Markgresshopper (Acrididae) er en gruppe av rettvingene (Orthoptera) og tilhører en familiegruppe blant gresshoppene.
Små til svært store (5-120 mm) gresshopper med korte antenner. Mange er grønne, men de kan også være brunspraglete eller mer fargerike. Hos noen arter er hodet kjegleformet uttrukket, og antennene kan være sigdformede. Medlemmene i denne familien har vanligvis velutviklede vinger. Bakbeina er kraftige hoppebein, leggene piggete. Hos hunnen har bakkroppsspissen et kraftig, butt eggleggingsrør.
Markgresshoppene er planteetere, som kanskje særlig lever av gress. Hannene synger ved å gni baklårene med siden av forvingene. De fleste artene har velutviklede vinger, men disse gresshoppene er ofte ikke i stand til å fly lange avstander. I stedet bruker de vingene til å seile avgårde og kan dermed forlenge et hopp med noen meter. Mange har sterkt fargede, røde, gule eller blå bakvinger som kontrasterer kraftig mot den kamuflasjefargede kroppen. Dette gjør at gresshoppen "forsvinner" når den setter seg og folder vingene sammen, noe som forvirrer angripere. En del arter lager raslende eller klaprende lyder når de flyr.
De fleste av de vandrende gresshoppene blir her ført til familien tornbrystgresshopper (Catantopidae), men det finnes noen arter av Acrididae som også kan gjennomføre massevandringer. Den mest kjente av dem er europeisk vandregresshoppe (Locusta migratoria) som tross det norske navnet er utbredt langt utover Europa, fra Nord-Afrika gjennom store deler av Asia like til det nordlige Australia. Arten danner ikke faste bestander i Nord-Europa, men finnes permanent i noen områder i sør. Den kunne tidligere dukke opp over hele Europa, og ødeleggende massevandringer er registrert så langt tilbake som 1347. Fra Norge kjenner man bare enkeltfunn av streif-individer, sist i 1882.
De er utbredt i alle verdensdeler.
Markgresshopper (Acrididae) er en gruppe av rettvingene (Orthoptera) og tilhører en familiegruppe blant gresshoppene.
