Vangaer, frå 'vanga' som er gassisk artsnamn for kroknebbvanga, Vanga curvirostris,[1] er ei gruppe lite kjente små til mellomstore sporvefuglar avgrensa til Madagaskar og Komorane. Dei er vanlegvis klassifiserte som familien Vangidae. Familien samlar om lag 21 artar, avhengig av taksonomi. Dei fleste artane liknar varslarar, lever som skogsfuglar og beitar på krypdyr, froskar og insekt. Fleire gassiske fuglar som liknar meir på songarar, timalar eller flugesnapparar er no ofte plassert i denne familien. Medlemmene i familien kan variere mykje i utforming av nebb og har ei rekkje ulike måtar å skaffe føde på. Dei byggjer reir av trepinnar i tre. Dei er standfuglar.
Vangaer varierer i storleik, farge og form, men har likskapar i nebb, skalleform og i strukturen i ganen.[2] Dette er små til mellomstore fuglar, varierande mellom 12 og 32 cm i lengd. [3] Mange har sterke nebb med krok som liknar nebbet hos varslarar. Stornebbvanga, har eit spesielt kraftig nebb med ein hjelmliknande utvekst på oversida. Andre artar, slik som Newtonia-artane, har eit lite, tynnt nebb. Sigdvanga er kjent for det lange, krumme nebbet brukt på å søkje føde i hòl og sprekkar.[2]
Dei fleste vangaer er i stor grad svarte, brune eller grå på oversida og kvit under. Eit unntak er den blå og kvite blåvanga og den blågrå raudnebbvanga. Stornebbvanga er for det meste svart med ein raudbrun rygg. Hannar av svartvanga er heilt svarte medan hoene er brune. Dette er ein av fleire artar med distinkte ulikskapar i fjørdrakta mellom kjønna, hos andre artar er kjønna identiske i utsjånad.[3]
Dei fleste vangaer har eit plystrande læte.[3]
Vangafamilien er eit døme på adaptiv stråling, som har utvikla seg frå ein einskild grunnleggjande populasjon til ei rekkje varierande former tilpassa ulike nisjar okkuperte av andre fuglarfamiliar i tilsvarande nisjar i dei andre delane av verda.[4] Alle vangaer er endemiske til Madagaskar unntatt blåvanga som òg finst på Komorane og på Mohéliøyane og, i det minste tidlegare, på Grande Comore.[3] Dei finst over heile Madagaskar, i ei rekkje habitat av skog og kratt. Fleire artar inkludert hettevanga og sigdvanga kan leve i tørr lauvskog vest på øya. Nokre som mustasjetimal, stornebbvanga og svartvanga er avgrensa til regnskogen i aust på øya. Gapenebbvanga og den nyleg oppdaga raudskuldervanga opptrer i halvtørt tornekratt i sørvest.[3]
Føda kan innehalde insekt, meitemark, tusenbein, øgler og amfibium.[2] Blåvanga og brillevanga et òg frukt.[3] Mange artar beitar i små grupper, ofte i fleirartsflokkar av fleire vangaartar. Kroknebbvanga og gapenebbvanga har tendens til å beite åleine.[2] Vangaer har ei rekkje ulike beitestrategiar. Mange artar plukkar opp mat frå greiner. Raudnebbvanga klatrar opp stammar og greiner som ei spettmeis, men klatrar ikkje nedover som spettmeiser gjer.[3] Mustasjetimal søkjer føde ved å gå langs skogbotnen blant nedfallsblad.[3] Brillevanga og smalnebbvanga flyg ofte mot byttet. Dei tre Xenopirostris-vangaene brukar det flattrykte nebba til å strippe av bork frå daude greiner for å søkje mat under borken.[3]
Dei fleste artane hekkar i par, byggjer koppforma reir av kvister, bork, røter og blad. Sigdvanga hekkar i grupper og byggjer store reir av trepinnar.[2]
Nokre vangaartar er vanlege, slik som brillevanga som kan overleve i gjenplanta skog og i plantasjar av introduserte treslag.[3] Men fleire andre artar er trua av tap av habitat grunna avskoging. Tjukknebbvanga er klassifisert som nær trua av BirdLife International og raudskuldervanga, svartvanga, stornebbvanga og raudhalesongar blir rekna som sårbare. Hettevanga er klassifisert som sterkt trua fordi arten er avgrensa til eit lite område i nordvestre Madagaskar kor skogen er i rask tilbakegang på grunn av rydding for jordbruk og av ukontrollerte skogbrannar.[5] Hypositta perdita, engelsk 'Bluntschli's Vanga', er berre kjent frå to gamle prøver og er kategorisert som 'datamangel'.[6]
