Omnparula (Seiurus aurocapilla) er ein liten sporvefugl i parulafamilien, Parulidae. Denne trekkfuglen hekkar i det sentrale og austlege Nord-Amerika og overvintrar i Mellom-Amerika, på mange karibiske øyar og i staten Florida.
Denne arten har storleik typisk for parulaer, 14-16,5 centimeter i lengd og vekt på 15,5-26 gram. Han har ein karakteristisk oransje midtstripe frå nebb til nakke, omkrinsa av smalare svarte striper. Elles er hovudet og heile oversida olivenbrun. Undersida er kvit med svarte strek i brystet og på flankane. Kjønna er like.
Omnparulaer søker føde på bakken inne i skogshabitat. Her tar dei hovudsakleg insekt, men òg anna smådyr. Under trekket og i vinterkvarteret kan dei beite på vegetabilsk føde som bær og frø.[1]
Hekkeutbreiinga er vid, frå sørlege Nordvestterritoria og nordaustre British Columbia over til Newfoundland. Sørover i USA berre aust for Rocky Mountains. Sørgrensa i sentrale USA er omtrent rett nord for statane Colorado og Kansas. I aust hekkar dei i nordlegaste Georgia og Sør-Carolina og nordover. Reiret har gjeve namn til arten, det er ein samansett, overbygd konstruksjon på bakken voven saman av gras, daude blad og mose. Brunhovudtrupial er ein vanleg reirparasitt.[1]
Dette er ein sterk trekkfugl som vinterstid lever frå sørlege Mexico og sørover gjennom det meste av Mellom-Amerika. Dei overvintrar òg i Florida og i Karibia. Meir sporadisk trekker nokre fuglar over til nordaustlege Colombia og nordvestlege Venezuela.[1]
Storleiken på populasjonen er ikkje estimert. Han var stabil gjennom dei siste 40 åra fram til år 2007. Arten er klassifisert som globalt livskraftig.[2]
Eit individ av arten er registrert på Karmøya i oktober 2003.[3]
Omnparula (Seiurus aurocapilla) er ein liten sporvefugl i parulafamilien, Parulidae. Denne trekkfuglen hekkar i det sentrale og austlege Nord-Amerika og overvintrar i Mellom-Amerika, på mange karibiske øyar og i staten Florida.
Ovnparula (Seiurus aurocapilla) er enest art i den monotypiske slekten Seiurus, som er basal i parulafamilien (Parulidae). Den består som tre taxa og er endemisk for den nye verden.
Det vitenskapelige navnet på denne arten, Seiurus aurocapilla, er sammensatt av slektsnavnet (Seiurus) og artsnavnet (aurocapilla). Slektsnavnet følger av de greske uttrykkene seiouros (σειουρος), et annet ord for seisoura (σεισουρα) eller vippestjert, og er satt sammen av de to uttrykkene seiō (σειω), som betyr å riste, og oura (ουρα), som betyr stjert. Artsnavnet følger av de to latinske uttrykkene aurum, som betyr gull eller gyllen, og capillus, som betyr krone, og refererer til den karakteristiske brede oransje stripen denne arten har i krona.[1]
Det engelske navnet på denne arten er ovenbird og refererer til det svært så karakteristiske redet disse fuglene bygger. Om dette også danner grunnlag for det norske navnet er uklart, men redet ligner ei såkalt «hollandsk gryte» (av eng. dutch oven), som altså er ei gammel støpejernsgryte. Satt sammen med det engelske uttrykket for fugl, bird, har det blitt til ovenbird (bokstavelig altså grytefugl).[2]
Arten blir omkring 15 cm lang og veier rundt 15,4–26 g, avhengig av kjønn og underart.[2] Fjærdrakten gir arten god kamuflasje i sitt naturlige habitat, med skog og underskog. Brystet er hvitt med et svart stripelignende flekkmønster. Oversiden er olivengrønn, men et svakt innslag av oransje på vingene og ei bred oransje stripe over krona kantet av ei tynn sort stripe på hver side. Rundt øyene har de hvite ringer. Nebbet er rett og moderat langt, og fra mørkere grått på overnebbet til mer beinfarget på undernebbet. De undere ekstremitetene har rosa hud og er relativt lange, og gripefoten har fire lange tær, hvorav tre som vender framover, og er ypperlig egnet til å vagle på greiner og lignende med. Kjønnene er like, men ungfuglene har typisk blekere og mindre distinkte farger.[2]
Ssp. cinereus er litt blekere og gråere på oversiden enn nominatformen (beskrevet over), mens ssp. furvior er noe mørkere og mindre olivengrønn på oversiden og et noe kraftigere stripemønster og ei blekere oransje kronestripe med noe bredere kantstriper. Det er også beskrevet en underart fra Georgia i USA, ssp. canivirens, men den skiller seg ikke fra nominatformen og blir synonymisert med denne.[2]
Ovnparula er en trekkfugl som hekker i Nord-Amerika og overvintrer i Florida, det aller sørligste Texas, Mexico og Mellom-Amerika, av og til også så langt sør som til det nordlige Colombia og Venezuela i Sør-Amerika.[2]
Arten eter mest insekter og leddyr, men også noe frø og bær i vintersesongen. Hekketiden er som regel i perioden mai–juli. Det er registeret at polyandri (flermanneri) forekommer om hunnene blir for fåtallige. Redet er ganske komplekst og er formet som ei gammel hollandsk støpejernsgryte (se etymologi over). Hunnen legger normalt 3–6 (typisk 4–5). Inkubasjonstiden tar normalt 11,5–14 dager og ungene blir typisk i redet i 8–11 dager selv om noen kan forlate det er kun sju dager om de blir forstyrret.[2]
Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Curson & Bonan (2018).[3] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[4][5] Alle navn og beskrivelser i parentes er uoffisielle og midlertidige, i påvente av offisielle norske navn på arter eller grupper.
Ovnparula (Seiurus aurocapilla) er enest art i den monotypiske slekten Seiurus, som er basal i parulafamilien (Parulidae). Den består som tre taxa og er endemisk for den nye verden.
