nomes no trilho de navegação
Banksfuru (Pinus banksiana) er et bartre i furufamilien som vokser i østlige Nord-Amerika.
Den blir opptil 27 m høy med en stammediameter på 60 cm. Krona er glissen og uregelmessig. Barken er oransjegrå med vertikale furer. Nålene sitter parvis og er 2–5 cm lange og vridde. Konglene er 3–5,5 cm lange.[1][2][3]
Banksfuru vokser i rene bestander og er en pionerart som vokser fram etter skogbrann og andre forstyrrelser. Den kan også vokse sammen med andre trær som borreeik, rødfuru, amerikaosp, papirbjørk, rødeik, weymouthfuru, rødlønn, balsamgran, kvitgran, svartgran, amerikalerk og balsampoppel.[4]
Det meste av utbredelsesområdet ligger i Canada der nordgrensa strekker seg fra Mackenzie-elva i Nordvestterritoriene østover til Cape Breton i Nova Scotia. Sørgrensa går møt sørvest gjennom Maine, New Hampshire, nordlige New York, sentrale Québec og nordlige Ontario, Michigan, aller lengst nordvest i Indiana og nordøstlige Illinois, så mot nordvest gjennom Wisconsin, Minnesota, Manitoba, Saskatchewan og sentrale Alberta til lengst nordøst i Britisk Columbia.[4][3]
Navnet hedrer den engelske vitenskapsmannen Joseph Banks.[2]
Skog i Nova Scotia
Furumo i New York
Bark
Hannkongler
Kongler
Banksfuru (Pinus banksiana) er et bartre i furufamilien som vokser i østlige Nord-Amerika.
Den blir opptil 27 m høy med en stammediameter på 60 cm. Krona er glissen og uregelmessig. Barken er oransjegrå med vertikale furer. Nålene sitter parvis og er 2–5 cm lange og vridde. Konglene er 3–5,5 cm lange.
Banksfuru vokser i rene bestander og er en pionerart som vokser fram etter skogbrann og andre forstyrrelser. Den kan også vokse sammen med andre trær som borreeik, rødfuru, amerikaosp, papirbjørk, rødeik, weymouthfuru, rødlønn, balsamgran, kvitgran, svartgran, amerikalerk og balsampoppel.
Det meste av utbredelsesområdet ligger i Canada der nordgrensa strekker seg fra Mackenzie-elva i Nordvestterritoriene østover til Cape Breton i Nova Scotia. Sørgrensa går møt sørvest gjennom Maine, New Hampshire, nordlige New York, sentrale Québec og nordlige Ontario, Michigan, aller lengst nordvest i Indiana og nordøstlige Illinois, så mot nordvest gjennom Wisconsin, Minnesota, Manitoba, Saskatchewan og sentrale Alberta til lengst nordøst i Britisk Columbia.
Navnet hedrer den engelske vitenskapsmannen Joseph Banks.
