noms dans le fil d’Ariane
Echiurider eller echiurer er en gruppe av sjølevende, virvelløse dyr, på tross av manglende segmentering . De er en av tre gruppe som på norsk har blitt kalt pølseormer. Echiurene er en forholdsvis liten gruppe, det er ikke kjent mer enn omkring ca. 150 arter. Noen arter fins i norske farvann, mest kjent er den grønne Bonellia viridis.
Echiurene har hatt en omflakkende tilværelse i systematikken siden de ble oppdaget i 1766. På 1940-tallet ble de gitt sin egen fordi de har en kombinasjon av trekk som ikke likner noen andre dyr: Sekundær kroppshule, usegmentert kropp og med en ikke-inntrekkbar stor sugesnabel.[1] Genetiske undersøkelser viser at de hører hjemme blant leddormene, og det er nå allmenn enighet om at echiurene er en rguppe leddormer som har mistet segmenteringen.[2][3][4][5] De rangeres noen ganger som en egen klasse av leddormer.[6][7]
De aller fleste echiurer lever på grunt vann, på stein- eller sandbunn. Det finnes også dyphavsarter. Det har blitt beskrevet mer enn 230 arter.[8]
Som andre grupper uten harde deler er det lite fossiler etter dem. Det eldste uomtvistelige fossiler er fra øvre karbon. Sporfossiler i form av U-formede tunnelene i gjørme, slik echiurer typisk graver, er kjent som helt tilbake til kambrium.
De har en sekkformet kropp med en langstrakt hodelapp som er bredest ved forenden, og de har en flimmerrenne på undersiden. Etter at de kommer ut av eggene, gjennomgår de et stadium hvor de er frittsvømmende larver.
. PMID 17411434. doi:10.1186/1471-2148-7-57. 
.jpg){kind=small}
Denne zoologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. 
Echiurider eller echiurer er en gruppe av sjølevende, virvelløse dyr, på tross av manglende segmentering . De er en av tre gruppe som på norsk har blitt kalt pølseormer. Echiurene er en forholdsvis liten gruppe, det er ikke kjent mer enn omkring ca. 150 arter. Noen arter fins i norske farvann, mest kjent er den grønne Bonellia viridis.
