Strålefinnefiskar (Actinopterygii) er ei klasse beinfisk.
Gruppa vert kjenneteikna av at finnane deira består av hud strekt mellom bein- eller hornpiggar (finnestrålar), i motsetnad til dei kjøtfulle finnane til kvastfinnefiskane Sarcopterygii. Til skilnad frå bruskfisk kan strålefinnefisk røra på finnane sine med musklar dei har med finnerøtene.
Strålefinnefisken vert tradisjonelt oppdelt i to underklassar: Chondrostei, som består av stør og spadestør, og Neopterygii, som omfattar dei fleste beinfisk me kjenner i dag.
Strålefinnefiskar (Actinopterygii) er ei klasse beinfisk.
Gruppa vert kjenneteikna av at finnane deira består av hud strekt mellom bein- eller hornpiggar (finnestrålar), i motsetnad til dei kjøtfulle finnane til kvastfinnefiskane Sarcopterygii. Til skilnad frå bruskfisk kan strålefinnefisk røra på finnane sine med musklar dei har med finnerøtene.
Strålefinnefisken vert tradisjonelt oppdelt i to underklassar: Chondrostei, som består av stør og spadestør, og Neopterygii, som omfattar dei fleste beinfisk me kjenner i dag.
Strålefinnefisker utgjør ikke bare hovedvekten av alle fisker, men også av alle virveldyr (målt både i antall arter og i biomasse). Gruppens navn kommer av at finnene støttes av mange finnestråler (ikke bare av én som hos kvastfinnefisker).
Sammen med to veldig artsfattige grupper, kvastfinne- og lungefisker, sammenfattes strålefinnefiskene ofte som beinfisker. Stamformen til strålefinnefiskene oppsto trolig i ferskvann.[1]
Mesteparten av strålefinnefiskene (99,8 % av artene) finner man blant de egentlige beinfiskene (Teleostei). Disse danner en naturlig gruppe med mange avledete fellestrekk. De resterende små gruppene ble tidligere omtalt som ganoider, og inndelt i bruskganoider («Chondrostei»: bikirer og størfisker) og beinganoider («Holostei»: pansergjedder og dynnfisken). Siden 1970-tallet vet man at disse gruppene er kunstige og utgjør grader av utvikling (grader) heller enn sant slektskap (klader). Slektskapsforholdene mellom strålefinnefiskene er som følger (i hierarkisk skrivemåte):
Strålefinnefisker utgjør ikke bare hovedvekten av alle fisker, men også av alle virveldyr (målt både i antall arter og i biomasse). Gruppens navn kommer av at finnene støttes av mange finnestråler (ikke bare av én som hos kvastfinnefisker).
Sammen med to veldig artsfattige grupper, kvastfinne- og lungefisker, sammenfattes strålefinnefiskene ofte som beinfisker. Stamformen til strålefinnefiskene oppsto trolig i ferskvann.
