Asiatisk geithams, Vespa velutina, er en stikkeveps, i slekt med vår geithams. Den hører opprinnelig hjemme i Asia og finnes i fjellstrøk fra Nord-India til Kina og Indonesia. I 2004 ble den påvist i Sørvest-Frankrike (Lot-et-Garonne) og har siden spredt seg[1]. Den er nå sett i mesteparten av Frankrike unntatt i øst og nordøst[2]. Den er også sett i Spania, Portugal, Italia og Belgia. Sommeren 2016 ble den for første gang funnet på kanaløyene Jersey og Alderney – senere på året også nær Tetbury i Gloucestershire, et godt stykke unna kanalkysten[3]. I Europa er arten invaderende og betraktes som uønsket. Den tar ofte honningbier og er fryktet blant birøktere[4].
Arten er lett å skille fra andre veps i Europa. Den er stor og kraftig, litt mindre enn vår geithams, som hører hjemme i Europa (også i Norge, hvor den er sjelden). Dronningene blir opptil 30 mm, og arbeiderne opptil 24 mm. Tabloide oppslag av typen «gigantveps» er altså uriktige. Den er like fullt betydelig større enn en honningbie. Alle eksemplarer funnet i Europa tilhører underarten V. velutina nigrithorax. Motsatt andre stikkeveps i Europa har den mørk bakkropp, unntatt et gult bånd på 4. bakkroppsledd. Bena er gule.
Av og til blir arten, kanskje særlig i tabloidmediene, blandet sammen med den langt større japanske kjempeveps (i engelskpråklig litteratur kalles begge av og til Asian hornet, men det korrekte navnet på kjempevepsen er Asian giant hornet). Størrelsesforskjellen gjør det som regel lett å se forskjell på de to i naturen, selv om begge arter – som alle stikkeveps – varierer en del i størrelse. Kjempevepsen er aldri med sikkerhet påvist utenfor Øst-Asia. For øvrig er Sørøst-Asia et kjerneområde for geithamser.
Asiatisk geithams holder seg gjerne i ro om natten – motsatt vår geithams (orientalsk geithams, som finnes lengst sørøst i Europa, er derimot et solskinnsdyr). Ellers minner artens levevis og livsløp om det vi finner hos andre geithamser (og andre eusosiale stikkeveps). Samfunnet er ettårig, og bolet bygges gjerne i trær o.l. Bare dronningene overvintrer. De grunnlegger nye samfunn om våren og er i første omgang alene om å bygge bol og stelle egg og senere larver og pupper. Etter hvert overtas dette arbeidet av nyklekkede arbeidere (= hunner med degenerte kjønnsorganer), og dronningen kan fullt og helt konsentrere seg om eggleggingen. I løpet av sesongen kan hun produsere 6000 avkom. Tidlig på høsten klekkes de første kjønnsmodne hanner (droner) og hunner, i gjennomsnitt 350 i løpet av høsten. Hanner og hunner parer seg. Den gamle dronningen dør, og samfunnet går i oppløsning. De unge dronningene finner et sted hvor de kan overvintre, mens arbeidere og hanner dør.
De voksne vepsene mater larvene med insekter og annen kjøttmat, mens de til gjengjeld får en proteinrik saft tilbake fra larvene. De spiser også nektar, saft fra overmoden frukt og andre søtsaker. Vepsenes størrelse, hurtighet og kraftige kjever gjør at de kan ta ganske store og forsvarsdyktige byttedyr. Stikkebrodden brukes mest til forsvar.
Asiatisk geithams, Vespa velutina, er en stikkeveps, i slekt med vår geithams. Den hører opprinnelig hjemme i Asia og finnes i fjellstrøk fra Nord-India til Kina og Indonesia. I 2004 ble den påvist i Sørvest-Frankrike (Lot-et-Garonne) og har siden spredt seg. Den er nå sett i mesteparten av Frankrike unntatt i øst og nordøst. Den er også sett i Spania, Portugal, Italia og Belgia. Sommeren 2016 ble den for første gang funnet på kanaløyene Jersey og Alderney – senere på året også nær Tetbury i Gloucestershire, et godt stykke unna kanalkysten. I Europa er arten invaderende og betraktes som uønsket. Den tar ofte honningbier og er fryktet blant birøktere.
