nomes no trilho de navegação
Rød ormeøgle (Amphisbaena alba) er en ormeøgle fra familien Amphisbaenidae. Denne art kan bliver over 70 cm lang og er den største ormeøgle i det neotropiske faunaområde. Den afrikanske Monopeltis capensis bliver omtrent lige så lang, så det er usikkert hvilken art som er verdens længste ormeøgle.[2] [3]
Amphisbaena alba hører hjemme i tropisk regnskov og savanne, men har også tilpasset sig jordbrugsområder. Ingen andre ormeøgler har en så vid udbredelse. Arten findes i hele Sydamerika øst for Andesbjergene og mangler kun i de tempererede områder i syd. Den findes i følgende lande og territorier: Bolivia, Brasilien, Colombia, Ecuador, Fransk Guyana, Guyana, Panama, Paraguay, Peru, Surinam, Trinidad og Tobago og Venezuela.
|access-date= kræver at |url= også er angivet (hjælp) 
Taksonomi fra Wikispecies Rød ormeøgle (Amphisbaena alba) er en ormeøgle fra familien Amphisbaenidae. Denne art kan bliver over 70 cm lang og er den største ormeøgle i det neotropiske faunaområde. Den afrikanske Monopeltis capensis bliver omtrent lige så lang, så det er usikkert hvilken art som er verdens længste ormeøgle.
Amphisbaena alba hører hjemme i tropisk regnskov og savanne, men har også tilpasset sig jordbrugsområder. Ingen andre ormeøgler har en så vid udbredelse. Arten findes i hele Sydamerika øst for Andesbjergene og mangler kun i de tempererede områder i syd. Den findes i følgende lande og territorier: Bolivia, Brasilien, Colombia, Ecuador, Fransk Guyana, Guyana, Panama, Paraguay, Peru, Surinam, Trinidad og Tobago og Venezuela.
Die Rote Doppelschleiche (Amphisbaena alba) ist eine unterirdisch lebende, beinlose Echse aus der Familie der Eigentlichen Doppelschleichen. Ihre Heimat sind die Regenwälder und Savannen in Panama, Kolumbien, Venezuela, den drei Guayanas, Trinidad, Brasilien, Ecuador, Peru, Bolivien und der Norden Paraguays.
Sie ist, mit einer maximalen Länge von 75 Zentimeter, die größte Doppelschleichenart.[1] Männchen und Weibchen sehen gleich aus. Der Körperbau ist stämmig, die Kopfbreite beträgt bis 2,1 Zentimeter. Die Oberseite adulter Tiere ist dunkel rötlich braun, der Bauch weißlich.[2] Die Anzahl Annuli am Körper beträgt 198–248, am Schwanz 13–21.[3] Die gesamte Anzahl Segmente beträgt 65–87.[2]
Die Rote Doppelschleiche ist die einzige Doppelschleichenart, deren Lebensweise in einer Feldstudie im brasilianischen Cerrado untersucht wurde. Sie ernährt sich von einer Vielzahl von Gliederfüßern, vor allem von Spinnen, Ameisen, Termiten, Käfern, und Insektenlarven.[4] Manchmal wurde sie in den Bauten von Ameisen, vor allem der Blattschneiderameisen (Atta) gefunden. Auch die Eier werden oft in den Bauten von Ameisen oder Termiten versteckt. Im Unterschied zu anderen Doppelschleichen, die nur kleine Gelege haben, hängen bei der Roten Doppelschleiche acht bis 16 Eier in einem Bündel zusammen.
Rote Doppelschleichen haben, wie alle Arten der Gattung Amphisbaena keine besondere Grabtechnik, sondern drängen die Erde lediglich mit Stößen des abgerundeten Kopfes zur Seite.
Bedroht streckt sie ihren kurzen, kopfartigen, stumpfen Schwanz in die Höhe um vom richtigen Kopf abzulenken. Das Verhalten hat sich wahrscheinlich entwickelt, da der kurze Schwanz nicht mehr, wie bei den Echten Eidechsen an vorgegebenen Sollbruchstellen abgeworfen und später regeneriert werden kann.
Die Rote Doppelschleiche (Amphisbaena alba) ist eine unterirdisch lebende, beinlose Echse aus der Familie der Eigentlichen Doppelschleichen. Ihre Heimat sind die Regenwälder und Savannen in Panama, Kolumbien, Venezuela, den drei Guayanas, Trinidad, Brasilien, Ecuador, Peru, Bolivien und der Norden Paraguays.
