Nakenrotte (vitenskapelig navn Heterocephalus glaber) er en gnagerart i sandgraverfamilien som er spesielt tilpasset liv under jorden. Nakenrottene graver lange ganger der de bor sammen i grupper på opptil 100 individer.
Denne gnageren har nesten ikke noe pels, annet enn litt hår på føttene, følehår og enkelte hår som er spredt rundt på kroppen. Den veier vanligvis mellom 30 og 40 gram, omtrent samme størrelse som en vanlig mus. Den har store tenner som den bruker til å grave de lange gangene under jorden med.
Nakenrottene er kjent for at de lever i kompliserte sosiale grupper. Nakenrotten spiser insekter. Den lever under bakken i ørkenen i Øst-Afrika, for det meste i Somalia, Etiopia, og i deler av Kenya.
Nakenrotta er spesiell ved at mens en mus blir rundt fire år gamle, kan nakenrotta bli opptil tredve år. Den har utviklet et svært lavt stoffskifte for å takle det oksygenfattige miljøet under bakken. Den føler ingen smerte i huden og utvikler ikke kreft. Av den grunn er den interessant for forskere, som har kartlagt dens arvestoff. Genomet skal benyttes for å studere lang alder og resistens mot kreft.[1]
Nakenrotte (vitenskapelig navn Heterocephalus glaber) er en gnagerart i sandgraverfamilien som er spesielt tilpasset liv under jorden. Nakenrottene graver lange ganger der de bor sammen i grupper på opptil 100 individer.
Denne gnageren har nesten ikke noe pels, annet enn litt hår på føttene, følehår og enkelte hår som er spredt rundt på kroppen. Den veier vanligvis mellom 30 og 40 gram, omtrent samme størrelse som en vanlig mus. Den har store tenner som den bruker til å grave de lange gangene under jorden med.
Nakenrottene er kjent for at de lever i kompliserte sosiale grupper. Nakenrotten spiser insekter. Den lever under bakken i ørkenen i Øst-Afrika, for det meste i Somalia, Etiopia, og i deler av Kenya.
Nakenrotta er spesiell ved at mens en mus blir rundt fire år gamle, kan nakenrotta bli opptil tredve år. Den har utviklet et svært lavt stoffskifte for å takle det oksygenfattige miljøet under bakken. Den føler ingen smerte i huden og utvikler ikke kreft. Av den grunn er den interessant for forskere, som har kartlagt dens arvestoff. Genomet skal benyttes for å studere lang alder og resistens mot kreft.
