
Ruscus is a genus of six species of flowering plants, native to western and southern Europe, Macaronesia, northwestern Africa, and southwestern Asia east to the Caucasus.[1] In the APG III classification system, it is placed in the family Asparagaceae, subfamily Nolinoideae (formerly the family Ruscaceae).[2] Like many lilioid monocots, it was formerly classified in the family Liliaceae.
The species are evergreen shrub-like perennial plants, growing to approximately 1 metre (3 ft 3 in) tall. They have branched stems that bear numerous cladodes (flattened, leaf-like stem tissue, also known as phylloclades) 2 to 18 centimetres (0.79 to 7.09 in) long and 1 to 8 centimetres (0.39 to 3.15 in) broad. The true leaves are minute, scale-like, and non-photosynthetic. The flowers are small, white with a dark-violet centre, and situated on the middle of the cladodes. The fruit is a red berry 5 to 10 millimetres (0.20 to 0.39 in) in diameter. Some species are monoecious while others are dioecious.
Ruscus is spread by seed and by means of underground rhizomes. It can colonise extensive patches of ground.
Ruscus is a genus of six species of flowering plants, native to western and southern Europe, Macaronesia, northwestern Africa, and southwestern Asia east to the Caucasus. In the APG III classification system, it is placed in the family Asparagaceae, subfamily Nolinoideae (formerly the family Ruscaceae). Like many lilioid monocots, it was formerly classified in the family Liliaceae.
The species are evergreen shrub-like perennial plants, growing to approximately 1 metre (3 ft 3 in) tall. They have branched stems that bear numerous cladodes (flattened, leaf-like stem tissue, also known as phylloclades) 2 to 18 centimetres (0.79 to 7.09 in) long and 1 to 8 centimetres (0.39 to 3.15 in) broad. The true leaves are minute, scale-like, and non-photosynthetic. The flowers are small, white with a dark-violet centre, and situated on the middle of the cladodes. The fruit is a red berry 5 to 10 millimetres (0.20 to 0.39 in) in diameter. Some species are monoecious while others are dioecious.
Ruscus is spread by seed and by means of underground rhizomes. It can colonise extensive patches of ground.
Rusko (Ruscus) estas genro de asparagacoj (Asparagaceae) kun ses specioj.
La ruskospecioj estas dioikaj arbustoj; la veraj folioj reduktiĝis kaj estas sekhaŭtaj; la fotosintezo okazas per la foliaj, haŭtaj, pintaj filokladioj, ĉe kies akseloj elkreskas la veraj folioj. La filokladioj estas paralele nervitaj, longetaj-rondaj ĝis longetaj-lancetaj aŭ eliptaj.
La 1-6 verdblankaj floroj situas en mezo de la filokladioj kaj kreskas el la akseloj de la brakteoj. La perianteroj estas ne kunkreskintaj, la tri internaj estas pli sveltaj ol la eksteraj. La masklaj floroj havas tri stamenojn kun filamentoj kuniĝantaj en ŝvela tubo.
La fruktoj estas ruĝaj, venenaj beroj kaj entenas 1-2 semojn.
La ruskoj kreskas en okcidenta Eŭropo, en Makaronezio, en la Mediteranea areo kaj de Kaŭkazo ĝis Irano.
Rusko (Ruscus) estas genro de asparagacoj (Asparagaceae) kun ses specioj.
Ruscus es un género con seis especies perteneciente a la familia Asparagaceae, anteriormente Ruscaceae, la que hasta hace pocos años era ubicada dentro de Liliaceae ampliamente definida. El género es nativo del oeste y sur de Europa (Inglaterra), Macaronesia, noroeste de África, y suroeste de Asia al este del Cáucaso.
Son arbustos perennes que alcanzan 1 m de altura (raramente los 1.2 m). Tiene los tallos ramificados, teniendo tallos semejante a hojas (llamados filodios) de 2-18 cm de longitud y 1-8 cm de ancho. Las verdaderas hojas son diminutas y no efectúan la fotosíntesis. Las flores son pequeñas, blancas con un centro violeta oscuro. El fruto es una baya roja de 5-10 mm de diámetro.
