nomes no trilho de navegação
Belenois java, the caper white or common white,[3] is a small butterfly of the family Pieridae found in Australia, Indonesia, and Melanesia.[4] It is highly migratory and is often confused with the cabbage white (Pieris rapae).[5]
The upper surface of the male's wings are white with a broad black apical patch, the hindwing has a black terminal border. On both wings the black area encloses white dots. The under surface of the hindwing is almost exclusively black except for white and yellow patches between the veins. The wingspan on the male is 5 cm whereas the female's wingspan is larger at 6 cm. The female can vary dramatically including a pale form which looks strikingly similar to the male. The upper surface of the wings is white and have a much broader black margin.[6] The body of both is olive green to dark brown.[3]
Male - dorsal side
Male - ventral side
Female - dorsal side
Female - ventral side
The first instar of this species is pale yellow sparsely covered in long hairs. The later instars of this species are dark brownish-green with white and yellow raised spots. The head has a V-shaped white mark and is shiny black. There are two lines of hair on the side of the caterpillar's 3-cm body in its later stages. The pupa is white with black markings and is about 2.5 cm. Eggs are small and orange.[6]
Larva and eggs
Older larva
Pupal cases
Mating adults
Eggs are laid in groups on the top of the host plant's leaves. The caterpillar feeds on currant bush (Apophyllum anomalum), scrub caper berry (Capparis arborea), dog caper (Capparis canescens), nipan (Capparis lasiantha), Australian native orange (Capparis mitchellii), wild orange (Capparis sepiaria), Australian native caper (Capparis spinosa) and bush orange (Capparis umbonata). Unlike other caterpillars of its size the B. java feeds on a fairly minimal amount of food, making it less of an agricultural pest than the others. The caterpillars feed for about three weeks until fully grown and pupate. They emerge around December in much of their range.[6]
Belenois java, the caper white or common white, is a small butterfly of the family Pieridae found in Australia, Indonesia, and Melanesia. It is highly migratory and is often confused with the cabbage white (Pieris rapae).
Belenois java est un insecte lépidoptère de la famille des Pieridae, de la sous-famille des Pierinae et du genre Belenois.
L'espèce a été décrite par Carl von Linné en 1768, sous le nom initial de Papilio java, le nom actuel est Belenois java.
Belenois java se nomme Caper White ou Common White en anglais.
Ce lépidoptère est représenté par sept sous-espèces :
Les deux sexes pour Belenois java peristhene - Muséum de Toulouse.
♂ Face dorsale
'♂ △ - Face ventrale
♀ Face dorsale
♀ △ - Face ventrale
La face supérieure des ailes du mâle est de couleur blanche avec une large tache noire apicale, l'aile postérieure a une bordure noire. Sur les deux ailes, la zone noire renferme des points blancs. La surface inférieure de l'aile postérieure est presque exclusivement noire, sauf des plaques blanches et jaunes entre les nervures. L'envergure chez le mâle est de 5 cm, la femelle est plus grande avec 6 cm.
La femelle peut varier considérablement d'aspect, avoir une forme pâle qui ressemble étonnamment au mâle ou avoir sur la surface supérieure des ailes une marge noire beaucoup plus large.
Le corps des deux va du vert olive au brun foncé.
Les œufs sont petits et orange. Les œufs sont pondus par groupes sur le haut des feuilles de la plante hôte.
Le premier stade larvaire de cette espèce est jaune pâle couvert de quelques longs poils. Les stades ultérieurs sont brun foncé à vert parsemés de taches blanches et jaunes. La tête a une marque blanche en forme de V et est noir brillant. Il existe deux lignes de poils sur le côté de la chenille dont le corps mesure 3 cm de long. La chenille se nourrit d’Apophyllum anomalum et de différentes espèces de Capparis. Contrairement à d'autres chenilles de sa taille B. java se nourrit assez peu, la rendant moins ravageuse agricole que les autres. Les chenilles se nourrissent pendant environ trois semaines jusqu'à la nymphose.
La pupe est blanche avec des taches noires et mesure environ 2,5 cm.
Belenois aurota à Agra
Belenois java teutonia
L'imago émerge autour de décembre dans une grande partie de son habitat.