Tilhøva deira til andre grupper av sporvefuglar er usikre, men dei synest nært knytt til einskilde gåtefulle afrikanske grupper: Prionops, typiske hjelmvarslarar og pløsauge-slekter som Bias og Megabyas.[7] Dei synest òg å vere nær nokre asiatiske grupper som oskefuglar, Tephrodornis, og filentomaer, Philentomas i hjelmvarslarfamilien samt slekta Hemipus av larveetarar.[8]
Sjølv om vangaer tradisjonelt var rekna å vere ein liten familie med generelt varslarliknande utsjånad, tyder nyare forsking på at fleire gassiske taksa som tidlegare var rekna som songarar, timalar eller flugesnapparar i staden er vangaer. Døme på artar som er flytta inn i vangafamilien er mustasjetimal, Mystacornis crossleyi og beltebias, Pseudobias wardi, tidlegare trudd å vere ein flugesnappar.[9][10][11] Dessutan heile slekta Newtonia, tidlegare Sylviidae og smalnebbvanga, Tylas eduardi, som er flytta frå bylbylar.[12]
Vangaer i rekkjefølgje etter EBird/Clements Checklist v2018[13] med norske namn etter Norske navn på verdens fugler:[14]
Slekt Prionops, 8 artar av hjelmvarslarar
Slekt Megabyas
Slekt Bias
Slekt Tephrodornis
Slekt Hemipus
Slekt Philentoma
Slekt Newtonia
Slekt Tylas
Slekt Calicalicus
Slekt Hypositta
Slekt Leptopterus
Slekt Mystacornis
Slekt Cyanolanius
Slekt Vanga
Slekt Pseudobias
Slekt Schetba
Slekt Euryceros
Slekt Oriolia
Slekt Falculea
Slekt Artamella
Slekt Xenopirostris
Vangaer, frå 'vanga' som er gassisk artsnamn for kroknebbvanga, Vanga curvirostris, er ei gruppe lite kjente små til mellomstore sporvefuglar avgrensa til Madagaskar og Komorane. Dei er vanlegvis klassifiserte som familien Vangidae. Familien samlar om lag 21 artar, avhengig av taksonomi. Dei fleste artane liknar varslarar, lever som skogsfuglar og beitar på krypdyr, froskar og insekt. Fleire gassiske fuglar som liknar meir på songarar, timalar eller flugesnapparar er no ofte plassert i denne familien. Medlemmene i familien kan variere mykje i utforming av nebb og har ei rekkje ulike måtar å skaffe føde på. Dei byggjer reir av trepinnar i tre. Dei er standfuglar.
Vangafamilien (Vangidae) er ei gruppe med små til mellomstore spurvefugler, som holder til i varme strøk i den gamle verden. Familien omfatter 40 arter (76 taxa), fordelt i fire underfamilier og 21 slekter.
Vangaene er små til mellomstore sangfugler som typisk måler omkring 13–32 cm. De fleste artene har sort, blå, grå eller brun overside, og hvit, gråhvit, gråsort eller sort underside. Mange har relativt kraftige nebb med en liten krok ytterst. Flere arter viser kjønnsdimorfisme i fjærdrakten, mens hos andre er kjønnene tilnærmet like.[1]
Det største biologiske mangfoldet finnes på Madagaskar, men flere arter lever også i Afrika (sør for Sahel) og i det sørlige Asia. Én art lever også på Komorene.[1]
De fleste er tilpasset tropisk- eller subtropisk klima, men habitatet kan variere fra fuktig tropisk regnskog og monsunskog til åpen semitørr savanne spredt bevokst med krattskog og trær.[1]
Hjelmvarslerfamilien (Prionopidae) har nylig blitt inkludert i vangafamilien.[2][3][1] Fra før av har også Tephrodornithidae (askefuglfamilien) og Philentominae (filentomaer) blitt inkludert i hit. Endringene er i henhold til del Hoyo et al. (2016) i HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World. Volume 2 - Passerines[3] Dette har medført at vangaene nå deles inn i fire underfamilier, jevnfør inndelingen nedenfor.
Inndelingen under følger HBW Alive og er i henhold til Yamagishi et al. (2017).[1] Alle norske navn følger Norsk navnekomité for fugl (NNKF) og er i henhold til Syvertsen et al. (2008),[4] med unntak for navn gitt i parentes. Disse har fortsatt ikke fått avklart sitt norske navn og må derfor kun betraktes som beskrivende uttrykk.
Vangafamilien (Vangidae) er ei gruppe med små til mellomstore spurvefugler, som holder til i varme strøk i den gamle verden. Familien omfatter 40 arter (76 taxa), fordelt i fire underfamilier og 21 slekter.