Amphisbaena alba, also known as the red worm lizard[1] or less commonly as the white or white-bellied worm lizard, is a species of amphisbaenian in the reptilian order Squamata. Despite the large geographic range that this species covers, little is known about its ecology due to its secretive habits.[2] A. alba has a diverse diet ranging from plant material to small vertebrates[2] (such as lizards and their eggs, snakes, mice, and other rodents).[3][4] Numerically, beetles, ants, and spiders compose the majority of their diet; however, ants, insect larvae, beetles, cockroaches, hemipterans, mole crickets, crickets, grasshoppers, termites, spiders, scorpions, pseudoscorpions, and annelids are ingested to satisfy a larger volume.[2][3][5] The females are somewhat larger than the males, and can reach over 80 cm, which is quite large for an amphisbaenian. They are known to bury themselves in leafcutter ant nests and hide in the ants garbage dump areas to avoid irritating the ants into attacking, and to bury themselves to avoid predation in general.[6]
It occurs in South America from eastern Venezuela and the island of Trinidad through the entire Amazon Basin to northern Argentina.[1] Amphisbaena alba has the largest geographic range of all the amphisbaenians.[2]
Reproduction for this species occurs in the dry season of its geographical area.[2] Some evidence suggests that this species exploits the living space of the leaf-cutting ant and may even use the nests of these ants to deposit its eggs.[2] A. alba lays the greatest number of eggs at a time (8–16) in comparison to other amphisbaenians, which is possibly due to its large body size.[2] There is no sexual dimorphism in regard to snout-vent length, meristic, or morphometric characters for A. alba most likely due to functional constraints related to their burrowing nature.[2]
The ultrastructure of epididymal spermatozoa has been studied for A. alba.[7] Mature spermatozoa are filiform and are characterized by features such as a depression in the transverse section of the acrosome, a moderately long midpiece, columnar mitochondria, an elongated nucleus, and a fibrous sheath in the midpiece.[7]
Epidermal glands are located in the cloacal region of A. alba and are most likely used for reproduction and marking territory.[8] The openings of the glands are plugged with a solid, holocrine secretion that is removed when it moves through tunnels and leaves a secretion trail.[8]
The stages of ultrastructural changes of organelles in developing erythroid cells are similar to the developmental changes in other vertebrate groups.[9] The greatest difference is the periodical transverse alignment of hemoglobin molecules in the organelle matrix of the hemosomes.[9] The transformation of the erythroid cell organelles for hemoglobin biosynthesis occurs slowly.[10] This is due to the low metabolic rate of A. alba which is a result of the hypoxic environment where it lives.[10]
When Amphisbaena alba assumes a defensive posture it bends its body into the shape of a horseshoe and raises both the head and the tail.[11] The tail is made of tough collagen bundles that allows the tail to absorb mechanical pressure from a bite.[11] The body of A. alba is also covered with a flexible armor which makes other areas resistant to bites as well.[11]
Amphisbaena alba, also known as the red worm lizard or less commonly as the white or white-bellied worm lizard, is a species of amphisbaenian in the reptilian order Squamata. Despite the large geographic range that this species covers, little is known about its ecology due to its secretive habits. A. alba has a diverse diet ranging from plant material to small vertebrates (such as lizards and their eggs, snakes, mice, and other rodents). Numerically, beetles, ants, and spiders compose the majority of their diet; however, ants, insect larvae, beetles, cockroaches, hemipterans, mole crickets, crickets, grasshoppers, termites, spiders, scorpions, pseudoscorpions, and annelids are ingested to satisfy a larger volume. The females are somewhat larger than the males, and can reach over 80 cm, which is quite large for an amphisbaenian. They are known to bury themselves in leafcutter ant nests and hide in the ants garbage dump areas to avoid irritating the ants into attacking, and to bury themselves to avoid predation in general.
La tatacoa o ibijara (Amphisbaena alba) es un saurópsido de la familia amphisbaenidae que se encuentra en el norte y centro de Sudamérica.[2][3]
Sus hábitos son subterráneos. Mide en promedio 60 cm de longitud y carece de extremidades. Puede reptar hacia adelante o hacia atrás y la cabeza y la cola tienen aspecto exterior similar para confundir a los depredadores y a sus presas, por lo que se le llama "culebra de dos cabezas". Los ojos son rudimentarios debido al uso de la cabeza para excavar, por lo que se le llama "víbora ciega". La coloración varía de bronceada o rojiza a gris o blanca.[2]
Se alimenta de hormigas, termitas y otros invertebrados.[2]
La tatacoa o ibijara (Amphisbaena alba) es un saurópsido de la familia amphisbaenidae que se encuentra en el norte y centro de Sudamérica.
