Tranehals (Erodium cicutarium) er den eneste arten som finnes i Norge i tranehalsslekta. Det finnes ca. 60 arter i verden i denne slekta. Tranehals ligner mye på storkenebb-arter, men skiller seg bl.a. på at kronbladene ikke er innskårne i toppen og at blomsten kun har fem fertile pollenbærere.[1]
Tranehals er en ettårig plante med knebøyd, ofte liggende stengel som normalt er mellom 5 og 40 cm. Bladene er finna og har fint oppdelte småblad. Blomstene er rødfiolette og sitter i skjermer. Som andre tranehalser har blomsten fem fertile pollenbærere og fem sterile (staminodier). Fruktemnet består av fem sammenvokste fruktblad og danner den karakteristiske frukten som har gitt slekta navn; griffelen danner i frukt en lang nebb- eller halslignende struktur. I motsetning til hos storkenebb kastes ikke frøene ut, men frukta spaltes i fem ved modning og de fem delene med hvert sitt frø spres hver for seg. Den lange tråden fra "nebbet"/"halsen" krøller seg sammen i en spiral. Denne spiralen reagerer på luftfuktighet slik at den strekker seg ut eller ruller seg sammen i takt med skifter i luftfuktighet. Fordi spiralen er bestatt med mange stive, bakoverretta hår vil delfrukta bore seg ned i bakken slik at frøet kommer ned i jorda.[2]
Tranehals opptrer i Norge først og fremst som åkerugras og er vanligst i sørøst. Arten er mindre vanlig i kyststrøk, i Trøndelag og i Nord-Norge, men er funnet helt nord til Porsanger. Arten er trolig ikke opprinnelig i Norge og kommer sannsynligvis fra middelhavsområdet, men arten er nå en kosmopolitt.[1]
Denne botanikkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. Tranehals (Erodium cicutarium) er den eneste arten som finnes i Norge i tranehalsslekta. Det finnes ca. 60 arter i verden i denne slekta. Tranehals ligner mye på storkenebb-arter, men skiller seg bl.a. på at kronbladene ikke er innskårne i toppen og at blomsten kun har fem fertile pollenbærere.