Así como por semillas, la planta puede extenderse por los rizomas y puede colonizar grandes extensiones.
El género fue descrito por Carlos Linneo y publicado en Species Plantarum 2: 1041. 1753.[2]
Ruscus es un género con seis especies perteneciente a la familia Asparagaceae, anteriormente Ruscaceae, la que hasta hace pocos años era ubicada dentro de Liliaceae ampliamente definida. El género es nativo del oeste y sur de Europa (Inglaterra), Macaronesia, noroeste de África, y suroeste de Asia al este del Cáucaso.
Ruscus est un genre de plantes de la famille des Asparagaceae (ou des Liliaceae, selon la classification classique).
Selon World Checklist of Selected Plant Families (WCSP) (10 juil. 2010)[1] :
Ruscus est un genre de plantes de la famille des Asparagaceae (ou des Liliaceae, selon la classification classique).
Veprina (koštrika, ježevine, lat. Ruscus), biljni rod od sedam vrsta[1] vazdazelenih grmova iz porodice Asparagaceae. Raširen je po zapadnoj Europi Makaroneziji, sjeverozapadnoj Africi i jugozapadnoj Aziji istočno do Kavkaza.
Ime roda Ruscus starorimsko je ime za ovu biljku a dolazi iz grčke riječi za kljun, zbog sličnosti bodljikavog lista s kljunom neke ptice[2]. Ovi grmovi narastu do jednog metra visine, malo kada više, a plod im je jarkocrvena bobica, 5 - 10 mm u promjeru.
Veprina (koštrika, ježevine, lat. Ruscus), biljni rod od sedam vrsta vazdazelenih grmova iz porodice Asparagaceae. Raširen je po zapadnoj Europi Makaroneziji, sjeverozapadnoj Africi i jugozapadnoj Aziji istočno do Kavkaza.
Ime roda Ruscus starorimsko je ime za ovu biljku a dolazi iz grčke riječi za kljun, zbog sličnosti bodljikavog lista s kljunom neke ptice. Ovi grmovi narastu do jednog metra visine, malo kada više, a plod im je jarkocrvena bobica, 5 - 10 mm u promjeru.
Myšaca wěcha (Ruscus) je ród z podswójby ruskusowych rostlinow (Nolinoideae) znutřka hromakowych rostlinow (Asparagaceae).
Wobsahuje sćěhowace družiny:
Jeli sy jedyn z mjenowanych njedostatkow skorigował(a), wotstroń prošu potrjecheny parameter předłohi {{Předźěłuj}}
. Podrobnosće namakaš w dokumentaciji.
Myšaca wěcha (Ruscus) je ród z podswójby ruskusowych rostlinow (Nolinoideae) znutřka hromakowych rostlinow (Asparagaceae).
Wobsahuje sćěhowace družiny:
wšědna myšaca wěcha (Ruscus aculeatus) Ruscus colchicus de:Hadernblatt (Ruscus hypoglossum) de:Westmediterraner Mäusedorn (Ruscus hypophyllum) Ruscus hyrcanus Ruscus streptophyllusRuscus L., 1753 è un genere di piante appartenente alla famiglia Asparagaceae.[1][2]
In italiano il genere viene denominato Rusco[3].
Le specie appartenenti a questo genere sono perenni e sempreverdi, di solito con foglie coriacee e fibrose.
Alcune producono bacche di colore vistoso, di solito rosso, mentre altre presentano un'infiorescenza poco vistosa e frutti di piccole dimensioni.
Il genere comprende le seguenti specie:[1]
Ruscus L., 1753 è un genere di piante appartenente alla famiglia Asparagaceae.
In italiano il genere viene denominato Rusco.
Ruscus (Muizendoorn) is een geslacht uit de aspergefamilie. De soorten komen voor in West-Europa, het Middellandse Zeegebied, Macaronesië, de Kaukasus en Iran.
Ruscus (Muizendoorn) is een geslacht uit de aspergefamilie. De soorten komen voor in West-Europa, het Middellandse Zeegebied, Macaronesië, de Kaukasus en Iran.