Amphisbaena alba Amphisbaena generoko animalia da. Narrastien barruko Amphisbaenidae familian sailkatuta dago.
Amphisbaena alba Amphisbaena generoko animalia da. Narrastien barruko Amphisbaenidae familian sailkatuta dago.
Amphisbène blanc
L'Amphisbène blanc (Amphisbaena alba) est une espèce de reptiles apodes du sous-ordre des amphisbènes (famille des Amphisbaenidae)[1].
Amphisbaena alba se rencontre au Panama, en Colombie, au Venezuela, à la Trinité, au Guyana, au Suriname, en Guyane, au Brésil, au Paraguay, en Bolivie, au Pérou et en Équateur[1]. De tous les amphisbéniens, il s'agit de l'espèce qui a la plus grande aire de répartition géographique.
Cette espèce peut mesurer jusqu'à 75 cm.
La reproduction de cette espèce a lieu durant la saison sèche.[2] Certaines études suggèrent que cette espèce exploite l'espace vital de la fourmi coupeuse de feuilles et pourrait même utiliser les nids de ces fourmis pour déposer ses œufs (entre huit et seize par couvée); Les spermatozoïdes matures sont filiformes et se caractérisent par des traits tels qu'une dépression dans la section transversale de l'acrosome, une pièce médiane modérément longue, des mitochondries colonnaires, un noyau allongé et une gaine fibreuse dans la pièce médiane.
Les glandes épidermiques sont situées dans la région cloacale d'Amphisbaena alb et sont très probablement utilisées pour la reproduction et le marquage du territoire. Les ouvertures des glandes sont bouchées par une sécrétion solide et holocrine qui est éliminée lorsqu'elle se déplace dans les tunnels et laisse une trace de sécrétion.
Amphisbaena alba adopte une posture défensive en pliant son corps en forme de fer à cheval et soulève à la fois la tête et la queue, constituée de faisceaux de collagène résistants qui lui permettent d'absorber la pression mécanique d'une morsure.
Amphisbène blanc
L'Amphisbène blanc (Amphisbaena alba) est une espèce de reptiles apodes du sous-ordre des amphisbènes (famille des Amphisbaenidae).
Amphisbaena alba er en ormeøgle.
Denne arten kan bli over 70 cm lang og er den største ormeøglen i det neotropiske faunaområdet. Den afrikanske Monopeltis capensis blir omtrent like lang, så det er usikkert hvilken art som er verdens lengste ormeøgle.
Amphisbaena alba hører hjemme i tropisk regnskog og savanne, men har også tilpasset seg jordbruksområder. Ingen andre ormeøgler har en så vid utbredelse. Arten finnes i hele Sør-Amerika øst for Andesfjellene og mangler bare i de tempererte strøkene lengst sør. Den finnes i følgende land og territorier: Bolivia, Brasil, Colombia, Ecuador, Fransk Guyana, Guyana, Panama, Paraguay, Peru, Surinam, Trinidad og Tobago og Venezuela.
En feltstudie utført på den brasilianske cerradoen viser at arten hovedsakelig eter små dyr, som maur, biller, edderkopper, insektlarver og termitter. Den blir ofte funnet i koloniene til bladskjærermaur i slekten Atta.
Andre ormeøgler har små kull, men Amphisbaena alba legger 8–16 egg, ofte i maur- eller termittuer. Når den blir truet spiller den med halen som andre ormeøgler, men hos denne arten kan halen ikke kastes av.
Amphisbaena alba er en ormeøgle.
Denne arten kan bli over 70 cm lang og er den største ormeøglen i det neotropiske faunaområdet. Den afrikanske Monopeltis capensis blir omtrent like lang, så det er usikkert hvilken art som er verdens lengste ormeøgle.
Amphisbaena alba hører hjemme i tropisk regnskog og savanne, men har også tilpasset seg jordbruksområder. Ingen andre ormeøgler har en så vid utbredelse. Arten finnes i hele Sør-Amerika øst for Andesfjellene og mangler bare i de tempererte strøkene lengst sør. Den finnes i følgende land og territorier: Bolivia, Brasil, Colombia, Ecuador, Fransk Guyana, Guyana, Panama, Paraguay, Peru, Surinam, Trinidad og Tobago og Venezuela.
En feltstudie utført på den brasilianske cerradoen viser at arten hovedsakelig eter små dyr, som maur, biller, edderkopper, insektlarver og termitter. Den blir ofte funnet i koloniene til bladskjærermaur i slekten Atta.
