Kråkebolle eller sjøpiggsvin viser til havlevande dyr av klassen Echinoidea. Dei har ulike former, men er ofte rundvorne med piggete hud. Dyra er dekt av ti rekkjer med plater som går frå pol til pol; fem av platene har sugeføter. Munnen sit på undersida og endetarmsopningen på toppen.
Raud eller vanleg kråkebolle (Echinus esculentus) er den vanlegaste kråkebolla langs norskekysten.
Sjøpiggsvin med flatklemd eller langstrekt kroppsform blei før kalla irregulære sjøpiggsvin, men dei tilhøyrer ulike ordnar og er ingen eigen systematisk gruppe. Dei blir ofte kalla sjømus på norsk.
Kråkebolle eller sjøpiggsvin viser til havlevande dyr av klassen Echinoidea. Dei har ulike former, men er ofte rundvorne med piggete hud. Dyra er dekt av ti rekkjer med plater som går frå pol til pol; fem av platene har sugeføter. Munnen sit på undersida og endetarmsopningen på toppen.
Raud eller vanleg kråkebolle (Echinus esculentus) er den vanlegaste kråkebolla langs norskekysten.
Sjøpiggsvin med flatklemd eller langstrekt kroppsform blei før kalla irregulære sjøpiggsvin, men dei tilhøyrer ulike ordnar og er ingen eigen systematisk gruppe. Dei blir ofte kalla sjømus på norsk.
Sjøpiggsvin eller kråkeboller er en klasse av pigghuder.
De opptrer i mange farger og former. De mer alminnelige regulære sjøpiggsvinene ser nærmest ut som runde boller, ofte med kortere eller lengre pigger, og ti rader med plater fra pol til pol hvor fem av dem er utstyrt med sugeføtter. Munnen er på undersiden og endetarmsåpningen på toppen.
Sjøpiggsvin er særkjønnede. Et hunnindivid kan produsere et stort antall egg på en gang som slippes ut i vannet, i noen tilfeller flere millioner.
Tidligere ble sjøpiggsvinene delt i regulære og irregulære sjøpiggsvin. De regulære var de symmetriske og runde sjøpiggsvinene, mens de irregulære var de flate og potetformede som oftest lever nedgravd i sanden. De irregulære sjøpiggsvinenen har utviklet seg fra regulære forfedre, slik at de regulære sjøpiggsvinene utgjør en parafyletisk gruppe. En alternativ indeling er å dele sjøpiggsvinene inn i de svært primitive blyantkråkebollene og deres fossile slektninger i underklassen Perischoechinoidea på den ene siden, og alle øvrige sjøpiggsvinene (regulære og irregulære) i underklassen Euechinoidea.
Flere arter finnes ved Norges kyst. En vanlig slekt er Echinocardium. Gonadene (eggstokkene og testiklene) hos enkelte arter kråkeboller er ofte en populær delikatesse i det asiatiske kjøkken.
Utenfor Nord-Norge har kråkeboller fortært mye av stortaren.
Kråkebollen blir også kalt, den runde potet grunnet den ser ut som et greskar
.jpg){kind=small}
Denne zoologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. Sjøpiggsvin eller kråkeboller er en klasse av pigghuder.
De opptrer i mange farger og former. De mer alminnelige regulære sjøpiggsvinene ser nærmest ut som runde boller, ofte med kortere eller lengre pigger, og ti rader med plater fra pol til pol hvor fem av dem er utstyrt med sugeføtter. Munnen er på undersiden og endetarmsåpningen på toppen.
Sjøpiggsvin er særkjønnede. Et hunnindivid kan produsere et stort antall egg på en gang som slippes ut i vannet, i noen tilfeller flere millioner.
Tidligere ble sjøpiggsvinene delt i regulære og irregulære sjøpiggsvin. De regulære var de symmetriske og runde sjøpiggsvinene, mens de irregulære var de flate og potetformede som oftest lever nedgravd i sanden. De irregulære sjøpiggsvinenen har utviklet seg fra regulære forfedre, slik at de regulære sjøpiggsvinene utgjør en parafyletisk gruppe. En alternativ indeling er å dele sjøpiggsvinene inn i de svært primitive blyantkråkebollene og deres fossile slektninger i underklassen Perischoechinoidea på den ene siden, og alle øvrige sjøpiggsvinene (regulære og irregulære) i underklassen Euechinoidea.
Flere arter finnes ved Norges kyst. En vanlig slekt er Echinocardium. Gonadene (eggstokkene og testiklene) hos enkelte arter kråkeboller er ofte en populær delikatesse i det asiatiske kjøkken.
Utenfor Nord-Norge har kråkeboller fortært mye av stortaren.
