Tranefuglar (Gruiformes) er ein biologisk orden med over 150 fugleartar samla i fem familiar. Artane er morfologisk mangfaldige med geografisk spreiing.
Tradisjonelt har Gruiformes samla ei rekkje vadefuglar og terrestriske familiar som ikkje synast å passe inn i andre ordenar. I ein kjerne kjem 14-15 artar av store traner, over 130 artar mindre rikser, samt familiar med ein til tre artar som symjeriksene, og trompetfuglane. Ei rekkje andre fuglar har vore plassert her mest av omsyn til ein plass å ha dei, dette har ført med seg at den utvida ordenen Gruiformes har mangla karakteristisk apomorfi. Nyare studiar indikerte at desse sære medlemmene ikkje var knytt til traner og andre kjerneartar i ordenen. Derfor har mesittar og trappar vorte løfta til sine eigne respektive biologiske ordenar, springvaktlar er sett inn i Charadriiformes, vade-, måse- og alkefuglar. [1] [2]
Tranefuglar (Gruiformes) er ein biologisk orden med over 150 fugleartar samla i fem familiar. Artane er morfologisk mangfaldige med geografisk spreiing.
Tradisjonelt har Gruiformes samla ei rekkje vadefuglar og terrestriske familiar som ikkje synast å passe inn i andre ordenar. I ein kjerne kjem 14-15 artar av store traner, over 130 artar mindre rikser, samt familiar med ein til tre artar som symjeriksene, og trompetfuglane. Ei rekkje andre fuglar har vore plassert her mest av omsyn til ein plass å ha dei, dette har ført med seg at den utvida ordenen Gruiformes har mangla karakteristisk apomorfi. Nyare studiar indikerte at desse sære medlemmene ikkje var knytt til traner og andre kjerneartar i ordenen. Derfor har mesittar og trappar vorte løfta til sine eigne respektive biologiske ordenar, springvaktlar er sett inn i Charadriiformes, vade-, måse- og alkefuglar.
Tranefugler (Gruiformes) er en orden av fugler som varierer svært i utseende, men som i stor grad har en lik indre anatomi. De mangler blant annet en kro i fordøyelsessystemet. Tranefugler er også reirflyktere, altså fugler som forlater redet umiddelbart etter klekkingen, og ungene er dunkledde når de klekkes.
I tillegg til traner inkluderer ordenen rikser, trapper, trompetfugler og solrikser. Den største av gruppene er riksefamilien, en familie som blant annet består av sothøner og sivhøner.
De fleste medlemmene i denne gruppa har lange ekstremiteter, slanke nebb, runde vinger og en enkel fjærdrakt. Det er imidlertid store forskjeller i utseende mellom artene, avhengig av biotop og levevis. Artene varierer dessuten svært mye i størrelse, fra de minste riksefuglene til de enorme tranene, som kan bli opp mot 175–176 cm høye og veie mer enn 12 kg.
Tranefugler som vader i våtmark (traner), eller går på flytende vegetasjon (riksetrane), har lange, tynne tær som vekten fordeles på. Trappene, som lever på bakken, har kortere tær og sterke bein slik at de kan løpe. De fuglene i denne gruppen som lever i vann (sothøner og svømmerikser), har lappeføtter til å svømme med. Tranefugler flyr over lange distanser med de lange, brede vingene sine, mens andre (mesitter, springvaktler og noen rikser) har små vinger som er for dårlige til å fly med.
Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til del Hoyo et al. (2014).[1] Norske navn følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008).[2]
Traner (Gruidae) og riksetrane (Aramidae) er trolig søstergrupper.[1]
Mange tranefugler er trekkfugler som gjør lange trekk mellom forplantingsområdene og vinterkvarterene. Underveis stopper store flokker på etablerte samlingssteder, der de holder seg i noen dager før de beveger seg videre. Sånne samlingsplasser kan tiltrekke seg flere titalls tusen fugler. Hornborgasjön i Västergötland i Sverige er en slik plass.
Tranefugler formerer seg på våtmark, og finner ofte avsidesliggende steder, for eksempel arktisk tundra, stepper, platåer i høyland og sumper, til dette formålet. Noen arter i denne gruppa trekker ikke i det hele tatt.
Flere medlemmer av denne gruppa har paringsritualer. Noen av de mest elegante ritualene utføres av tranene, som finner seg en make for livet. Hannen og hunnen danner par og opprettholder siden båndene gjennom paringsdansene. Rikser, noen trapper og solriksa danner liknende paringsdanser, der fuglene holder ut vingene, viser de store øynene på fjærene og slår ut stjerten som en fane, ofte mens de hopper og løper rundt i en sirkel. Riksen tiltrekker seg også en make ved å lage og særegne lyder.
Blant tranefuglene finnes det en høyere andel arter som er truet enn i andre fuglegrupper. Ødeleggelser av biotoper, innførte rovdyr og jakt er blant hovedtruslene mot tranefuglene. Blant tranene er 11 av de 15 artene truet av utryddelse i en eller anen grad,[3] deriblant snøtrane og trompetertrane. Det er vanskelig å verne tranene fordi de trekker over så store avstander, noe som gjør at mange land må samarbeide. Agreement on the Conservation of African-Eurasian Migratory Waterbirds (AEWA), som er utviklet under rammeverket til Bonnkonvensjonen (CMS) og administrert av FNs miljøprogram (UNEP), er imidlertid en traktat som beskytter mer enn 250 arter med vannfugler og deres habitat (våtmarkssystemer) i Afrika, Europa, Midtøsten, Sentral-Asia, Grønland og det kanadiske arkipelet.[4]
Tranefugler (Gruiformes) er en orden av fugler som varierer svært i utseende, men som i stor grad har en lik indre anatomi. De mangler blant annet en kro i fordøyelsessystemet. Tranefugler er også reirflyktere, altså fugler som forlater redet umiddelbart etter klekkingen, og ungene er dunkledde når de klekkes.
I tillegg til traner inkluderer ordenen rikser, trapper, trompetfugler og solrikser. Den største av gruppene er riksefamilien, en familie som blant annet består av sothøner og sivhøner.
.jpg)