Andre ormeøgler har små kull, men Amphisbaena alba legger 8–16 egg, ofte i maur- eller termittuer. Når den blir truet spiller den med halen som andre ormeøgler, men hos denne arten kan halen ikke kastes av.
A Amphisbaena alba[1] é uma espécie de anfisbena da ordem dos répteis escamados. Apesar da grande distribuição geográfica que esta espécie cobre, pouco se sabe sobre sua ecologia devido aos seus hábitos secretivos.[2] Essa espécie tem uma dieta diversificada que varia de material vegetal a pequenos vertebrados. Numericamente, besouros, formigas e aranhas compõem a maior parte de sua dieta.
Essa espécie é encontrada na América do Sul desde o leste da Venezuela e da ilha de Trinidad por toda a Bacia Amazônica até o norte da Argentina.[1] Amphisbaena alba tem a maior distribuição geográfica de todos os anfisbenos.[3]
A reprodução desta espécie ocorre na estação seca de sua área geográfica.[4] Algumas evidências sugerem que essa espécie explora formigas cortadeiras e pode até usar os ninhos dessas formigas para depositar seus ovos. Ela põe mais ovos por ninhada (8-16) em comparação com outros anfisbenídeos, o que possivelmente se deve ao seu grande tamanho corporal. Não há dimorfismo sexual em relação ao comprimento focinho-cloalha.
Seus espermatozoides do epidídimo são filiformes e caracterizados por uma depressão na seção transversal do acrossoma, uma peça com mitocôndrias colunares, um núcleo alongado e uma bainha fibrosa na peça intermediária.[5]
As glândulas epidérmicas estão localizadas na região cloacal de A. alba e são provavelmente usadas para reprodução e marcação de território.[6] As aberturas das glândulas são tapadas com uma secreção sólida que é removida quando se move através de túneis e deixa um rastro de secreção.[6]
As alterações ultraestruturais das organelas nas células eritroides em desenvolvimento são semelhantes às alterações de desenvolvimento em outros grupos de vertebrados.[7] A maior diferença é o alinhamento transversal periódico das moléculas de hemoglobina na matriz organela dos hemossomas.[7] A transformação das organelas das células eritroides para a biossíntese da hemoglobina ocorre lentamente.[8] Isso se deve à baixa taxa metabólica de A.alba resultante do ambiente hipóxico onde vive.[8]
Quando Amphisbaena alba assume uma postura defensiva, dobra o corpo em forma de ferradura e levanta a cabeça e a cauda.[9] A cauda é feita de feixes de colágeno resistentes que permitem que a cauda absorva a pressão mecânica de uma mordida.[9] O corpo de A. alba também é coberto com uma armadura flexível que torna outras áreas resistentes a mordidas também.[9]
A Amphisbaena alba é uma espécie de anfisbena da ordem dos répteis escamados. Apesar da grande distribuição geográfica que esta espécie cobre, pouco se sabe sobre sua ecologia devido aos seus hábitos secretivos. Essa espécie tem uma dieta diversificada que varia de material vegetal a pequenos vertebrados. Numericamente, besouros, formigas e aranhas compõem a maior parte de sua dieta.
Amphisbaena alba[3] este o specie de reptile din genul Amphisbaena, familia Amphisbaenidae, ordinul Squamata, descrisă de Linnaeus 1758.[4][5] A fost clasificată de IUCN ca specie cu risc scăzut.[1] Conform Catalogue of Life specia Amphisbaena alba nu are subspecii cunoscute.[4]
|access-date= (ajutor)Mentenanță CS1: Nume multiple: lista autorilor (link) 
.png){kind=small}
Acest articol referitor la o reptilă este un ciot. Puteți ajuta Wikipedia prin completarea sa. Amphisbaena alba este o specie de reptile din genul Amphisbaena, familia Amphisbaenidae, ordinul Squamata, descrisă de Linnaeus 1758. A fost clasificată de IUCN ca specie cu risc scăzut. Conform Catalogue of Life specia Amphisbaena alba nu are subspecii cunoscute.
Amphisbaena alba là một loài bò sát trong họ Amphisbaenidae. Loài này được Linnaeus mô tả khoa học đầu tiên năm 1758.[3]
Bài viết liên quan đến lớp Mặt thằn lằn này vẫn còn sơ khai. Bạn có thể giúp Wikipedia bằng cách mở rộng nội dung để bài được hoàn chỉnh hơn. Amphisbaena alba là một loài bò sát trong họ Amphisbaenidae. Loài này được Linnaeus mô tả khoa học đầu tiên năm 1758.