Dans d'autres zones Belenois java vole toute l'année[12].
C'est un migrateur qui chaque année se déplace et même d'île en île[12].
Les plantes hôtes de la chenille sont Apophyllum anomalum et différentes espèces de Capparis.
On la trouve en Indonésie et Australie.
Les biotopes sont variés, l'espèce peuplant toutes les zones où des Capparis sont présents.
Cette espèce ne possède pas de statut de protection particulier.
Un timbre a été édité par les îles Samoa en 1986[2]
Belenois java est un insecte lépidoptère de la famille des Pieridae, de la sous-famille des Pierinae et du genre Belenois.
Belenois java (synoniem Anaphaeis java, Anaphaeis wordt nu als ondergeslacht gezien) is een dagvlinder uit de familie van de Pieridae, de witjes. Belenois java komt versrpreid voor in Indonesië en het Australaziatisch gebied. De imago heeft bij de mannetjes een spanwijdte van ongeveer 5 centimeter, bij de vrouwtjes van ongeveer 6 centimeter. De vlinder staat bekend als trekvlinder.
Men onderscheidt de volgende ondersoorten:
♂ buikzijde
♂ rugzijde
♀ rugzijde
♀ buikzijde
De waardplanten van Belenois java komen uit het geslacht Capparis, daarnaast is de soort bekend van Apophyllum anomalum.
Mediabestanden die bij dit onderwerp horen, zijn te vinden op de pagina Belenois java op Wikimedia Commons. Belenois java (synoniem Anaphaeis java, Anaphaeis wordt nu als ondergeslacht gezien) is een dagvlinder uit de familie van de Pieridae, de witjes. Belenois java komt versrpreid voor in Indonesië en het Australaziatisch gebied. De imago heeft bij de mannetjes een spanwijdte van ongeveer 5 centimeter, bij de vrouwtjes van ongeveer 6 centimeter. De vlinder staat bekend als trekvlinder.
Belenois java er en dagaktiv sommerfugl i gruppen hvitvinger.
Belenois java finnes helt sørøst i Asia og i Australia.
Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet slik som hos alle dagsommerfuglene. På beina finnes også sanseorgan som gir informasjon om hva sommerfuglen sitter på. Hunner bruker disse sansene for å finne riktig næringsplante, hvor den kan legge sine egg. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin.
Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne.
Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Hodet, brystet og bakkroppen er sammenvokst uten noen oppdeling.
Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noe små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Like bak hodet er bryststykket, som består av tre sammenvokste ledd, Bryststykket har tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen.
Larvene ånder gjennom traké-åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider.
Puppen er plassert stående eller oppreist, og er festet i anal-enden mot underlaget. Den holdes oppe ved et magebelte av spinntråder. Den har én spiss i hodeenden, ikke to som hos svalestjerter.
♂
♂ △
♀
♀ △
Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, noe som gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. De voksne lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde.
Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten.
Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever som plantespiser på planter i slektene Capparis og Apophyllum.
Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge.
Belenois java tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen.
Belenois java er en dagaktiv sommerfugl i gruppen hvitvinger.
Belenois java, ou branca comum,[3] é uma pequena borboleta da família Pieridae que pode ser encontrada na Austrália, Indonésia e Melanésia.[4] É altamente migratória e é frequentemente confundida com a Pieris rapae.[5]
Os ovos são colocados em grupos no topo das folhas da planta hospedeira. A lagarta alimenta-se de Apophyllum anomalum, Capparis arborea, Capparis canescens, Capparis lasiantha, Capparis mitchellii,Capparis sepiaria, Capparis spinosa e Capparis umbonata. Ao contrário de outras lagartas do seu tamanho, s B. java alimenta-se de uma quantidade razoavelmente pequena de alimento, tornando-a menos uma praga agrícola do que as outras. As lagartas alimentam-se por cerca de três semanas até ficarem totalmente crescidas. Elas surgem por volta de dezembro em grande parte do seu habitat natural.[6]
Belenois java, ou branca comum, é uma pequena borboleta da família Pieridae que pode ser encontrada na Austrália, Indonésia e Melanésia. É altamente migratória e é frequentemente confundida com a Pieris rapae.
