nomes no trilho de navegação
Vannflaggermus er en art i gruppen flaggermus. Den er en liten flaggermus med et vingespenn på 23-27 cm, kroppslengde mellom 4 og 5 cm og en vekt på 6-14 g. Pelsen er rødbrun på oversiden, lysegrå under.
I Norge finnes arten nordover til Trøndelag. Oftest jakter arten like over vannflaten, men vannflaggermus kan også jakte i skog. Den foretrekker stillestående vann og unngår strie elver. Den finnes også i saltvann med lav promille salt og er vanlig nær elvemunninger og i trange fjorder med brakkvann i overflatelaget. Ynglekolonier legges i flere ulike habitater, som hule trær, bergsprekker, steinbroer m.fl. Den blir sjelden påvist i bygninger.
Flaggermusen jakter ved å bruke hørselen og munnen til å oppspore insekter. Den går i dvale om vinteren. Bare noen få individer blir påvist i gruver i Norge om vinteren. Det er derfor ukjent hvor hoveddelen av vannflaggermusene blir av når aktiviteten avtar utpå høsten.
I store deler av Europa, inkludert Norge, Storbritannia, Finland, Sverige og Danmark, er vannflaggermus bærer av en type rabiesvirus (European bat Lyssavirus, EBLV). Siden infeksjon med EBLV er dødelig for mennesker bør kontakt med vannflaggermus unngås. I nyere tid har det vært fire dødsfall i Europa på grunn av EBLV-smitte etter kontakt med vannflaggermus. Flaggermusrabies er ikke den samme typen rabies som er assosiert med rovdyr men gir liknende symptomer. EBLV er likevel klassifisert som såkalt A-sykdom og ved funn av syke eller døde vannflaggermus er man derfor pliktig å varsle Mattilsynet. I oktober 2015 ble EBLV også påvist i en død flaggermus funnet i Valdres.
.jpg){kind=small}
Denne zoologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. Vannflaggermus er en art i gruppen flaggermus. Den er en liten flaggermus med et vingespenn på 23-27 cm, kroppslengde mellom 4 og 5 cm og en vekt på 6-14 g. Pelsen er rødbrun på oversiden, lysegrå under.
I Norge finnes arten nordover til Trøndelag. Oftest jakter arten like over vannflaten, men vannflaggermus kan også jakte i skog. Den foretrekker stillestående vann og unngår strie elver. Den finnes også i saltvann med lav promille salt og er vanlig nær elvemunninger og i trange fjorder med brakkvann i overflatelaget. Ynglekolonier legges i flere ulike habitater, som hule trær, bergsprekker, steinbroer m.fl. Den blir sjelden påvist i bygninger.
Flaggermusen jakter ved å bruke hørselen og munnen til å oppspore insekter. Den går i dvale om vinteren. Bare noen få individer blir påvist i gruver i Norge om vinteren. Det er derfor ukjent hvor hoveddelen av vannflaggermusene blir av når aktiviteten avtar utpå høsten.
I store deler av Europa, inkludert Norge, Storbritannia, Finland, Sverige og Danmark, er vannflaggermus bærer av en type rabiesvirus (European bat Lyssavirus, EBLV). Siden infeksjon med EBLV er dødelig for mennesker bør kontakt med vannflaggermus unngås. I nyere tid har det vært fire dødsfall i Europa på grunn av EBLV-smitte etter kontakt med vannflaggermus. Flaggermusrabies er ikke den samme typen rabies som er assosiert med rovdyr men gir liknende symptomer. EBLV er likevel klassifisert som såkalt A-sykdom og ved funn av syke eller døde vannflaggermus er man derfor pliktig å varsle Mattilsynet. I oktober 2015 ble EBLV også påvist i en død flaggermus funnet i Valdres.
