dcsimg

Fruktfluer ( norvegèis )

fornì da wikipedia NO

Fruktfluer (Drosophilidae) er en gruppe (familie) av fluene (Brachycera), som sammen med mygg (Nematocera), utgjør tovingene (Diptera). De er fra 1 mm. til ca. 6 mm. Det er funnet 38 arter i Norge. I verden er det ca. 3 000 arter.

Flere av artene i denne gruppen har navn som eddikflue eller bananflue. Slike navn har de nok fått som følge av at de kan være plagsomme for mennesker. De hovedsakelig frugivore og elsker bedervet frukt som har begynt å gjære.

Kroppen er ofte lys brun gjerne med en mørkere bakkropp som hos noen arter har striper eller mørkere partier. Bananfluer er små avlange, bevingede fluer. Øynene er ofte lysende og ofte røde.

Eggene legges på plasser med gjærsopp, bakterier eller andre mikroorganismer. Noen i kompost eller sopp. Bananfluer legger opp til flere hundre egg om dagen.

Larvene hos enkelte arter lever som rovdyrskumsikader eller akvatiske arter av tovinger. Noen gnager blad (plantespisere). Alle fluer gjennomgår en fullstendig forvandling, med et puppestadium.

Systematisk inndeling

Fruktfluer tilhører overfamilien Ephydroidea. De andre familiene i denne gruppen er Diastatidae; Camillidae, Saltflue / Vannfluer (Ephydridae), Fritflue / Stråfluer (Chloropidae), Tethinidae og Canacidae.

Treliste
  • Fluer (Brachycera)
    • Underorden Høyere fluer (Cyclorrhapha); Omtrent 2 000 arter i Norge.
      • Gruppe Schizophora
        • Overfamilien Ephydroidea
          • Familien Fruktfluer (Drosophilidae); Det er omtrent 30 arter i Norge.
            • Underfamilien Steganinae
              • Slekten Amiota Loew, 1862
                • Amiota alboguttata (Wahlberg, 1839)
              • Slekten Cacoxenus Loew, 1858
                • Cacoxenus argyreator Frey, 1932
              • Slekten Leucophenga Mik, 1886
                • Leucophenga maculata (Dufour, 1839)
                • Leucophenga quinquemaculata Strobl, 1893
              • Slekten Phortica
                • Phortica variegata (Fallén, 1823)
              • Slekten Stegana Meigen, 1830
                • Stegana furta (Linnaeus, 1767)
                • Stegana coleoptrata (Scopoli, 1763)
                • Stegana hypoleuca Meigen, 1830
                • Stegana mehadiae Duda, 1924
                • Stegana nigrithorax Strobl, 1898
                • Stegana similis Lastovka & Máca, 1982
            • Underfamilien Drosophilinae
              • Slekten Chymomyza Czerny, 1903
                • Chymomyza costata (Zetterstedt, 1838)
                • Chymomyza fuscimana (Zetterstedt, 1838)
              • Slekten Drosophila Fallén, 1823
                • Drosophila busckii Coquillett, 1901
                • eddikflue, Drosophila funebris (Fabricius, 1787)
                • Drosophila histrio Meigen, 1830
                • Drosophila immigrans Sturtevant, 1921
                • Drosophila subarctica Hackman, 1969
                • Drosophila phalerata Meigen, 1830
                • Drosophila transversa Fallén, 1823
                • Drosophila hydei Sturtevant, 1921
                • Drosophila testacea von Roser, 1840
                • Drosophila ezoana Takada & Okada, 1958
                • Drosophila montana Patterson & Wheeler, 1942
                • bananflue, Drosophila melanogaster Meigen, 1830
                • Drosophila alpina Burla, 1948
                • Drosophila ambigua Pomini, 1940
                • Drosophila bifasciata Pomini, 1940
                • Drosophila eskoi Lakovaara & Lankinen, 1974
                • Drosophila obscura Fallén, 1823
              • Slekten Hirtodrosophila Duda, 1923 – ingen arter foreløpig funnet i Norge
              • Slekten Lordiphosa Basden, 1961
                • Lordiphosa andalusiaca (Strobl, 1906)
                • Lordiphosa fenestrarum (Fallén, 1823)
              • Slekten Microdrosophila Malloch, 1921
                • Microdrosophila zetterstedti Wheeler, 1959
              • Slekten Scaptomyza Hardy, 1849
                • Scaptomyza trochanterata Collin, 1953
                • Scaptomyza unipunctum (Zetterstedt, 1847)
                • Scaptomyza pallida (Zetterstedt, 1847)
                • Scaptomyza flava (Fallén, 1823)
                • Scaptomyza graminum (Fallén, 1823)
                • Scaptomyza griseola (Zetterstedt, 1847)

Noen arter

  • Eddikflue Drosophila funebris, er vanlig i Norge, og kan opptre i mengder. Den angriper ofte frukt eller flasker og glass med skvetter av øl, vin, eddik eller melk, ja selv ketchup og syltetøy kan fortæres.
  • Drosophila repleta har i senere år blitt vanlig i fjøs, serveringssteder, bakerier o.a. der den utvikles i forurenset vann og avfall.
  • Bananflue Drosophila melanogaster er nok den best kjente arten av fruktfluene, den er mye brukt i genetiske eksperimenter.

Kilder

  • Baechli, G., Vilela, C.R., Escher, S.A. og Saura, A. 2004. The Drosophilidae (Diptera) of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomologica Scandinavica 39. Brill, Leiden og Boston.
  • Falck, M. 2007. Phortica variegata (Fallén, 1823) (Diptera, Drosophilidae) new to Norway. Norwegian Journal of Entomology 54: 113-114.

Eksterne lenker

licensa
cc-by-sa-3.0
drit d'autor
Wikipedia forfattere og redaktører
original
visité la sorgiss
sit compagn
wikipedia NO

Fruktfluer: Brief Summary ( norvegèis )

fornì da wikipedia NO

Fruktfluer (Drosophilidae) er en gruppe (familie) av fluene (Brachycera), som sammen med mygg (Nematocera), utgjør tovingene (Diptera). De er fra 1 mm. til ca. 6 mm. Det er funnet 38 arter i Norge. I verden er det ca. 3 000 arter.

Flere av artene i denne gruppen har navn som eddikflue eller bananflue. Slike navn har de nok fått som følge av at de kan være plagsomme for mennesker. De hovedsakelig frugivore og elsker bedervet frukt som har begynt å gjære.

Kroppen er ofte lys brun gjerne med en mørkere bakkropp som hos noen arter har striper eller mørkere partier. Bananfluer er små avlange, bevingede fluer. Øynene er ofte lysende og ofte røde.

Eggene legges på plasser med gjærsopp, bakterier eller andre mikroorganismer. Noen i kompost eller sopp. Bananfluer legger opp til flere hundre egg om dagen.

Larvene hos enkelte arter lever som rovdyrskumsikader eller akvatiske arter av tovinger. Noen gnager blad (plantespisere). Alle fluer gjennomgår en fullstendig forvandling, med et puppestadium.

licensa
cc-by-sa-3.0
drit d'autor
Wikipedia forfattere og redaktører
original
visité la sorgiss
sit compagn
wikipedia NO