Yersinia pestis er ein bakterie i familien enterobakteriar. Y. pestis smittar pattedyr og finst særleg hos smågnagarar. Den kan spreie seg til menneske gjennom lopper og gjev pest. Pest har gjeve opphav til store dødstal ved fleire kjente epidemiar i historisk tid (utan medisinsk tilsyn har pest høg letalitet), som til dømes Svartedauden, som tok livet av mellom ein tredel og halvparten av folkesetnaden i Europa. Mellom 1987 og 2001 blei det rapportert 36 876 tilfelle av pest til WHO, av desse døyde 2 847.[2]
Slekta Yersinia er ein Gram-negativ kokkebakterie, og som andre enterobakteriar har den eit gjæringsstoffskifte. Yersinia pestis produserer eit antifagocytisk slim.
Y. pestis blei oppdaga i 1894 av den sveitsisk-franske legen og bakteriologen Alexandre Yersin i samband med ein epidemi i Hong Kong.
Y. pestis er særs sensitiv overfor antibiotika, t.d. streptomycin og kloramfenikol.
Yersinia pestis er ein bakterie i familien enterobakteriar. Y. pestis smittar pattedyr og finst særleg hos smågnagarar. Den kan spreie seg til menneske gjennom lopper og gjev pest. Pest har gjeve opphav til store dødstal ved fleire kjente epidemiar i historisk tid (utan medisinsk tilsyn har pest høg letalitet), som til dømes Svartedauden, som tok livet av mellom ein tredel og halvparten av folkesetnaden i Europa. Mellom 1987 og 2001 blei det rapportert 36 876 tilfelle av pest til WHO, av desse døyde 2 847.
Slekta Yersinia er ein Gram-negativ kokkebakterie, og som andre enterobakteriar har den eit gjæringsstoffskifte. Yersinia pestis produserer eit antifagocytisk slim.
Yersinia pestis er en bakterie som tilhører familien enterobakterier. Den forårsaker byllepest og lungepest. Alle former for bakterien har gitt opphav til store dødstall ved flere kjente epidemier gjennom menneskehetens historie. Uten behandling har sykdommen meget høy dødelighet. Bakterien var opphav til f.eks. svartedauden, som førte til at mellom en tredjedel til halvparten av Europas befolkning døde.
Slekten Yersinia er en gram-negativ stavbakterie, og i likhet med andre enterobakterier har den et gjæringsstoffskifte. Yersinia pestis produserer et antifagocytisk slim. Organismen kan bevege seg når den isoleres, men blir immobil i vertsdyret.
Y. pestis ble oppdaget i 1894 av den sveitsiske/franske legen og bakteriologen Alexandre Yersin fra Pasteurinstituttet. Oppdagelsen ble gjort i forbindelse med en epidemi i Hongkong.
Y. pestis er meget sensitiv overfor antibiotika, f.eks. streptomycin og kloramfenikol.
Yersinia pestis er en bakterie som tilhører familien enterobakterier. Den forårsaker byllepest og lungepest. Alle former for bakterien har gitt opphav til store dødstall ved flere kjente epidemier gjennom menneskehetens historie. Uten behandling har sykdommen meget høy dødelighet. Bakterien var opphav til f.eks. svartedauden, som førte til at mellom en tredjedel til halvparten av Europas befolkning døde.
Slekten Yersinia er en gram-negativ stavbakterie, og i likhet med andre enterobakterier har den et gjæringsstoffskifte. Yersinia pestis produserer et antifagocytisk slim. Organismen kan bevege seg når den isoleres, men blir immobil i vertsdyret.
