Rosenfink (Carpodacus erythrinus) er ein av ca. 22 artar i slekta Carpodacus av rosenfinkar i finkefamilien. Rosenfinken har største og tettaste hekkedistribusjonen i Sibir og Sentral-Asia, men arten har spreitt seg til Aust-Europa, Sentral-Europa og til Skandinavia. Arten er ein sterk trekkfugl og hekkefuglar frå Noreg overvintrar i India.[1]
Rosenfinken blir opptil 15 centimeter lang og veg ca. 20 til 25 gram. Hannen er karmosinraud på brystet og hovudet, med brune venger og kvit buk, hoa er brunleg. Dei har eit kort, kraftig, finkenebb og mørke auge. I alle drakter har dei smale, doble vengeband som kan vere vanskeleg å oppdage når fjørdrakta er sliten.[2] Hoer og hannar yngre enn det tredje kalenderåret, er olivenbrune med strek og kan ikkje skiljast. Derfor snakkar ein om hokjønnsfarga individ. I vaksen alder er hannen raudleg på hovudet med ei brei, mørk brun augestripe eller tygel. Dei øvre delane av brystet og overgumpen er raude medan området frå nedre bryst og buk inkludert undergump er kvitt eller lys grått. Oversida av vengene, stjert og rygg er mørk brun. Rosenfinken har òg ein særeigen song som består av glissando fløytetonar.
Arten rosenfink delast ofte opp i fem underartar, kvar har karakteristiske skilnader i fargetonar og mengd av strek i fjørdrakta. I vinterkvartera kan underartane ofte ikkje identifiserast ut frå slike kjenneteikn ettersom det førekjem store individuelle skilnader.[3] Dei er langdistanseflyttfuglar som overvintrar i India, Iran, søraustre Pakistan, Nepal og Søraust-Asia[4]
Rosenfinken har spreidd seg frå Asia til Aust-Europa, Sentral-Europa og Skandinavia. Han etablerte seg med første hekking i Sverige i 1938 og kom inn i Noreg frå ca. 1970. I 1994 var han hekkefugl frå Rogaland i vest og vestover mot indre Aust-Noreg og nordover til Oppland og Hedmark. Dei har habitat ved i skog og krattskog ved vatn, og gjerne på ute på øyar ved kysten.
Rosenfink (Carpodacus erythrinus) er ein av ca. 22 artar i slekta Carpodacus av rosenfinkar i finkefamilien. Rosenfinken har største og tettaste hekkedistribusjonen i Sibir og Sentral-Asia, men arten har spreitt seg til Aust-Europa, Sentral-Europa og til Skandinavia. Arten er ein sterk trekkfugl og hekkefuglar frå Noreg overvintrar i India.
Rosenfinken (Carpodacus erythrinus) hekker i frodige områder med mye kratt og buskvegetasjon, gjerne i nærheten av vann og våtmarker, men også på gjenvokste hogstflater og i løvskog. Rosenfinken overvintrer i India, og ankommer hekkeområdene i Norge i slutten av mai. Den tilbringer kun noen korte måneder i landet, og trekker sørover i august. Arten er relativt ny som hekkefugl i Norge. De senere år har bestanden i landet trolig gått noe ned igjen.
Rosenfinken er av størrelse omtrent som en gråspurv (13 1/2 – 15 cm). Den har en relativt kraftig bygning, med kraftig bryst og hode, og et relativt kraftig nebb. Voksne hanner er lett gjenkjennelige, med kraftig rødfarge på bryst, isse og overgump. Nebbet og øye er gråsvart, og fuglen er brunfarget på rygg og vinge. Lyserosa fargede spisser på stor- og mellomdekkere danner svake vingebånd. Stjert mørk, og tertiærer svarte med hvite spisser. Undersiden og undergump hvit. Hunner har en brungrå fjærdrakt, med lite kontrast mellom under- og overside. Hoderegionen er også temmelig ensfarget brungrå. Buk og undergump noe lysere. To lysere (men utydelige) vingebånd dannes av tupper på stor- og mellomdekkere. Tertiærer og håndsvingfjær med lyse tupper. Stjert mørk. 1-årige hanner og ungfugler i stor grad lik drakt som hunnene. Kun få hanner får røde fjær den første sommeren. Ungfugler har som regel en ferskere, noe mer brunlig drakt enn voksne hunner.
Sangen kan lett imiteres med plystring, og består av en kort strofe fremført i synkende tonehøyde: "Pui-pu-pui-pu-puuh". Lokkelyden er en kort stigende plystring.
Inndelingen og rekkefølgen av den følger HBW Alive og er i henhold til Collar, Newton & Bonan (2017).[2] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008).[3] Navn og beskrivelser i parentes er ikke offisielle navn, men kun midlertidige beskrivelser i påvente av offisielle navn.
Gyldendals store fugleguide, 3. utgave, 2010. Svensson, L.
Rosenfinken (Carpodacus erythrinus) hekker i frodige områder med mye kratt og buskvegetasjon, gjerne i nærheten av vann og våtmarker, men også på gjenvokste hogstflater og i løvskog. Rosenfinken overvintrer i India, og ankommer hekkeområdene i Norge i slutten av mai. Den tilbringer kun noen korte måneder i landet, og trekker sørover i august. Arten er relativt ny som hekkefugl i Norge. De senere år har bestanden i landet trolig gått noe ned igjen.