Stornesle (Urtica dioica)[1] er ein fleirårig plante i nesleslekta som er kjend for «brennande» blad og stengel. Planten er også kjend som brennesle, brenn-nesle og brennenesle.
Brennesle blir omlag 30-200 cm høg. Ho har motsette, grovtagga blad og lysegrøne blomar som heng i knippe frå bladhjørna. Stengel og blad har brennhår som sprøyter ut ei giftig væske når den skjøre, glasaktige spissen blir broten av.[2]
Blomestanden er opprett. Det finst ulike hann- og hoplanter av nesla.[2]
Brennesle veks på næringsrik jord, og er ein indikatorplante for nitrogenrik jord.
Brennesle kan etast og er blitt brukt til suppe, stuing og som krydderurt. Ho kan også brukast til ulike retter som polenta, pesto og puré.[3]
I albansk matlaging er unge nesleblad ein del av fyllet i börek, saman med andre urter og ris.[4][5] I gresk matlaging bruker ein unge blad på liknande vis, som fyll for hortopita, ein variant av spanakopita der ein bruker ville vekstar i staden for spinat til fyll.[6]
Nesle er også brukt ein del til ost, mellom anna til ostetypen Cornish Yarg[7] og til å smaksetja visse typar gaudaost.[8]
I folkemedisinen har nesle vore brukt som middel mot mange sjukdommar. I Hardanger blei til dømes avkoket brukt mot utvendig kløe og hundebitt, rota mot tannverk, og pulverisert til strøpulver på sår. Innvendig blei avkoket tke for brystverk, astma, hoste og fleire sjukdommar.[2]
Dei sterke, tynne bastfibrane i plantestenglane har vore brukt til å laga nett, lette tørkle og stivare nettelduk.[2]
Ein kan også utnytta mineralinnhaldet ved å bruka planten til kompostering eller nesleuttrekk.
For å nytta nesla til mat eller medisin kan ein samla plantedelar med saks og plastpose, eventuelt med hanskar. Brenninga forsvinn etter kontakt med kokande vatn.[9]
Stornesle (Urtica dioica) er ein fleirårig plante i nesleslekta som er kjend for «brennande» blad og stengel. Planten er også kjend som brennesle, brenn-nesle og brennenesle.
Stornesle (Urtica dioica) (som også kalles brennesle) er en 30-200 cm høy, meget vanlig urt. Den vokser på næringsrik jord, især omkring bebyggelse. Den er indikatorplante for nitrogenrik jord.
Alle overjordiske deler av planten er som regel forsynt med hule brennhår, som man ukorrekt tidligere trodde var fylt med maursyre. Det har vist seg å være en blanding av histamin, acetylkolin og 5-hydroxytryptamin (serotonin) og et enda ikke identifisert stoff. Planten har et høyt innhold av ulike mineraler og vitaminer.
Stornesle er en flerårig urt med en flatedekkende, opprett vekstform. Stengelen er firkantet, ru og tett dekket med stive hår. Bladene er 5-16 cm lange, egg- til hjerteformete og langt tilspissete med sagtakket kant. Oversiden er mørkgrønn med dyptliggende ribber, mens undersiden er lysegrønn. Begge sidene er dekket med stive hår.
Planten er særbo, med rent hunlige og rent hanlige individer. Blomstene dannes ved skuddspissene. De enkelte blomster er små og mangler kronblader. Frøene er nøtter.
Roten består av gule, vannrette jordstengler og tallrike loddrette røtter.
Høyde x bredde og årlig tilvekst: 1,5 x 1,5 m (150 x 10 cm/år).
Stornesle finnes overalt i Norge på næringsrik jord, steder hvor det er god tilgang til viktige gjødningsstoffer, spesielt nitrogen. Den er indikatorplante for nitrogenrik jord og vokser i plantesamfunn med andre arter som har de samme behovene. Den gror gjerne i stor bestand, hvor andre planter ikke kan hevde seg.
Planten er spiselig og kan brukes til suppe, stuing og som krydderurt. Mineralinnholdet kan utnyttes ved å bruke planten til kompostering eller nesleuttrekk. Tidligere har man brukt fibrene i plantens stengler til å produsere nettelduk.
Stornesle er en gammel medisin- og matplante. Planten samles med saks og plastpose, eventuelt med hansker. Brenningen forsvinner etter kontakt med kokende vann.[1]
Stornesle (Urtica dioica) (som også kalles brennesle) er en 30-200 cm høy, meget vanlig urt. Den vokser på næringsrik jord, især omkring bebyggelse. Den er indikatorplante for nitrogenrik jord.
Alle overjordiske deler av planten er som regel forsynt med hule brennhår, som man ukorrekt tidligere trodde var fylt med maursyre. Det har vist seg å være en blanding av histamin, acetylkolin og 5-hydroxytryptamin (serotonin) og et enda ikke identifisert stoff. Planten har et høyt innhold av ulike mineraler og vitaminer.
.jpg)
