Dorade (Sparus aurata) er en fiskeart som tilhører havkarussene.
Kroppen er oval og flattrykt fra sidene. Øynene er små. Den er sølvgrå med en svart flekk på gjellelokket. Voksne eksemplarer har svarte og gylne bånd på hodet. Den kan bli 70 cm lang, men vanlig lengde er opptil 35 cm.
Dorade svømmer alene, eller i små stimer, over sandbunn og i sjøgrasområder. Om våren vandrer den ofte inn i brakkvann i laguner og elvemunninger. Arten er vanlig fra brenningssonen ned til 30 m dyp, men er tatt ned til 150 m. Den eter bløtdyr, krepsdyr og fisk.
Arten er utbredt i Atlanterhavet fra De britiske øyer til Kanariøyene og Kapp Verde. Den er også vanlig i Middelhavet, men er svært sjelden i Svartehavet.[1]
Dorade er populær matfisk og blir også solgt i norske butikker. Verdensfangsten av vill dorade var i 2012 bare 8096 tonn, mens det ble produsert 159 730 tonn i oppdrettsanlegg.[2]
Dorade (Sparus aurata) er en fiskeart som tilhører havkarussene.
Kroppen er oval og flattrykt fra sidene. Øynene er små. Den er sølvgrå med en svart flekk på gjellelokket. Voksne eksemplarer har svarte og gylne bånd på hodet. Den kan bli 70 cm lang, men vanlig lengde er opptil 35 cm.
Dorade svømmer alene, eller i små stimer, over sandbunn og i sjøgrasområder. Om våren vandrer den ofte inn i brakkvann i laguner og elvemunninger. Arten er vanlig fra brenningssonen ned til 30 m dyp, men er tatt ned til 150 m. Den eter bløtdyr, krepsdyr og fisk.
Arten er utbredt i Atlanterhavet fra De britiske øyer til Kanariøyene og Kapp Verde. Den er også vanlig i Middelhavet, men er svært sjelden i Svartehavet.
Dorade er populær matfisk og blir også solgt i norske butikker. Verdensfangsten av vill dorade var i 2012 bare 8096 tonn, mens det ble produsert 159 730 tonn i oppdrettsanlegg.
