Libeller (Libellulidae) er en delgruppe av øyenstikkere, (Odonata). Libeller er utbredt i hele verden unntatt i Antarktis. De fleste arter finnes i varmere strøk.
Tre av de norske artene er fredet[1] Dette fordi de har hatt stor tilbakegang, på grunn av at leveområdene (habitatene) har forsvunnet. Noen arter krever helt spesielle livsbetingelser.
Libeller er blant de større øyenstikkerne, vanligvis større enn vannymfene. Men størrelsen varierer mellom de ulike artene.
Kroppen er mørk og kraftig. Bakkroppen er vanligvis tykk og bred, men hos enkelte delgrupper, som hos slekten torvlibeller (Leucorrhinia), er den ganske tynn. Kroppens farger er ofte grønne, blå, brune eller gule farger. Hannene er generelt mer fargerike enn hunnene. Eldre hanner får ofte en blåpudring på bakkroppen. Øynene møtes og støter sammen, på hodets overside.
Alle de fire vingene er omtrent like av utseende og størrelse, de holdes rett ut fra kroppen under hvile. Bakvingene er noe bredere ved roten, nærmest kroppen, enn framvingene. Vingene kan ha uregelmessige farger og mønster. Vingemerket (pterostigma) er langt og firkantet. Vingespennet er mellom 50 og 100 millimeter.
Nymfene er kraftige, ofte litt flate med en ganske kort og litt hårete kropp. På ryggsiden har den anlegg til vinger. Beina er godt utviklet og på hodet har den forholdsvis små øyne. På hodets underside har nymfene en fangmaske (en «leddet munn»).
Libeller er gode flygere, men holder vanligvis til i vegetasjonen ikke langt fra vannet der de hadde sine nymfestadier. Hannene er de mest aktive og kan fly langt på jakt etter mat. Ofte ses de patruljerende på den samme strekningen langs vassdraget, en skogsbilvei eller i en kraftlinjegate. Libeller gjør av og til små eller store hopp til siden, eller de endrer brått retning når de flyr. Hunnene finnes ofte gjemt i vegetasjonen eller sittende på en grein, og er ikke så aktive som hannene.
Under eggleggingen flyr hunnen over vannoverflaten og slår bakkroppen mot vannet. For hvert slag legges noen egg, som enten synker til bunnen eller fester seg til vegetasjonen.
Nymfene lever i vegetasjonen, langs bredden av mindre dammer, innsjøer og myrtjern. Nymfene er rovdyr og spiser andre mindre dyr.
Libeller har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.
Libeller (Libellulidae) er en delgruppe av øyenstikkere, (Odonata). Libeller er utbredt i hele verden unntatt i Antarktis. De fleste arter finnes i varmere strøk.
Tre av de norske artene er fredet Dette fordi de har hatt stor tilbakegang, på grunn av at leveområdene (habitatene) har forsvunnet. Noen arter krever helt spesielle livsbetingelser.
