Tytebær (Vaccinium vitis-idaea) er ein om lag 10 cm høg eviggrøn busk med krypande rotsystem, oppreiste skot og spreidde lêraktige blad med innrulla kant. Blomstrane er lysraude eller kvite og klokkeforma, og sit i endestilte klasar.
Tytebærlynget er ein nøysom plante, men for å setje frukt, treng han ikkje så lite lys. Dei beste tytebærstadene er difor nyhogde hogstflater på mark med låg bonitet, typisk på tørre furumoar. Tytebær et utbreidd over heile Norden og går i Jotunheimen opp til 1800 moh. Arten er kaldt-temperert og arktisk cirkumpolær.
Tytebæret oppå tuva
voks utav ei liti von.
Skogen med si grøne huva
fostrar mang ein raudleitt son.
Tytebæret er raudt, og vert moge utpå hausten. Det inneheld rikeleg med organiske syrer, herunder konserverande benzosyre. Tytebærsyltetøy og tytebærsaft er derfor holdbar.
I eldre tid vart tytebærsaft bruka for oppbevaring av kjøt. Tytebær og tytebærsaft har vore bruka medisinsk, blant anna mot feber. Ein har òg koka te på tytebærblada.
Blome
Blomar
Tytebærsyltetøy
Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Tytebær Tytebær (Vaccinium vitis-idaea) er ein om lag 10 cm høg eviggrøn busk med krypande rotsystem, oppreiste skot og spreidde lêraktige blad med innrulla kant. Blomstrane er lysraude eller kvite og klokkeforma, og sit i endestilte klasar.
Tytebærlynget er ein nøysom plante, men for å setje frukt, treng han ikkje så lite lys. Dei beste tytebærstadene er difor nyhogde hogstflater på mark med låg bonitet, typisk på tørre furumoar. Tytebær et utbreidd over heile Norden og går i Jotunheimen opp til 1800 moh. Arten er kaldt-temperert og arktisk cirkumpolær.
Tyttebær (Vaccinium vitis-idaea) er en liten eviggrønn plante med læraktige blader og rød/rosa bær. Den blir ca. 10 cm høy. Blomstene er lyserøde eller hvite og klokkeformet.
Tyttebær finnes over store deler av Eurasia og Nord-Amerika, riktignok under mange ulike navn og som to ulike varianter:
Denne arten foretrekker noe skygge, og konstant fuktig, sur jord. Næringsfattig jord blir tolerert, men ikke høy pH. Arten er ekstremt hardfør, og tåler -40 °C eller lavere, men den vokser dårlig der somrene er varme. Planten, som vokser fra kysten og opp til fjellet, sprer seg ved hjelp av underjordiske rottråder (rhizomer).
Tyttebær dyrkes sjelden, men sankes som regel fritt fra naturen. Fruktene (egentlig falske bær) er røde og syrlige på smak og blir modne på sensommeren og høsten. Villhøstede tyttebær er en populær frukt i Nord-Europa og den karelske delen av Russland, hvor de er tilgjengelige i naturen. Fruktene har stor holdbarhet om de oppbevares riktig.
Tyttebærene blir ofte kokt og tilsatt søtstoff før de brukes enten i form av tyttebærsyltetøy, kompott, saft eller sirup. Et populært alternativ til koking er rørte tyttebær. Da røres tyttebærene med søtstoffet uten koking, men prosessen reduserer holdbarheten. Rørte tyttebær kan imidlertid fryses.
Tyttebær er et populært tilbehør til mat av svin og viltkjøtt. I Norge serveres også ofte reinkjøtt med tyttebær. Tyttebær brukes dessuten også i desserter, som trollkrem og tyttebær med ris.
Ristede tyttebærblader kan brukes til å lage en søt te.
Tyttebær er en gammel legeplante. Frukten inneholder organiske syrer, vitamin C, vitamin A, B-vitaminer (B1, B2, B3) og kalium, kalsium, magnesium og fosfor. I tillegg til disse helsebringende stoffene, inneholder tyttebær også fytokjemikalier som antas å motvirke urinveisinfeksjoner.[1]
Tyttebærblomsten er offisiell kommuneblomst i Drangedal kommune i Telemark. I et område på Holleia vokser det hvit tyttebær.[trenger referanse] Området ligger omkring 300 meter øst for Grautåsvollen i Liamarka (Modum kommune). Botaniker Finn Wischmann ( Botanisk museum og Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo), som var ekspert på planter, hevdet at han aldri hadde sett hvit tyttebær før, men han hadde hørt om forekomster andre steder, men da bare om en enkelt plante med fire-fem bær. Forekomsten i Holleia er derfor enestående i landssammenheng.[trenger referanse] Bæra skal smake som vanlig tyttebær.[trenger referanse]
Knopper Larvik 4. mai
Blomst
Bær
Modne bær og blomster på samme tid
Tyttebær (Vaccinium vitis-idaea) er en liten eviggrønn plante med læraktige blader og rød/rosa bær. Den blir ca. 10 cm høy. Blomstene er lyserøde eller hvite og klokkeformet.
.jpg)
.jpg)
