Halysslange (vitenskapelig navn Gloydius halys, tidligere Agkistrodon halys) er en gruveslange.
Den blir er som regel 60–70 cm lang, men kan bli opptil 80 cm. Grunnfargen er lysegrå, lysebrun eller rødbrun. Ryggen har mørkebrune tverrbånd eller flekker, mens buken er ensfarget lysegrå. Hodet er tydelig avsatt fra kroppen, og øynene har vertikale pupiller. Den er rent marklevende og eter gnagere, fugler og fugleegg. Unge individer jakter på firfisler og gresshopper. Arten føder levende unger. Innenfor det store utbredelsesområdet lever den i ulike habitater i steppe, halvørken og fjell opptil 2500–3500 moh.
Den har et giftig bitt. Dødsfall hos mennesker er ikke kjent, men alle bitt må betraktes som potensielt livstruende.
Halysslange deles i seks underarter med følgende utbredelse:
Halysslange (vitenskapelig navn Gloydius halys, tidligere Agkistrodon halys) er en gruveslange.
Den blir er som regel 60–70 cm lang, men kan bli opptil 80 cm. Grunnfargen er lysegrå, lysebrun eller rødbrun. Ryggen har mørkebrune tverrbånd eller flekker, mens buken er ensfarget lysegrå. Hodet er tydelig avsatt fra kroppen, og øynene har vertikale pupiller. Den er rent marklevende og eter gnagere, fugler og fugleegg. Unge individer jakter på firfisler og gresshopper. Arten føder levende unger. Innenfor det store utbredelsesområdet lever den i ulike habitater i steppe, halvørken og fjell opptil 2500–3500 moh.
Den har et giftig bitt. Dødsfall hos mennesker er ikke kjent, men alle bitt må betraktes som potensielt livstruende.
Halysslange deles i seks underarter med følgende utbredelse:
G. h. halys – Nord-Kina, Mongolia, Sør-Sibir G. h. boehmei – østlige Afghanistan G. h. caraganus – Usbekistan, Turkmenistan, Tadsjikistan, Kasakhstan vestover til Volga G. h. caucasicus – sørlige Turkmenistan, Aserbajdsjan, nordlige Iran, nordvestlige Afghanistan G. h. cognatus – Kina G. h. stejnegeri – Gobiørkenen i Kina og sørøstlige Mongolia