Ruscus er en slekt i aspargesfamilien. Den tilhørte tidligere familien Ruscaceae og i eldre systematikk den store liljefamilien.
De er eviggrønne halvbusker med jordstengel. Stenglene er opprette og ettårige og har fylloklader, som er flate grener som minner om blader. De egentlige bladene er små, nålelignende og har ikke klorofyll. Blomstene er små og sitter midt på fyllokladene. Frukten er et rødt bær. Noen arter er særbu, mens andre er sambu.
Ruscus vokser i skog og kratt. De sprer seg med jordstenglene og danner tette kjerr. Utbredelsen omfatter Mellom- og Sør-Europa, Makaronesia, Nord-Afrika og Vest-Asia nordover til De britiske øyer og Slovakia og østover til Kaukasia og Nord-Iran.
Ruscus er en slekt i aspargesfamilien. Den tilhørte tidligere familien Ruscaceae og i eldre systematikk den store liljefamilien.
De er eviggrønne halvbusker med jordstengel. Stenglene er opprette og ettårige og har fylloklader, som er flate grener som minner om blader. De egentlige bladene er små, nålelignende og har ikke klorofyll. Blomstene er små og sitter midt på fyllokladene. Frukten er et rødt bær. Noen arter er særbu, mens andre er sambu.
Ruscus vokser i skog og kratt. De sprer seg med jordstenglene og danner tette kjerr. Utbredelsen omfatter Mellom- og Sør-Europa, Makaronesia, Nord-Afrika og Vest-Asia nordover til De britiske øyer og Slovakia og østover til Kaukasia og Nord-Iran.
Myszopłoch, ruszczyk (Ruscus L.) – rodzaj roślin z rodziny szparagowatych (Asparagaceae), dawniej także klasyfikowany do konwaliowatych (Convallariaceae), myszopłochowatych (Ruscaceae) i liliowatych (Liliaceae). Gatunkiem typowym jest Ruscus aculeatus L.[2] Do rodzaju należy 7 gatunków występujących w basenie Morza Śródziemnego i zachodniej Azji, sięgając do Iranu[3]. W Polsce rzadko uprawiany jest myszopłoch kolczasty[4].
Zimozielone krzewinki i krzewy o liściach zredukowanych do drobnych łusek. Funkcję asymilacyjna pełnią gałęziaki eliptyczne lub lancetowate, unerwione równolegle. Drobne, jednopłciowe kwiaty wyrastają na powierzchni dolnej lub górnej, ew. na krawędzi gałęziaków. Listki okwiatu są wolne, ułożone w dwóch okółkach po 3. W kwiatach męskich 3 pręciki, w żeńskich słupek z 3 owocolistków. Owocem jest mięsista, jedno-, rzadziej dwunasienna jagoda[3][4].
Klad okrytonasienne, klad jednoliścienne (monocots), rząd szparagowce (Asparagales), rodzina szparagowate (Asparagaceae), podrodzina Nolinoideae Burnett[1][5].
Myszopłoch, ruszczyk (Ruscus L.) – rodzaj roślin z rodziny szparagowatych (Asparagaceae), dawniej także klasyfikowany do konwaliowatych (Convallariaceae), myszopłochowatych (Ruscaceae) i liliowatych (Liliaceae). Gatunkiem typowym jest Ruscus aculeatus L. Do rodzaju należy 7 gatunków występujących w basenie Morza Śródziemnego i zachodniej Azji, sięgając do Iranu. W Polsce rzadko uprawiany jest myszopłoch kolczasty.
Ruscus é um género botânico pertencente à família Ruscaceae.
Stickmyrtensläktet (Ruscus) är ett släkte halvbuskar med 6 arter i familjen stickmyrtenväxter.
Arterna förekommer från Makaronesien över Västeuropa, Medelhavsområdet och Kaukasus till Iran.
De har ovala, mycket styva, tornspetsade kladodier (fyllokladier), det vill säga bladliknande stammar, samt röda bär och odlas som prydnadsväxt i kruka. Preparerade och röd- eller grönfärgade grenar av stickmyrten (Ruscus aculeatus) användas ofta, liksom på samma sätt preparerade bokgrenar, till dekoration i vaser tillsammans med torkade gräs.
