dcsimg

Tusseflaggermus ( norvegèis )

fornì da wikipedia NN

Tusseflaggermus (Pipistrellus pipistrellus) er ei flaggermus i glattnasefamilien. Fram til 1998 vart denne arten og dvergflaggermus rekna som éin art.[1] Flaggermusa lever i mesteparten av Europa nord til Sør-Skandinavia, dessutan i Sentral-Asia, Kina og andre førekomstar i Asia. I mange av desse områda er ho ein av dei vanlegaste flaggermusartane. Arten lever gjerne i bygningar i tettbygde strøk.[2] Tusseflaggermusa vart ikkje sikkert observert i Noreg før i 2007, i Stavanger, men ho kan fort forvekslast med dvergflaggermus eller trollflaggermus, og det er difor uvisst om det har vore ein bestand i Noreg også tidlegare.[1]

Fotnotar

  1. 1,0 1,1 Artsdatabanken.no
  2. The IUCN Red List of Threatened Species på engelsk

Kjelder

Bakgrunnsstoff

Commons-logo.svg Commons har multimedia som gjeld: Tusseflaggermus
licensa
cc-by-sa-3.0
drit d'autor
Wikipedia authors and editors
original
visité la sorgiss
sit compagn
wikipedia NN

Tusseflaggermus: Brief Summary ( norvegèis )

fornì da wikipedia NN

Tusseflaggermus (Pipistrellus pipistrellus) er ei flaggermus i glattnasefamilien. Fram til 1998 vart denne arten og dvergflaggermus rekna som éin art. Flaggermusa lever i mesteparten av Europa nord til Sør-Skandinavia, dessutan i Sentral-Asia, Kina og andre førekomstar i Asia. I mange av desse områda er ho ein av dei vanlegaste flaggermusartane. Arten lever gjerne i bygningar i tettbygde strøk. Tusseflaggermusa vart ikkje sikkert observert i Noreg før i 2007, i Stavanger, men ho kan fort forvekslast med dvergflaggermus eller trollflaggermus, og det er difor uvisst om det har vore ein bestand i Noreg også tidlegare.

licensa
cc-by-sa-3.0
drit d'autor
Wikipedia authors and editors
original
visité la sorgiss
sit compagn
wikipedia NN

Tusseflaggermus ( norvegèis )

fornì da wikipedia NO

Tusseflaggermus (Pipistrellus pipistrellus) er en liten flaggermusart i glattnesefamilien. Den finnes i størstedelen av Europa, Nord-Afrika, Vest-Asia og muligens i Korea.

Tusseflaggermus er nært beslektet med dvergflaggermusen som finnes i Norge. Frem til 1999 ble disse regnet for å være samme art, Pipistrellus pipistrellus eller dvergflaggermus på norsk. Da nåværende dvergflaggermus ble skilt ut som egen art, fikk den det nye vitenskapelige navnet Pipistrellus pygmaeus. Grunnen til at artene ble adskilt, var at de bruker forskjellige frekvenser til ekkolokalisering. Etter at man begynte å skjelne mellom artene, har man funnet flere forskjeller i utseende, habitat og matvaner.

Den blir 3,5-4,5 cm lang, og har et vingespenn på 19-25 cm. Den har brun pels med varierende fargetoner.

Frekvensene som brukes til ekkolokalisering av tusseflaggermusen ligger mellom 45 og 76 kHz, har mest energi ved 47 kHz og har en gjennomsnittlig varighet på 5,6 ms.

De drar sørøstover på vinteren[trenger referanse].

Referanser

  1. ^ Artsdatabanken: Artsnavnebasen Arten byttet norsk navn til «tusseflaggermus» september 2009
  2. ^ Artsdatabanken, Norsk rødliste for arter 2015. Arkivert 22. desember 2015 hos Wayback Machine. Besøkt 2015-12-17

Eksterne lenker

licensa
cc-by-sa-3.0
drit d'autor
Wikipedia forfattere og redaktører
original
visité la sorgiss
sit compagn
wikipedia NO

Tusseflaggermus: Brief Summary ( norvegèis )

fornì da wikipedia NO

Tusseflaggermus (Pipistrellus pipistrellus) er en liten flaggermusart i glattnesefamilien. Den finnes i størstedelen av Europa, Nord-Afrika, Vest-Asia og muligens i Korea.

Tusseflaggermus er nært beslektet med dvergflaggermusen som finnes i Norge. Frem til 1999 ble disse regnet for å være samme art, Pipistrellus pipistrellus eller dvergflaggermus på norsk. Da nåværende dvergflaggermus ble skilt ut som egen art, fikk den det nye vitenskapelige navnet Pipistrellus pygmaeus. Grunnen til at artene ble adskilt, var at de bruker forskjellige frekvenser til ekkolokalisering. Etter at man begynte å skjelne mellom artene, har man funnet flere forskjeller i utseende, habitat og matvaner.

Den blir 3,5-4,5 cm lang, og har et vingespenn på 19-25 cm. Den har brun pels med varierende fargetoner.

Frekvensene som brukes til ekkolokalisering av tusseflaggermusen ligger mellom 45 og 76 kHz, har mest energi ved 47 kHz og har en gjennomsnittlig varighet på 5,6 ms.

De drar sørøstover på vinteren[trenger referanse].

licensa
cc-by-sa-3.0
drit d'autor
Wikipedia forfattere og redaktører
original
visité la sorgiss
sit compagn
wikipedia NO