nomes no trilho de navegação
Japanseder (Cryptomeria japonica) er et stort bartre som vokser vilt i Japan og Kina. Det er den eneste nålevende arten i slekta Cryptomeria, og er til tross for navnet ikke i slekt med seder. Arten ble tidligere regnet til sumpsypressfamilien, men tilhører nå sypressfamilien. De nærmeste slektningene er Glyptostrobus og Taxodium.
Høyden kan bli opptil 50 meter med en stammediameter på tre meter. Krona er smalt kjegleformet med avrundet topp. Barken er trevlet, oransje til rødbrun med dype, loddrette furer. Nålene sitter foroverbøyd på skuddene og er rombeformede i tverrsnitt og 7–14 mm lange.[2][3][4]
Trærne er sambu med adskilte hann- og hunnblomster på samme tre. Hannblomstene er eggformede, 3 mm store og sitter 6–35 sammen i klaser langs skuddspissen på de minste greinene. Hunnblomstene sitter 1–6 sammen endestilt på kortere og kraftigere greiner. Konglene er kulerunde, 2 cm i diameter med 20–30 skjell. På hvert skjell sitter det 4–5 bøyde torner. Blomstringen skjer i februar–april, og konglene blir brune med modne frø i oktober.[2][3][4]
Japanseder omfatter to varieteter, var. japonica i Japan og var. sinensis i Kina. De adskiller seg ved detaljer i bar og kongler. Arten trives på dyp, godt drenert jord i områder med varmt og fuktig klima. Den tåler ikke dårlig jord, eller kaldt og tørt klima.[3][4]
Den japanske varieteten er utbredt på Honshu, Shikoku og Yakushima, men naturlige bestander er nå sjeldne. Den er vanlig plantet både i hjemlandet, og i Kina og på Taiwan. Den vokser naturlig sammen med eviggrønne løvtrær i skoger der Cryptomeria utgjør omtrent halvparten av trærne. I disse skogene finnes også andre bartrær som japanedelgran, sørjapansk hemlokk, solsypress og japansk nøttetaks, men det er svært få løvfellende løvtrær. Undervegetasjonen er rik med busker, klatreplanter, bregner, moser og levermoser.[1][5]
I følge Flora of China vokser den kinesiske varieteten naturlig i provinsene Fujian, Jiangxi, Sichuan, Yunnan og nordvestlige Zhejiang. Den er også plantet mange andre steder. Naturlige bestander vokser lavere enn 1100 moh., men i Yunnan er den plantet opptil 2500 moh.[6] Det er usikkert om de kinesiske bestandene er helt naturlige, og en genetisk studie fra 2008 støtter en hypotese om at den kinesiske varieteten stammer fra plantede japanske trær, som så er blitt naturalisert.[7]
I Japan kalles treet sugi. Det er det viktigste treslaget i japansk skogsdrift og er også viktig i Kina. Kjerneveden er rødaktig og yteveden lysegul. Virket dufter av terpener, er motstandsdyktig mot råte og er lett å bearbeide. Det brukes til bygninger, bruer, båter, lyktestolper, møbler, redskap og i papirproduksjon. I Japan plantes ofte sugi ved templer og andre hellige steder.[1] [3][4] Utbredelsen av sugi økte i Japan etter andre verdenskrig, på grunn av storstilt treplanting. Treslaget produserte mer tømmer per år enn saktevoksende løvtrær og over 4 milliarder sugi tre ble planted i Japan fra 1950 til 1970[8]. Japansk trevirke møtte senere konkurranse fra billig importert tømmer og store sugi-plantefelt ble stående til treet nådde moden alder. Modne trær produserer mer pollen, noe som har forårsaket en økning i sugi-pollen allergi i Japan [8]. Som en respons på dette har kultivarer som produserer lite eller ingen pollen blitt utviklet i Japan.
Japanseder er et populært hage- og parktre også i Europa og Nord-Amerika, og det finnes mange kultivarer. Den er ikke så vanlig i Norge, men finnes plantet langs kysten fra Kristiansand til Møre. Et stort eksemplar står i Nygårdsparken i Bergen.[1][2]
Fossiler viser at Cryptomeria tidligere hadde en vid utbredelse i Eurasia. De eldste fossilene er fra eocen på Kamtsjatka. Det er gjort flere europeiske funn av kongler, frø og bar fra miocen. Arten Cryptomeria anglica vokste i miocen i Spania, England og Island. Cryptomeria rhenana er beskrevet fra Tyskland i miocen. Den vokste fortsatt i Italia i pliocen og kan ha overlevd der til slutten av gelasium for 1,8 millioner år siden. De yngste funnene av Cryptomeria-pollen i Georgia er fra midtre pleistocen. Slekta er kjent fra miocen til pleistocen i Japan. Det er også gjort funn fra miocen i Primorskij kraj i Russlands fjerne østen. Fossiler var tidligere ikke kjent fra Sør-Kina, men i 2018 ble et funn fra tidlig oligocen publisert.[9][10][11][12][13][14]
Allé ved Togakushi-tempelet nær Nagano
Bark
Nåler på et ungt tre
Hunnblomster øverst, hannblomster nedenfor
Trevirke
Japanseder (Cryptomeria japonica) er et stort bartre som vokser vilt i Japan og Kina. Det er den eneste nålevende arten i slekta Cryptomeria, og er til tross for navnet ikke i slekt med seder. Arten ble tidligere regnet til sumpsypressfamilien, men tilhører nå sypressfamilien. De nærmeste slektningene er Glyptostrobus og Taxodium.
.jpg)
