Engfiol (latin: Viola canina ) er en art av fiolslekta som vokser i myr, eng og beitemark over hele Sør-Norge og nord til Tromsø, observert helt opp til 980 moh. Den blomstrer tidlig, allerede i april.mai.
Engfiol er 5-15 cm høy og skilles fra den nært beslektede skogfiol ved at engfiol har dypere blå kronblad, og gulhvit spore som er noe kløyvet. Artene kan krysse seg med hverandre. Bladene er lett hjerteformede, og mer avlange enn hos skogfiol.
På engelsk kalles engfiol og dens nært beslektede arter enten Dog violets, for å skille dem fra de søtlig duftende fiolene (f.eks marsfiol). Gruppen omfatter da normalt:
Engfiol (latin: Viola canina ) er en art av fiolslekta som vokser i myr, eng og beitemark over hele Sør-Norge og nord til Tromsø, observert helt opp til 980 moh. Den blomstrer tidlig, allerede i april.mai.
Engfiol er 5-15 cm høy og skilles fra den nært beslektede skogfiol ved at engfiol har dypere blå kronblad, og gulhvit spore som er noe kløyvet. Artene kan krysse seg med hverandre. Bladene er lett hjerteformede, og mer avlange enn hos skogfiol.
På engelsk kalles engfiol og dens nært beslektede arter enten Dog violets, for å skille dem fra de søtlig duftende fiolene (f.eks marsfiol). Gruppen omfatter da normalt:
Viola canina – Engfiol (heath dog violet) Viola riviniana – Skogfiol (common dog violet) Viola labradorica (syn. V. conspersa) – Alpefiol (American dog, Alpine violet) Viola reichenbachiana – Vårfiol (early dog violet)