Arter:
Stickmyrtensläktet (Ruscus) är ett släkte halvbuskar med 6 arter i familjen stickmyrtenväxter.
Arterna förekommer från Makaronesien över Västeuropa, Medelhavsområdet och Kaukasus till Iran.
De har ovala, mycket styva, tornspetsade kladodier (fyllokladier), det vill säga bladliknande stammar, samt röda bär och odlas som prydnadsväxt i kruka. Preparerade och röd- eller grönfärgade grenar av stickmyrten (Ruscus aculeatus) användas ofta, liksom på samma sätt preparerade bokgrenar, till dekoration i vaser tillsammans med torkade gräs.
Arter:
Stickmyrten (Ruscus aculeatus) Ruscus colchicus Ruscus hypoglossum Ruscus hypophyllum Ruscus hyrcanus Ruscus streptophyllusRuscus là một chi thực vật có hoa trong họ Asparagaceae.[2]
Ruscus là một chi thực vật có hoa trong họ Asparagaceae.
И́глица, Мыши́ный тёрн, или Ру́скус (лат. Rúscus) — род растений, согласно системе классификации APG III входящий в семейство Спаржевые (Asparagaceae). Ранее выделялся в собственное семейство Иглицевые (Ruscaceae) или включался в семейства Лилейные (Liliaceae) или Ландышевые (Convallariaceae).
Плоды иглицы колхидской съедобны.
Научное название восходит к англо-саксонскому слову, означающему «ящик»[2].
Небольшие вечнозелёные кустарнички, полукустарнички или многолетние травы.
Корневище ползучее. Стебель мелкобороздчатый, ветви превращены в кладодии в виде неопадающих кожистых пластинок с выдающимися параллельными жилками.
Листья редуцированные, треугольно-шиловидные, мелкие, плёнчатые.
Соцветия состоят из мелких цветков на более-менее длинных цветоножках, расположенных на поверхности кладодиев, развиваются из почки на среднем рёбрышке верхней или, реже, нижней поверхности кладодия. Цветки однополые с остатками редуцированного андроцея или гинецея или двуполые, но функционирующие как однополые, мелкие; околоцветники зеленоватые, шестираздельные, опадающие, с отклонёнными долями, из которых внутренние более узкие. Пыльниковые цветки состоят из шести или трёх тычинок, сросшихся в яйцевидную трубку, отходящей от основания цветка или от отгиба околоцветника, на конце трубки располагаются пыльники. Пестик в пестичном цветке окружён тычиночными нитями, лишёнными пыльников, столбик пестика очень короткий, рыльце головчатое[3]. Завязь одно — двух-, реже трёхгнёздная, с двумя семяпочками в каждом гнезде.
Плод — мясистая красная ягода на короткой ножке, одно-, реже двусемянная. Семя почти шаровидное[3].
Иглицы используются для устройства вечнозелёных бордюров в садах и парках с тёплым климатом.
Молодые побеги иглиц съедобны, а плоды некоторых иглиц местное население использует в пищу, они служат суррогатом кофе, из них также иногда изготавливают бусы.
Иглицу колхидскую местное население заготавливает впрок на корм скоту.
Некоторые виды иглиц используются в народной медицине.
В роду восемь видов[4]:
И́глица, Мыши́ный тёрн, или Ру́скус (лат. Rúscus) — род растений, согласно системе классификации APG III входящий в семейство Спаржевые (Asparagaceae). Ранее выделялся в собственное семейство Иглицевые (Ruscaceae) или включался в семейства Лилейные (Liliaceae) или Ландышевые (Convallariaceae).
Плоды иглицы колхидской съедобны.
Научное название восходит к англо-саксонскому слову, означающему «ящик».
假叶树属(学名:Ruscus)是假叶树科下的一个属,为直立亚灌木植物。该属共有约7种,分布于马德拉群岛、欧洲南部、地中海地区或至高加索地区。[1]